Samiske forhold

Oppdatert: 6. februar 2018

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Befolkningsendring i STN-området

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

En samlet og løpende oversikt over offisiell statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold. Statistikken er i hovedsak geografisk basert og omhandler et utvalg kommuner og delkommuner som etter gitte kriterier er definert som samiske bosettingsområder.

STN-området, virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (se pkt. 3.1).

Per 2015 omfatter det geografiske virkeområdet følgende kommuner og delkommuneområder/grunnkretser:

2011 Kautokeino, hele kommunen

2012 Alta, følgende grunnkretser:

0101 Stjernøy

0102 Seiland

0103 Lille Lerresfjord

0104 Store Lerresfjord

0105 Komagfjord

0106 Korsfjord

0107 Nyvoll

0108 Storekorsnes

0110 Kongshus

0201 Isnestoften

0202 Tappeluft/Riverbukt

0203 Langfjordbotn

0204 Talvik

0205 Vasbotnelv

2014 Loppa, hele kommunen

2017 Kvalsund, hele kommunen

2018 Måsøy, følgende grunnkretser:

0119 Snefjorden

0120 Litlefjord

0121 Slåtten

0122 Gunnarnes

0123 Tufjord

0124 Ingøy

2019 Nordkapp, følgende grunnkretser:

0113 Vestersida-Botnområdet

0114 Nordvågnesområdet

0115 Kjelvik-Helnesområdet

0117 Skuotanjargga

0118 Mannskarvik-Repvåg

0119 Sværholthalvøya

0201 Gjesvær

0202 Knivskjellodden

0203 Tufjorden

0204 Magerøystua

0205 Finnvik

0206 Vannfjordnæringen

2020 Porsanger, hele kommunen

2021 Karasjok, hele kommunen

2022 Lebesby, følgende grunnkretser:

0103 Dyfjord

0104 Kifjord/Normanset/Mårøyfjord

0105 Torskefjord/Bekkarfjord

0106 Lebesby

0107 Ifjord

0108 Friarfjord/Adamsfjord

0109 Laksefjordbotn/Kunes

0110 Veidnesklubben/Godviknes

0111 Vadasbaksæibos

0112 Gappatvarri

0113 Eretoaivit

0114 Vuonjalrassa

2023 Gamvik, hele kommunen

2025 Tana, hele kommunen

2027 Nesseby, hele kommunen

2030 Sør-Varanger, følgende grunnkretser:

0101 Bugøynes

0102 Bugøyfjord

0103 Spurvnes/Skogerøya

0104 Neiden

0402 Jakobsnes

0403 Ropelv

0404 Jarfjord

0405 Grense Jakobselv

0503 Svanvik

0504 Melkefoss/Skrotnes

0505 Øvre Pasvik

1902 Tromsø, følgende grunnkretser:

3301 Jøvik

3302 Olderbakken

3303 Lakselvbukt

3304 Lakselvdalen

3305 Sjøvassbotn

3306 Stordal

3307 Sjursnes

3308 Reiervik

3309 Breivika

3310 Ullsfjordmoane

1913 Skånland, hele kommunen

1919 Gratangen, hele kommunen

1920 Lavangen, hele kommunen

1923 Salangen, hele kommunen

1925 Sørreisa, følgende grunnkretser:

0101 Gumpedal

0102 Øvre Bakkejord

0103 Skøelvdal

0104 Smørsgård

0201 Storlia/Rabbås

0207 Reinelv

0208 Andsvatn

1933 Balsfjord, hele kommunen

1936 Karlsøy, hele kommunen

1938 Lyngen, hele kommunen

1939 Storfjord, hele kommunen

1940 Kåfjord, hele kommunen

1941 Skjervøy, hele kommunen

1942 Nordreisa, hele kommunen

1943 Kvænangen, hele kommunen

1805 Narvik, følgende grunnkretser:

[0101 Veggen - overført til Evenes i 1999]

0102 Herjangen

0109 Vassdal

0110 Elvegården

0111 Kvandal

1849 Hamarøy, følgende grunnkretser

0116 Innhavet

0117 Veggfjell

0118 Sagvatnan

0119 Grensefjellene

1850 Tysfjord, hele kommunen

1853 Evenes, følgende grunnkretser

0109 Evenesmark

0110 Myrnes

0111 Osmark

0114 Lenvik/Lenvikmark

0117 Veggen [overført fra Narvik i 1999]

I tillegg inngår den samiske befolkningen på Senja og i resten av Lenvik kommune, den samiske befolkningen i sørsameområdet og bygda Sarnes i Nordkapp i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Disse områdene er imidlertid ikke med i statistikkgrunnlaget fordi den geografisk baserte statistikken omfatter kun den delen av STNs virkeområde hvor hele befolkningen er målgruppe for virkemidlene. I disse områdene er virkemidlene reservert for den samiske befolkningen og den samiske bosettingen der antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke oppfattes som samiske lokalsamfunn.

Regionale inndelinger

En del tall i samisk statistikk er for små til å publiseres på kommunenivå. Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det derfor konstruert en regionalisert inndeling av STN-områder og Øvrige områder per fylke. Inndelingen framgår av oversikten under. Kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over Øvrige områder.

Øst-Finnmark, STN

2022 Lebesby, STN

2023 Gamvik

2027 Nesseby

2030 Sør-Varanger, STN

Øst-Finnmark, Øvrige områder

2002 Vardø

2003 Vadsø

2022 Lebesby*

2024 Berlevåg

2028 Båtsfjord

2030 Sør-Varanger*

Indre Finnmark, STN

2011 Kautokeino

2020 Porsanger

2021 Karasjok

2025 Tana

Vest-Finnmark, STN

2012 Alta, STN

2014 Loppa

2017 Kvalsund

2018 Måsøy, STN

2019 Nordkapp, STN

Vest-Finnmark, Øvrige områder

2004 Hammerfest

2012 Alta*

2015 Hasvik

2018 Måsøy*

2019 Nordkapp*

Nord-Troms, STN

1936 Karlsøy

1938 Lyngen

1939 Storfjord

1940 Kåfjord

1941 Skjervøy

1942 Nordreisa

1943 Kvænangen

Sør-/Midt-Troms, STN

1902 Tromsø, STN

1913 Skånland

1919 Gratangen

1920 Lavangen

1923 Salangen

1925 Sørreisa, STN

1933 Balsfjord

Sør-/Midt-Troms, Øvrige områder

1901 Harstad

1902 Tromsø*

1911 Kvæfjord

1915 Bjarkøy

1917 Ibestad

1922 Bardu

1924 Målselv

1925 Sørreisa*

1926 Dyrøy

1927 Tranøy

1928 Torsken

1929 Berg

1931 Lenvik

Nordre Nordland, STN

1805 Narvik, STN

1849 Hamarøy, STN

1850 Tysfjord

1853 Evenes, STN

Nordre Nordland, Øvrige områder

1804 Bodø

1805 Narvik*

1837 Meløy

1838 Gildeskål

1839 Beiarn

1840 Saltdal

1841 Fauske

1845 Sørfold

1848 Steigen

1849 Hamarøy*

1851 Lødingen

1852 Tjeldsund

1853 Evenes*

1854 Ballangen

1856 Røst

1857 Værøy

1859 Flakstad

1860 Vestvågøy

1865 Vågan

1866 Hadsel

1867 Bø

1868 Øksnes

1870 Sortland

1871 Andøy

1874 Moskenes

Valgkretser

Nedenfor gjengis en oversikt over hvilke kommuner og/eller fylker som hver av de syv valgkretsene omfatter. I oppsettet er alle kommuner som helt eller delvis inngår i STN-området, markert med kursiv. De kommunene som bare delvis er med i området, er i tillegg merket med *. For de fem kretsene som omfatter STN-kommuner, er det også tatt med i parentes hvor mange av valgkretsens kommuner dette gjelder.

1. Østre valgkrets: Sør-Varanger*, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby* og Gamvik i Finnmark fylke (5 av 9)

2. Ávjovári valgkrets: Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke (3 av 3)

3. Nordre valgkrets: Nordkapp*, Måsøy*, Kvalsund, Hammerfest, Alta*, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke (6 av 10)

4. Gáisi valgkrets: Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø*, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa* i Troms fylke (5 av 13)

5. Vesthavet valgkrets: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [inkluderer Evenes*, Tysfjord, Hamarøy*, Narvik*] (7 av 38)

6. Sørsamisk valgkrets: Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke

7. Sør-Norge valgkrets: De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo.

Ikke relevant

Navn: Samiske forhold

Emne: Befolkning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for befolkningsstatistikk.

Norge nord for Saltfjellet/STN-området samlet/regionaliserte STN-områder per fylke/de ulike kommunene og kommunedelområdene innenfor STN-området/valgkretser.

Annenhvert år.

Ingen

Ikke relevant

Det har lenge vært behov for statistikk som kan belyse samiske forhold i Norge. Det var bakgrunnen for at prosjektet 'Samiskrelatert statistikk i Norge - innhold, organisering og drift' startet opp i 2003. Prosjektet var et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole). Prosjektets oppdragsgiver var Sametinget i Norge. Som et resultat av dette arbeidet ble den første offisielle samiske statistikken publisert i 2006.

Sametinget, offentlig forvaltning på alle nivåer, samiske organisasjoner, media, forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Ikke relevant

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ikke relevant

Siden det mangler en samlet registrering av samebefolkningen, er det vanskelig å lage statistikk om samene som gruppe. Statistikken er derfor geografisk basert. Som utgangspunkt benyttes det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Samisk utviklingsfond (SUF). Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den samiske befolkningen sør for Saltfjellet er derfor ikke med i den geografisk baserte statistikken. Samisk bosetting i sør er så vidt spredt at få områder oppfattes som samiske lokalsamfunn, noe som gjør at samisk statistikk der gir liten mening.

Statistikken inneholder emner med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Emner i statistikken er sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Statistikken bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Ikke relevant
Ikke relevant

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Geografiske tidsserier på grunnkretsnivå begrenser seg bakover til 1990 da det ble vanlig å produsere statistikk på dette nivået.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Et resultat av å ha den geografiske inndelingen som statistikkgrunnlag er at statistikken inkluderer personer innenfor STN-området som ikke anser seg som same, mens samer utenfor STN-området ikke er med.

Ikke relevant

Kontakt

Christian Sørlien Molstad

christian.molstad@ssb.no

40 81 14 77

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42