Folketall
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Vi vart 19 500 fleire i 3. kvartal
Befolkninga vaks med 19 500 personar i 3. kvartal. Dermed hamna folketalet på 5 533 600 ved slutten av kvartalet. Innvandringar frå Ukraina stod framleis for ein stor del av folkeveksten.
- Sentralisering
Sentralisering er når stadig flere bor og arbeider i byer eller større byregioner, mens stadig færre bor og arbeider på landsbygda. Her finner du tallene som beskriver sentraliseringen i Norge.
- Folkeveksten var 9 700 i 2. kvartal
Folketalet auka med 9 700 personar i 2. kvartal, og har no passert 5 514 000. Dødelegheita var lågare enn i same periode i 2022.
- Folketalet i Noreg er no 5,5 millionar
Folketalet i Noreg passerte 5,5 millionar i 1. kvartal, etter at befolkninga auka med 15 300 personar.
- Rekordmange flytter til Longyearbyen og Ny-Ålesund
I andre halvdel av 2022 opplevde Longyearbyen og Ny-Ålesund rekordhøy innflytning, mens antallet bosatte i de russiske bosettingene gikk ned.
- Høgaste folkevekst sidan 2012
Ved inngangen til 2023 var folketalet i Noreg 5 489 000 personar. Folkeveksten enda på 63 700 i 2022, og har ikkje vore høgare sidan 2012.
- De 10 største byene, tettstedene og kommunene i Norge
Vi har mange byer i Norge, men i norsk offisiell statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder og i kommuner. Her finner du en oversikt over de 10 stedene hvor det bodde flest folk i Norge i 2022. Du kan også se hvilke byer eller tettsteder som har vokst raskest i befolkningstall de siste 20 årene.
- Innvandring frå Ukraina gav høg folkevekst i 3. kvartal
Etter ein folkevekst på 19 700 vart folketalet 5 475 000 ved utgangen av 3. kvartal. 10 200 innvandra ukrainske statsborgarar bidrog til veksten. Oppgangen kom trass i fleire døde og færre fødde enn i same kvartal dei føregåande åra.
- Mange flyttinger høsten 2021
Aldri før har så mange flyttet til og fra Svalbard i løpet av et halvår. Andelen utenlandske statsborgere har imidlertid stabilisert seg.
- Innvandring frå Ukraina gav uvanleg stor folkeauke i 2. kvartal
Folketalet i Noreg auka med 20 000 personar i 2. kvartal. Mykje av auken skuldast innvandringar frå Ukraina. Samstundes var tala på fødde det lågaste i eit 2. kvartal SSB har målt i statistikken si historie.
- Stort fall i talet på fødslar igjen etter fjorårets oppgang
Folketalet auka med 10 300 personar i 1. kvartal, og er no 5 435 500. Fjorårets auke i fruktbarheita kan vere forbi, etter at ho sokk til eit enda lågare nivå enn i åra før 2021.
- Folkevekst på 33 900 personar i 2021
Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.
- Samisk statistikk 2022
Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.
- Færre bor i samiske områder
Etter seks år med stabile folketall snudde trenden i 2017. De tre påfølgende årene har befolkningen i samiske områder falt med omtrent 500 personer, eller cirka 1 prosent, per år.
- Foreløpige tall på 250m-ruter
Grunnet betydelige endringer i håndtering av konfidensialitet knyttet til befolkningsstatistikk på rutenett jobbes det med nye metoder. Denne artikkelen beskriver problemstillingen og de foreløpige tallene.
- Fleire fødde bidrog til folkevekst i 3. kvartal
Befolkninga vaks med 13 000 personar i 3. kvartal. Dermed var folketalet 5 415 200 ved utgangen av kvartalet. 1 100 fleire fødslar enn i same periode i fjor bidrog til veksten.
- Samisk statistikk 2020
Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker utvalgte tematiske områder. Den inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.
- Lavere befolkningsnedgang utenfor tettstedene i 2020
Mindre innvandring har gitt lavere vekst i Norges folketall de siste årene. Med korona sank innvandringen ytterligere i 2020. Siden folk flest bor i tettsteder, sank veksten også i tettstedene. Utenfor tettstedene ble imidlertid nedgangen i folketallet mindre i 2020 enn årene før.
- Rekordmange innbyggere
Aldri før har det vært flere innbyggere i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og norske statsborgere står for nesten hele veksten.
- Dette er Norge 2021
Blir vi flere eller færre i Norge, går vi fortsatt på kino og jobber det flest i offentlig sektor? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».
- Nå er vi over 5,4 millionar
Befolkninga auka med nesten 3 400 personar i 2. kvartal. Det var nok til at vi passerte 5,4 millionar innbyggjarar. Samstundes var det fleire fødte enn i same kvartal året før.
- Overraskende økning i fruktbarheten
I helsekriser og økonomisk usikre tider pleier fødselstallene å synke. Så langt viser tallene at det motsatte har skjedd i Norge. Hvis utviklingen fortsetter kan den fallende fruktbarhetstrenden snu i 2021.
- Folkevekst på 7 400 personar i 1. kvartal
Ved utgangen av mars var folketalet i Noreg på 5 398 804 personar. Fleire fødslar, lågare dødelegheit og framleis låg innvandring prega utviklinga. Samstundes flyttar rekordmange ut av Oslo.
- Slik ser befolkningen i Norge ut
Befolkningspyramiden gir et bilde av en befolkning ut i fra alder og kjønn. Ved å sammenlikne befolkningspyramider over tid kan man se hvordan en befolkning har endret seg ved å for eksempel få færre barn eller leve lenger. I Norge kan man følge befolkningen fra 1846 frem til i dag.
- Sentralitetsindeksen
Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Her beskrives en oppdatering av indeksen for 2020-kommunene.
- Norges 100 mest folkerike kommuner
Det er 356 kommuner i Norge etter den nye kommunereformen. Fire av fem personer bor i de 100 mest folkerike kommunene. Her har vi rangert de 100 største kommunene etter folkemengde.
- Befolkningens historie fortalt gjennom en eneste tabell
Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet er en historisk gjennomgang av Norges befolkning sett gjennom en befolkningstabell. Med utgangspunkt i en enkelt, men omfangsrik tabell, gjør forfatter Espen Søbye reisen gjennom Norges historie. Han vil gi et oversiktsbilde av den norske befolkningen gjennom tidene.
- Urbefolkningen i tall - samisk statistikk
Samene har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er. I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet. Samisk statistikk dekker disse utvalgte områdene.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet folketall.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet folke- og boligtellinger.
