Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltall
5,4 %
tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2 desember 2018
Innenlandsk lånegjeld (K2) | ||||
---|---|---|---|---|
Publikum | Husholdninger mv. | Ikke-finansielle foretak | Kommuneforvaltningen | |
Juni 2018 | 5,9 | 5,8 | 6,3 | 5,4 |
Juli 2018 | 5,8 | 5,8 | 6,2 | 5,0 |
August 2018 | 5,9 | 5,8 | 6,6 | 4,8 |
September 2018 | 5,5 | 5,8 | 5,1 | 4,8 |
Oktober 2018 | 5,7 | 5,7 | 5,9 | 4,7 |
November 2018 | 5,6 | 5,5 | 5,8 | 5,3 |
Desember 2018 | 5,4 | 5,5 | 5,1 | 6,3 |
Samlet lånegjeld (K3) | ||||
Publikum | Fastlands-Norge | Fastlands-Norge, ikke-finansielle foretak | Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | |
2. kvartal 2018 | 2,2 | 4,0 | 1,1 | -12,5 |
3. kvartal 2018 | 1,8 | 3,6 | 0,1 | -13,5 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
K2, innenlandsk gjeld til publikum
Ujusterte tall | Sesongjusterte tall | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Millioner kroner | Prosent | Millioner kroner | Prosent | |||
Beholdninger | Transaksjoner siste 12 måneder | Tolvmåneders- vekst | Beholdninger | Transaksjoner siste måned | Måneds- vekst2 | |
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner. | ||||||
2Omregnet til årlig rate. | ||||||
Desember 2017 | 5 469 064 | 330 321 | 6,4 | 5 471 671 | 40 199 | 9,2 |
Januar 2018 | 5 434 425 | 318 066 | 6,2 | 5 440 726 | 22 906 | 5,2 |
Februar 2018 | 5 463 797 | 323 667 | 6,3 | 5 474 298 | 30 587 | 7,0 |
Mars 2018 | 5 487 692 | 326 513 | 6,3 | 5 496 820 | 23 995 | 5,4 |
April 2018 | 5 522 142 | 334 097 | 6,4 | 5 531 097 | 31 533 | 7,1 |
Mai 2018 | 5 553 858 | 323 023 | 6,2 | 5 546 542 | 13 913 | 3,1 |
Juni 2018 | 5 587 048 | 313 992 | 5,9 | 5 571 065 | 25 411 | 5,6 |
Juli 2018 | 5 594 154 | 308 807 | 5,8 | 5 590 626 | 19 517 | 4,3 |
August 2018 | 5 623 028 | 313 776 | 5,9 | 5 627 784 | 32 388 | 7,2 |
September 2018 | 5 633 044 | 293 616 | 5,5 | 5 632 036 | 8 803 | 1,9 |
Oktober 2018 | 5 670 846 | 304 611 | 5,7 | 5 663 817 | 30 936 | 6,8 |
November 2018 | 5 697 854 | 300 767 | 5,6 | 5 689 615 | 21 686 | 4,7 |
Desember 2018 | 5 723 506 | 294 052 | 5,4 | 5 726 291 | 32 555 | 7,1 |
Tabell 2
K2 fordelt på låntakersektorer
Beholdninger. Millioner kroner | Transaksjoner siste 12 måneder. Millioner kroner | Tolvmånedersvekst. Prosent | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kommune- forvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | Kommune- forvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | Kommune- forvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | |
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner. | |||||||||
Desember 2017 | 481 564 | 1 723 660 | 3 263 840 | 24 238 | 108 666 | 197 418 | 5,3 | 6,7 | 6,4 |
Januar 2018 | 485 804 | 1 667 285 | 3 281 337 | 23 435 | 104 843 | 189 788 | 5,1 | 6,7 | 6,1 |
Februar 2018 | 486 632 | 1 688 212 | 3 288 953 | 20 272 | 117 789 | 185 605 | 4,3 | 7,5 | 6,0 |
Mars 2018 | 488 760 | 1 694 606 | 3 304 327 | 21 581 | 119 421 | 185 511 | 4,6 | 7,5 | 5,9 |
April 2018 | 492 853 | 1 709 896 | 3 319 393 | 23 124 | 124 888 | 186 084 | 4,9 | 7,8 | 5,9 |
Mai 2018 | 495 610 | 1 716 798 | 3 341 451 | 27 330 | 113 221 | 182 474 | 5,8 | 7,0 | 5,8 |
Juni 2018 | 496 309 | 1 726 659 | 3 364 080 | 25 385 | 102 885 | 185 722 | 5,4 | 6,3 | 5,8 |
Juli 2018 | 496 925 | 1 721 108 | 3 376 121 | 23 549 | 100 899 | 184 359 | 5,0 | 6,2 | 5,8 |
August 2018 | 498 713 | 1 729 221 | 3 395 094 | 22 942 | 106 093 | 184 741 | 4,8 | 6,6 | 5,8 |
September 2018 | 498 819 | 1 718 500 | 3 415 726 | 22 795 | 83 515 | 187 306 | 4,8 | 5,1 | 5,8 |
Oktober 2018 | 500 613 | 1 738 055 | 3 432 178 | 22 643 | 96 344 | 185 625 | 4,7 | 5,9 | 5,7 |
November 2018 | 505 102 | 1 750 238 | 3 442 514 | 25 628 | 96 292 | 178 847 | 5,3 | 5,8 | 5,5 |
Desember 2018 | 512 675 | 1 760 937 | 3 449 894 | 30 490 | 84 903 | 178 659 | 6,3 | 5,1 | 5,5 |
Tabell 3
K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld
Beholdninger. Millioner kroner | Transaksjoner siste 12 måneder. Millioner kroner | Tolvmånedersvekst. Prosent | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Samlet lånegjeld (K3) | Fastlands-Norge | Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | Utenlandsk lånegjeld | Samlet lånegjeld (K3) | Fastlands-Norge | Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | Utenlandsk lånegjeld | Samlet lånegjeld (K3) | Fastlands-Norge | Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | Utenlandsk lånegjeld | |
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner. | ||||||||||||
3. kvartal 2017 | 6 762 788 | 6 059 255 | 703 533 | 1 381 621 | 85 308 | 284 809 | -199 501 | -207 394 | 1,3 | 5,0 | -21,6 | -13,2 |
4. kvartal 2017 | 6 819 602 | 6 135 033 | 684 569 | 1 350 538 | 208 432 | 276 575 | -68 142 | -121 889 | 3,2 | 4,7 | -9,0 | -8,3 |
1. kvartal 2018 | 6 766 151 | 6 109 426 | 656 725 | 1 279 407 | 184 087 | 221 216 | -37 130 | -141 478 | 2,8 | 3,7 | -5,2 | -9,8 |
2. kvartal 2018 | 6 849 310 | 6 209 317 | 639 993 | 1 263 108 | 146 676 | 239 717 | -93 039 | -166 470 | 2,2 | 4,0 | -12,5 | -11,5 |
3. kvartal 2018 | 6 847 607 | 6 231 722 | 615 884 | 1 215 558 | 120 706 | 215 549 | -94 843 | -171 914 | 1,8 | 3,6 | -13,5 | -12,4 |
Om statistikken
Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Det skilles mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3 som inkluderer utenlandsgjelda. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.
Definisjoner
-
K1 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske kreditorer i norske kroner.
K2 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske kreditorer i norske kroner og utenlandsk valuta.
K3 viser utviklingen i publikums lånegjeld til innenlandske og utenlandske kreditorer i norske kroner og utenlandsk valuta.
Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger mv. i K2.
Lånegjelden i K1 og K2 omfatter lån fra banker og andre finansforetak samt verdipapirlån tatt opp i Norge med norsk långiver. Den utenlandske lånegjelden i K3 omfatter publikums øvrige verdipapirlån og andre lån med utenlandsk långiver, inklusive konserninterne lån.
Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).
Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).
-
Kredittindikatoren publiseres for ulike kombinasjoner av låntakersektorer, kredittkilder, næringsgruppering og valutaslag:
Låntakersektorer: sektoraggregatet publikum består av de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.
Kredittkilder: K2 splittes etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.
Næringsgruppering: Fastlands-Norge og Oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart følger definisjonene til Nasjonalregnskapet
Valutaslag: norske kroner og utenlandsk valuta.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
-
Kun på nasjonalt nivå.
-
K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 30 dager etter måleperiodens utløp.
K3: Kvartalsvis. Foreløpig publisering av lånegjelden til ikke-finansielle foretak tilknyttet næringsgrupperingen Fastlands-Norge publiseres om lag 55 dager etter måleperiodens utløp. Hele K3 publiseres endelig om lag 60 dager etter måleperiodens utløp.
-
K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".
-
Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.
Bakgrunn
-
Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.
Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.
-
Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og media.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.
-
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.
-
Ikke relevant.
-
Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.
Produksjon
-
Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet.
K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.
Utenlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.
-
K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.
I beregningene av omvurderinger basert på valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens lånegjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.
Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen er foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.
For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra rapporteringsopplegget UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjeneste-, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS og depotopplysninger fra finansielle foretak.
For den utenlandske lånegjelden benyttes utvalget av foretak på kvartals- og årsbasis. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget er tiltenkt å dekke i gjennomsnitt 95 prosent. Utvalget på kvartal består av om lag 650 foretak og årsutvalget er på om lag 2700 foretak.
-
Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten på de nevnte områdene foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.
For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.
Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.
Dataserier blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere perioder blir publisert sammen med data for den nye statistikkperioden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette. Det lages anslag for de ikke-finansielle foretakenes samlede lånevolum ved oppvekting av beholdninger.
Det beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer i kredittindikatoren. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdninger hvor valutalån inngår er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra kredittindikatoren. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående ikke overlappende tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.
-
Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av måleperioden januar. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januardata. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdninger, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte beholdninger, bakover i tid. For mer detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.
Sesongjusterte beholdninger inngår ikke i beregning av tolvmånedersvekst. Sesongjustering er derfor ikke relevant for K3.
-
Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.
-
Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).
Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).
Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.
Endret hyppighet i K3-statistikken
Fra og med måleperioden juni 2017 endret K3-statistikken hyppighet fra månedlige publiseringer til kvartalsvise. Omleggingen omfatter økt automatisering i beregning av transaksjoner i utenlandsgjelden. Dette kan medføre noen avvik i estimerte valutakursendringer sammenlignet med transaksjonene i avsluttet statistikkbanktabell nr. 07477. Tidligere ble det benyttet beholdninger per kvartal der disse ble rapportert fordelt på valuta. Fra måleperiode juni 2017 benyttes årlige data for estimering av valutakursomvurderingene som inngår i transaksjonsberegningen.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
K2-statistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.
Undersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet i K3 er en utvalgsundersøkelse. For foretakene i utvalget omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.
Svarprosent:
For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.
For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 95-96 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltposter. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.
Varians og skjevhet:
Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.
Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte periode. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.
Andre feil:
Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen til kredittindikatoren. De vanligste feilene skyldes at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte
For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart, samt at det av og til kan være mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.
-
Editeringer i publisert statistikk inkluderes ved første aktuelle publisering.
Om sesongjustering
-
For månedsdata er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.
For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).
-
På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av lånegjelden fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningen av lånegjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.
Serier som sesongjusteres
I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuneforvaltningen. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommuneforvaltningen blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.
-
Prekorrigeringsrutiner i bruk
Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.
Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.
Kalenderjustering
Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.
Det gjennomføres ingen kalenderjustering.
Metode for justering for virkedager
Det korrigeres ikke for virkedager.
Justering for bevegelige helligdager
Det justeres ikke for bevegelige helligdager.
Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Seriene har ikke behov for kalenderjustering.
Behandling av ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.
Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.
Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.
Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv
Det benyttes multiplikativ dekomponering.
-
Valg av sesongjusteringsverktøy
X12-ARIMA
Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Direkte eller indirekte metode
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.
Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare
Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.
Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
Beholdninger fra siste tiårsperiode benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer.
-
Revisjonsrutiner i bruk
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.
Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.
Kommentar: Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.
Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.
Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.
Kommentar: Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.
-
Evaluering av sesongjusterte tall
Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.
Kvalitetsindikatorer
Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.
-
Sesongjustering av korte tidsserier
Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.
Behandling av vanskelige tidsserier
Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.
-
Tilgjengelighet
Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.
Formidling
I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Analyser, artikler og publikasjoner

Svakere innenlandsk gjeldsvekst
Publisert 31. januar 2019Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld (K2) var 5,4 prosent fram til utgangen av desember 2018, ned fra 5,6 prosent måneden før.
Les artikkelen
Høykonjunktur i sikte
Publisert 6. september 2018Norsk økonomi har vært i en moderat oppgangskonjunktur i rundt halvannet år. Oppgangen drives videre av økte oljeinvesteringer og svakt positive internasjonale impulser.
Les artikkelen
Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden
Publisert 12. juni 2017Norske og danske husholdningers gjeld utgjorde rundt 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Danske husholdningers finansielle nettoformue var 587 000 kroner høyere enn nettoformuen til norske husholdninger i 2015.
Les artikkelen
Økonomisk utsyn over året 2017
Publisert 8. mars 2018Økonomisk utsyn over året 2017 gir en oversikt over norsk økonomis utvikling i 2017.
Les publikasjonenFaktaside
Kontakt
-
Kredittindikator
-
Anne Karin Linderud Haugen
-
Eirin Ingvaldsen Brynestad
-
Anita Einarsdottir