Tettsteders befolkning og areal

Navn: Tettsteders befolkning og areal
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Statistikken gir i tillegg til tall for det enkelte tettsted også tall for antall bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk fordelt på grunnkrets og kommune.

Årlig

Ingen.

Tettstedsnummer, tettstedsnavn, kode for tett/spredt, kode for tettstedsstørrelse og tettstedsareal blir lagret på individfilen over bosatte i Norge per 1. januar hvert år.

En fil med påført tett/spredt-kode for alle adresser ble tidligere overført til Kartverket for innlasting i GAB/Matrikkelen. Ved innføring av Matrikkelen tok man i Kartverket i bruk de digitale tettstedsgrensene (tettstedspolygonene) for å påføre tett-kode (tettstedsnummer og tettstedsnavn) på adressene i Matrikkelen. Kartverket tar en overlay mellom adressepunkt og tettstedsflatene.

Tettsted er en regional avgrensning som kan være med på å beskrive urbaniseringen i Norge. Skillet mellom bosettingsformene tettbygd og spredtbygd strøk brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Tettsted er en viss erstatning for et manglende statistisk bybegrep.

Begrepet tettsteder er brukt i SSB siden folketellingen i 1960. Med enkelte modifikasjoner er den definisjonen som da ble laget nyttet ved alle tellingene fra 1960.

I 2013 ble metoden lagt om for å kunne ta i bruk nye og mer detaljerte kartgrunnlag som da var blitt tilgjengelige. Tettstedsdefinisjonen lå imidlertid fast, og hovedtrekkene i metoden var de samme som tidligere, men med de nye datagrunnlagene kunne tettstedsgrensene tilpasses bedre til grensene for faktisk bebygde og opparbeidede arealer. Med metoden fra 1999 ble det dannet en randsone omkring tettstedene som i praksis ofte var ubebygd, og som kunne utgjøre et betydelig areal, særlig for små tettsteder. Metoden fra 2013 fanger opp bebygde og bosatte arealer mer effektivt, noe som gjenspeiles i nedgang i tettstedsareal, og økning i antall bosatte. Ved innføring av ny metode økte befolkningstettheten med 16 prosent. Det er forklart mer om dette bruddet i tidsserien i avsnittet «sammenlignbarhet over tid og sted»

Fra 1960 til 2001 er det blitt utarbeidet befolkningsstatistikk for tettsteder i forbindelse med folke- og boligtelling hvert tiende år.

Bosettingskart ble laget i samarbeid med Kartverket i 1960, 1970 og 1980.

Fra og med 1990 er statistikken utarbeidet pr. 1. januar hvert år. På www.ssb.no/geodata er det publisert tettstedsstatistikk siden 1999, og digitale tettstedsgrenser ligger her tilgjengelig for fri nedlasting fra og med årgang 2003 Befolkning og areal i tettsteder.

I tillegg publiseres tettsteder som en karttjeneste på i SSBs kartportal, og som nedlastbare kartdata i Geonorge.

Statistikken brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Eksterne brukere er derfor særlig planleggingsetater og forskningsmiljøer. Opplysninger om bosettingsformene tett og spredt benyttes i mange av SSB sine statistikker og undersøkelser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

De internasjonale anbefalingene og definisjonene harmonerer bra med den norske definisjonen. Den viktigste forskjellen er avstandskriteriet mellom hus som i de internasjonale anbefalinger er satt til 200 meter, mens den norske har 50 meter som normalkriterium. I den nordiske definisjonen tillates skjønnsmessige avvik fra 200 meter grensen (både større og mindre maksimalavstand). Den norske definisjonen åpner for å øke fra 50 meter grensen skjønnsmessig i enkelttilfeller (Rapporter 1999/29).

I tillegg til befolkningsstatistikk for tettsteder, blir det også publisert arealstatistikk for tettstedene Arealbruk i tettsteder.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen.

Populasjonen er personer registrert bosatt i Norge. Observasjonsenheten er person.

Bygningspunkt fra Matrikkelen, bygningsomriss fra FKB, adressepunkt fra Matrikkelen med opplysninger om antall bosatte fra Det sentrale folkeregisteret. SSBs arealbrukskart, som igjen er sammensatt av en rekke kartgrunnlag, hovedsakelig fra FKB, N50 og Matrikkelen. Havflater basert på primærdata kystkontur fra Kartverket.Datakildene er Det sentrale folkeregister og Matrikkelen i Kartverket. Matrikkelen inneholder opplysninger om grunneiendommer, adresser og bygninger.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall personer med egenskapene tett og spredt.

Ingen.

Dersom tre eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og at dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket.

Siden 1960 har det vært visse endringer i definisjonen av tettsteder.

I perioden 1990 til 1998 har det blitt utarbeidet årlig tettstedsstatistikk som bygger på kommunenes egne registreringer i GAB-registeret/Matrikkelen.

For hvert år siden 1999 (med unntak av 2001 og 2010) har SSB foretatt en automatisk avgrensing av tettstedene. Ved hjelp av numerisk adresse, adresse-/bygningskoordinat og et geografisk informasjonssystem (GIS), blir bygninger og tilhørende befolkning gruppert sammen til tettsteder. Denne metoden å avgrense tettsteder på har sin styrke i at tettstedsgrenser bygger på strengt objektive kriterier, noe som gjør det mulig å sammenlikne statistikk over tid og mellom tettsteder.

Kvaliteten på statistikken vil til enhver tid være avhengig av hvor fullstendig og nøyaktig stedfestingen i registrene er.

Fra og med tettstedsstatistikken 2013 er det tatt i bruk en ny metode for tettstedsavgrensing. Metoden bruker SSB sin arealbruksavgrensing som viktigste datakilde. Den nye metoden vil gi en mer nøyaktig avgrensing, der yttergrensene til tettstedene i stor grad vil følge grensene til veier og bebygde elementer, f.eks. tomtegrenser. Endringen fører til at vi slipper den ubebygde randsonen omkring tettstedene. Det blir bufret på grunnlag av bygningenes grunnriss og ikke punkt som tidligere. Korrigering av feil i bufferavstand for enkelte bygningstyper har medført endringer i tettstedsgrensene. Metoden er dokumentert i et eget notat.

Selv om tettstedsdefinisjonen er den samme, vil den nye avgrensingsmetoden få konsekvenser for befolkningsstatistikk for tettsteder. Tall fra gammel og ny metode kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Feilkildene og usikkerheten i statistikken er først og fremst knyttet til registrene som brukes. Ved en kobling mellom Det sentrale folkeregister og Matrikkelen skal hver person få påført koordinat til bosted. Man er derfor avhengig av at koblingsnøkkelen (numeriske adresse) er lik i de to registrene. Selve utfyllingsgraden og kvaliteten på koordinatene i Matrikkelen er naturligvis også avgjørende.

For personer som etter koblingen mangler koordinat, søkes det i Matrikkelen etter andre kilder, som koordinat til bygning eller grunneiendom. Usikkerheten ved disse koordinatene er større enn der koordinatene blir påført direkte fra adresseregisteret.

Ingen.