Regionale befolkningsframskrivinger

Oppdatert: 18. august 2020

Neste oppdatering: 5. juli 2022

Kommuner med vekst i befolkningen (hovedalternativet)
Kommuner med vekst i befolkningen (hovedalternativet)
2020 - 2050
216
Befolkningen i fylkene, registrert og fremskrevet (hovedalternativet)
Befolkningen i fylkene, registrert og fremskrevet (hovedalternativet)
20202050Endring i prosentEndring i antall personer
Viken1 241 1651 469 48218,4228 317
Oslo693 494800 54015,4107 046
Rogaland479 892539 83712,559 945
Agder307 231342 32811,435 097
Trøndelag - Trööndelage468 702516 57210,247 870
Vestfold og Telemark419 396456 6178,937 221
Vestland636 531692 0338,755 502
Møre og Romsdal265 238277 4454,612 207
Innlandet371 385388 3944,617 009
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku243 311251 4893,48 178
Nordland241 235237 418-1,6-3 817
Antall kommuner med vekst fra 2020-2050.216..
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Regionale befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen i Norges kommuner utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting, innvandring og utvandring. Les om resultater, metoder og forutsetninger i rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050.

Befolkningsframskrivingen er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og -sammensetning. Utgangspunktet er ofte, slik som i SSBs framskrivinger, ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.

For å vise at befolkningsutviklingen er usikker lages ofte framskrivinger i ulike alternativer. Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som betegnes som den mest trolige utviklingen gitt situasjonen ved framskrivingstidspunktet.

Begrepene og variablene som brukes i befolkningsframskrivingene er nærmere definert i befolkningsstatistikken og i rapporten om befolkningsframskrivingene.

Ikke relevant

Navn: Regionale befolkningsframskrivinger

Emne: Befolkning

5. juli 2022

Forskningsavdelingen, Gruppe for offentlig økonomi og befolkningsmodeller

Det laveste regionale nivået for beregning og publisering er kommune.

Befolkningsframskrivingene publiseres hvert annet år.

Ikke relevant

I framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og flyttinger fra SSBs befolkningsstatistikksystem, som bygger på data fra Det sentrale folkeregisteret. Resultatene fra framskrivingene lagres i Statistikkbanken og i egne filer.

Befolkningsframskrivingene skal legge grunnlag for planlegging og debatt rundt befolkningsspørsmål i Norge.

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger.

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, regionalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig.

Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant
Ikke relevant

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene lages det først forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Deretter framskrives befolkningen ved hjelp av kohort-komponent-modellen BEFREG. Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene.

Befolkningsframskrivingenes primære datakilde er SSBs befolkningsstatistikk. Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn og bosted per 1. januar samt tall for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger, innvandringer og utvandringer.

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp av hele populasjonen.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene.

Se rapporten om befolkningsframskrivingene.

Ikke relevant
Ikke relevant

På grunn av endringer i metodikk og regionale inndelinger er de ulike publikasjonene av regionale framskrivingene ikke direkte sammenlignbare.

Det er tre overordnede kilder til usikkerhet i befolkningsframskrivingene: demografiske forutsetninger, modellspesifikasjon og offisiell statistikk.

Den største usikkerheten er knyttet til de demografiske forutsetningene om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Framtidig inn- og utvandring er meget usikker, men også fruktbarheten, dødeligheten og flytteatferden kan ende opp svært forskjellig fra det som er forutsatt.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Det gjelder også modellene som brukes i befolkningsframskrivingene.

I tillegg kan det være feil i befolkningsstatistikken som utgjør grunnlaget for framskrivingene. Men i Norge er slike feil vanligvis beskjedne, og de spiller en relativt liten rolle for framskrivingene.

På grunn av disse kildene til usikkerhet vil det bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall.

Befolkningsframskrivingene blir ikke revidert, men erstattet med nye ved ny publisering.

Kontakt

Henvendelser om regionale framskrivinger

regfram@ssb.no

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42