Etter fire måneder med stabil innenlandsk gjeldsvekst for publikum, ble trenden brutt da tolvmånedersveksten ble målt til 4,0 prosent ved utgangen av august. Veksten hadde siden april ligget på 4,1 prosent. Publikums innenlandske gjeldsbeholdning var 7 726 milliarder kroner ved utgangen av august.
Husholdninger
Husholdningenes tolvmånedersvekst har steget hver måned i 2025 frem til juli. For første gang i år viser tallene at tolvmånedersveksten til husholdningene ble redusert da den ved utgangen av august ble målt til 4,2 prosent, ned fra 4,3 prosent fra forrige måned. Den innenlandske gjeldsbeholdningen til husholdningene var 4 579 milliarder kroner i august.
Torsdag 18. september satte Norges bank igjen ned styringsrenten da den ble satt ned fra 4,25 prosent til 4 prosent. Det er andre gang i 2025 at styringsrenten blir satt ned, første reduksjon var i juni. Lavere styringsrente gjør det mulig for bankene å redusere rentene de tilbyr sine kunder. Siden det meste av husholdningenes gjeld er i form av boliglån, vil en lavere rente fra bankene på lån kunne gjøre det lettere for husholdningene å betjene gjelden sin. Lavere utlånsrenter kan også gjøre det lettere for husholdningene å ta opp nye lån, som trekker i retningen mot høyere gjeldsvekst for husholdningene fremover.
– Det blir interessant å se hvordan husholdningene reagerer når bankene setter ned utlånsrentene sine, sier seniorrådgiver Anne Karin Linderud Haugen.
Sammen med rentenedgangen i september kom også pengepolitisk rapport for tredje kvartal 2025 (Norges Bank). I rapporten legges det frem at tolvmånedersveksten til husholdningene anslås å være 4,4 prosent ved utgangen av året. Det anslås at veksten vil øke til 4,5 prosent i 2026 og 4,6 prosent i 2027.
Ikke-finansielle foretak
Tolvmånedersvekten til de ikke-finansielle foretakene har over lang tid vært på et veldig lavt nivå. Ved utgangen av august ble tolvmånedersveksten målt til 2,0 prosent, ned 0,4 prosentpoeng fra juli. Forrige gang tolvmånedersveksten til foretakene var 2,0 prosent eller lavere var seks måneder siden da den ble målt til 1,6 prosent i februar. De ikke-finansielle foretakene er en mindre sektor sammenliknet med husholdningene og reagerer vanligvis raskere på endringer i finansmarkedet. Det kommer tydelig frem i tallene at de ikke-finansielle foretakene justerte sin etterspørsel etter innenlandsk kreditt i takt med høyere styringsrentenivå de siste tre årene. Den innenlandske gjeldsbeholdningen til de ikke finansielle foretakene var 2 334 milliarder kroner ved utgangen av august.
Kommuner
Kommunene er den minste sektoren i kredittindikatoren og har hatt en helt annen gjeldsutvikling sammenliknet med foretakene og husholdningene. Ved utgangen av august ble tolvmånedersveksten målt til 8,3 prosent, ned fra 8,6 prosent fra juli. Selv med en nedgang på 0,3 prosentpoeng ligger veksten på et mye høyere nivå sammenliknet med de andre sektorene. Tolvmånedersveksten til kommunene har vært høyere enn veksten til de andre sektorene siden august 2023. Kommunenes innenlandske gjeldsbeholdning var 814 milliarder kroner ved utgangen av august, som tilsvarer omtrent 11 prosent av den innenlandske gjeldsbeholdningen til publikum.
