102718_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobhusinnt/hvert-10-aar
102718
Arbeidsinntekt viktigst for to av tre
statistikk
2013-06-13T10:00:00.000Z
Befolkning;Inntekt og forbruk
no
fobhusinnt, Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt), hovedinntektskilde, arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjoner og andre overføringer, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn)Folke- og boligtellinger, Inntekt og formue , Inntekt og forbruk, Befolkning
true

Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt (opphørt)2011

Innhold

Publisert:

Denne siden oppdateres ikke etter folketellingen i 2011. En del av tallene oppdateres fortløpende på andre sider. Se også historisk statistikk, norske folketellinger.

Arbeidsinntekt viktigst for to av tre

I aldergruppen 19-66 år var arbeid den viktigste inntektskilden for 69 prosent av befolkningen. Dette gjaldt for 73 prosent av mennene og 64 prosent av kvinnene, viser tall fra folke- og boligtellingen 2011.

Personer 19 år og over etter hovedinntektskilde og alder. 2011. Prosent1
Alder
19 år eller eldre19-24 år25-66 år67 år eller eldre
1Som økonomisk avhengige regnes personer med samlet inntekt på mindre enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av året.
Arbeidsinntekt57,550,971,43,0
Kapitalinntekt0,80,20,80,9
Pensjoner28,44,716,294,2
Andre overføringer4,64,35,70,1
Studielån og -stipend1,813,30,50,0
Økonomisk avhengige6,826,45,31,2
Uoppgitt0,20,10,10,6

Ser vi på hele befolkningen var det 44 prosent som hadde arbeid som viktigste inntektskilde. I alt 22 prosent av befolkningen hadde pensjoner fra folketrygden og andre pensjonsordninger som viktigste inntektskilde, mens 4 prosent hadde sin hovedinntekt fra ulike stønader, det vil si andre overføringer enn pensjoner. Om lag 1 prosent hadde studielån og -stipend som hovedinntektskilde, mens under 1 prosent hadde kapitalinntekter som viktigste inntektskilde.

I alt 29 prosent var det vi kaller økonomisk avhengige. Dette innebærer at de hadde en samlet årsinntekt på under 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (1,5 G), noe som tilsvarte om lag 117 000 kroner i 2011. Over 80 prosent av disse var barn og unge under 18 år.

Eldre lever av pensjoner – barn og unge blir forsørget

Hovedinntektskilden avhenger i stor grad av alder og livsfase. 97 prosent i aldersgruppen 75 år og eldre hadde pensjoner som sin hovedinntekt i 2011. Også i aldersgruppen 67-74 år var pensjoner den viktigste inntektskilde for 9 av 10. Så godt som alle som var 18 år eller yngre ble forsørget.

Arbeid viktigst for halvparten av de unge

Også for personer i yrkesaktiv alder, her innebærer dette de i alderen 19-66 år, var det store forskjeller mellom aldersgruppene. Blant de yngste, 19-24 år, hadde om lag halvparten arbeidsinntekt som viktigste kilde. Andelen var noe høyere for menn enn for kvinner. Om lag 1 av 4 var økonomisk avhengige, mens 13 prosent hadde studielån og -stipend som hovedinntektskilde. Her var andelen høyere for kvinner enn for menn. Det er grunn til å tro at mange av de som ble regnet som økonomisk avhengige også mottok studielån, men uten at samlet inntekt kom opp i 1,5 G.

Blant unge voksne er det flere menn enn kvinner med arbeidsinntekt

I aldersgruppen 25-39 år hadde 3 av 4 arbeid som viktigste inntektskilde, men her var forskjellen mellom menn og kvinner stor. Blant menn hadde 81 prosent arbeid som hovedinntektskilde, mens 66 prosent kvinner hadde det samme. Blant kvinner i denne aldergruppen hadde så mye som 14 prosent ulike stønader som hovedinntektskilde. For menn var det tilsvarende tallet 5 prosent.

Middelaldrende arbeider, men andelen med pensjoner øker med alderen

Aldersgruppen 40-54 år hadde den høyeste andelen personer med arbeid som viktigste inntektskilde, og den samlede andelen var på 78 prosent. Her var forskjellen mellom menn og kvinner betydelig mindre enn for unge voksne, henholdsvis 81 prosent for menn og 75 prosent for kvinner. I aldersgruppen 40-54 år hadde 13 prosent pensjoner som hovedinntektskilde.

For personer mellom 55 og 66 år hadde andelen med arbeid som hovedinntektskilde sunket til 58 prosent, mens om lag 1 av 3 hadde pensjoner som viktigste kilde til inntekt. Andelen med arbeidsinntekt var noe større blant menn enn blant kvinner, mens det var omvendt for de som hadde pensjoner som hovedinntektskilde.

Stor forskjell på småbarnsmødre og småbarnsfedre

Hva slags husholdning vi bor i gjenspeiler langt på vei den livsfasen vi er i. Blant personer som var 19 år eller eldre, og som tilhørte husholdningstypen par med små barn (0-5 år), hadde 3 av 4 arbeid som hovedinntektskilde. Men det var stor forskjell mellom menn og kvinner. Mens det for 9 av 10 menn var arbeidsinntekt som var viktigst, gjaldt dette bare for 6 av 10 kvinner. For 24 prosent av kvinnene var andre overføringer viktigste inntektskilde. Her vil stønadstyper som barnetrygd og kontantstøtte være viktige inntektskomponenter. Dessuten var 9 prosent av småbarnsmødrene som lever i par økonomisk avhengige. Når barna blir eldre blir også forskjellene mellom kjønnene betydelig mindre. For par med store barn (6-17 år) var andelen med arbeid som hovedinntektskilde 83 prosent for menn og 77 prosent for kvinner.

Under halvparten av enslige foreldre lever av arbeid

Blant enslige foreldre med små barn hadde under halvparten arbeid som viktigste inntektskilde. Også her var det store kjønnsforskjeller. 7 av 10 enslige fedre hadde arbeid som hovedinntektskilde mot 4 av 10 enslige mødre. Blant enslige mødre med små barn hadde over halvparten pensjoner eller andre overføringer som viktigste inntektskilde. Også for denne gruppen blir forskjellene mellom menn og kvinner mindre når barna blir eldre. Blant enslige fedre med store barn hadde 73 prosent arbeid som hovedinntektskilde, mens tallet for enslige mødre var 68 prosent.

Ikke uvanlig å kombinere flere aktiviteter og inntektskilder

Når personer grupperes etter aktivitetsstatus i tellingsuka, vil alle som har minst én times inntektsgivende arbeid bli regnet som sysselsatte. Blant personer som er 19 år og eldre hadde om lag 85 prosent av de sysselsatte i tellingsuka også arbeid som hovedinntektskilde i tellingsåret. 6 prosent hadde pensjoner som viktigste inntekstkilde, mens 4 prosent hadde andre stønader. I alt 3 prosent var økonomisk avhengige. Dette viser at en del av de som var sysselsatte i tellingsuka ikke jobbet hele året, eller at de kombinerte ulike inntektskilder og at arbeid ikke var den viktigste på årsbasis.

Hovedinntektskilde og annen inntektsstatistikkÅpne og lesLukk

Opplysningene om den enkelte persons hovedinntektskilde er et supplement til tabellene som viser aktivitetsstatus i tellingsuka i november. SSB publiserer også årlig inntektsstatistikk for husholdninger. I denne statistikken presenteres inntektsmål som levekårsindikatorer, og det som måles er de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer den generelle inntektsutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper. Statistikken gir ikke tall for viktigste inntektskilde for personer og har ikke mulighet til å sammenlikne med aktivitetsstatus slik folke- og boligtellingen gjør.

HusholdningstypeÅpne og lesLukk

Inntektstabellene i folke- og boligtellingen har fordeling etter husholdningstype, og det samme har inntektsstatistikken for husholdninger. Det benyttes i utgangspunktet samme datagrunnlag, men i inntektsstatistikken blir blant annet ugifte studenter, som er registrert bosatt hos foreldrene, regnet som bosatte i studiekommunen dersom avstanden fra foreldrehjemmet til studiestedet er lang. Sammen med enkelte andre justeringer, hovedsakelig for bosatte på institusjoner, fører dette til at inntektsstatistikken viser flere aleneboende og par uten barn, og færre enfamiliehusholdninger med voksne barn, enn folketellingen.