Statistikk innhold
Statistikk om
Banker og kredittforetak
Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kronerLast ned tabell som ...Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kroner
Juli 2026 August 2026 Banker Utlån til husholdninger 1 710 190 1 725 362 Utlån til industrien 114 310 112 584 Innskudd fra husholdninger 1 993 079 1 987 164 Boligsparing for ungdom (BSU) 43 755 43 479 Kredittforetak Utlån til husholdninger 2 483 262 2 482 310 Utlån til industrien 7 055 6 044 Grunnet ny næringsstandard er en betydelig andel utlån i periodene 2025M09 til 2025M11 som tidligere tilhørte næring 068 (Omsetning og drift av fast eiendom) flyttet til næring 093 (Tjenesteytende næringer ellers). Fra og med 2025M12 er disse utlånene tilbake på næring 068. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Bankenes utlån etter næring. Millioner kronerLast ned tabell som ...Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
Mai 2026 Juni 2026 Juli 2026 August 2026 Alle næringer 2 021 359 2 040 360 2 031 162 2 043 318 Jordbruk og tilknyttede tjenester 77 202 78 348 78 905 79 420 Skogbruk og tilknyttede tjenester 5 308 5 363 5 228 5 267 Fiske og fangst 70 608 72 530 72 863 74 232 Fiskeoppdrett og klekkerier 53 625 54 193 56 254 57 383 Bergverksdrift og utvinning 9 379 8 781 8 992 8 350 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 2 301 2 471 2 055 2 056 Utvinning av råolje og naturgass 1 752 5 612 1 149 1 145 Industri 117 238 113 222 114 310 112 584 Bygging av skip og båter 4 384 4 126 3 195 3 760 El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 64 667 60 969 61 875 63 327 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 14 515 14 482 14 521 14 685 Utvikling av byggeprosjekter 145 908 145 556 145 153 146 497 Bygge- og anleggsvirksomhet ellers 50 774 48 642 49 401 51 216 Varehandel, reparasjon av motorvogner 96 454 96 425 94 915 93 360 Utenriks sjøfart og rørtransport 42 612 47 290 44 978 45 124 Transport ellers og lagring 72 661 76 490 74 232 73 656 Overnattings - og serveringsvirksomhet 37 134 39 530 37 513 37 205 Informasjon og kommunikasjon 40 529 39 668 39 981 40 847 Omsetning og drift av fast eiendom 915 958 919 548 917 211 922 162 Faglig og finansiell tjenesteyting 113 813 121 479 120 317 122 210 Forretningsmessig tjenesteyting 34 268 36 432 37 160 37 783 Tjenesteytende næringer ellers 50 257 49 192 50 944 51 036 Utlån til næring '97.001 Aktiviteter i borettslag og boligsameier' (ORBOF næring 97) inngår i 'Omsetning og drift av fast eiendom'. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kronerLast ned tabell som ...Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kroner1
Mai 2026 Juni 2026 Juli 2026 August 2026 Banker Rammelån med pant i bolig 191 994 193 206 191 506 194 606 Rammelån med pant i næringseiendom 18 193 18 764 18 936 19 167 Rammelån med annen pant 4 201 4 459 4 577 4 596 Kredittkort 32 031 30 905 32 336 32 149 Factoring 1 089 1 160 930 946 Leiefinansiering 4 390 4 281 4 201 4 071 Andre rammelån uten pant 9 897 9 612 9 524 9 550 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 224 232 1 226 362 1 235 911 1 248 685 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 93 012 93 564 93 991 94 522 Nedbetalingslån med annen pant 70 095 72 273 71 877 70 020 Nedbetalingslån uten pant 51 012 52 029 52 440 53 142 Gjensalgsavtale 2 116 1 954 1 860 1 913 Kredittforetak Rammelån med pant i bolig 490 882 493 816 495 977 495 504 Rammelån med pant i næringseiendom 630 633 651 672 Rammelån med annen pant 502 545 550 540 Kredittkort .. .. .. .. Factoring .. .. .. .. Leiefinansiering 6 867 6 964 7 103 7 201 Andre rammelån uten pant 2 1 1 3 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 911 800 1 926 021 1 931 945 1 931 400 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 3 879 3 780 3 821 3 870 Nedbetalingslån med annen pant 43 519 44 373 44 310 44 240 Nedbetalingslån uten pant 36 38 31 27 Gjensalgsavtale .. .. .. .. 1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kronerLast ned tabell som ...Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
Mai 2026 Juni 2026 Juli 2026 August 2026 Totale innskudd 1 954 235 2 003 061 1 993 079 1 987 164 Transaksjonsinnskudd 1 618 162 1 662 208 1 651 003 1 641 497 Innskudd med kort bindingstid 266 035 270 287 272 056 275 537 Innskudd med lang bindingstid 12 283 12 466 12 333 12 359 Skattetrekkskonti 91 42 36 22 Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing 333 333 331 341 Boligsparing for ungdom (BSU) 44 658 44 160 43 755 43 479 Innskudd bundet til andre formål 12 670 13 561 13 562 13 925 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
Mai 2026 Juni 2026 Juli 2026 August 2026 Banker Ikke-finansielle foretak 1 818 116 1 834 812 1 823 676 1 835 763 Finansielle foretak 688 285 702 710 642 659 658 403 Offentlig forvaltning 12 020 8 018 9 401 7 926 Ideelle organisasjoner 16 129 16 447 16 625 16 782 Husholdninger 1 694 485 1 700 841 1 710 190 1 725 362 Utlandet 913 347 957 959 960 515 938 942 Finansieringsselskap1 Ikke-finansielle foretak . 81 736 . . Finansielle foretak . 1 115 . . Offentlig forvaltning . 3 312 . . Ideelle organisasjoner . 329 . . Husholdninger . 78 770 . . Utlandet . 13 673 . . Kredittforetak Ikke-finansielle foretak 97 778 99 309 100 127 100 918 Finansielle foretak 23 855 33 749 22 971 37 497 Offentlig forvaltning 385 809 385 846 385 509 388 664 Ideelle organisasjoner 858 862 856 861 Husholdninger 2 457 016 2 475 042 2 483 262 2 482 310 Utlandet 5 826 5 841 4 922 6 750 Statlige låneinstitutter Ikke-finansielle foretak 34 838 34 300 34 512 34 689 Finansielle foretak 10 8 8 8 Offentlig forvaltning 134 854 138 613 138 451 139 287 Ideelle organisasjoner 14 592 14 545 14 596 14 555 Husholdninger 341 444 342 211 336 793 343 309 Utlandet 5 421 5 440 5 341 5 450 1Rapporterer kvartalsvis Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kronerLast ned tabell som ...Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
2. kvartal 2023 2. kvartal 2024 2. kvartal 2025 2. kvartal 2026 Sum renteinntekter og lignende inntekter 154 440 205 918 199 534 188 368 Sum rentekostnader og lignende kostnader 92 037 140 449 131 394 122 733 Netto renteinntekter 62 403 65 469 68 140 65 635 Sum inntekter 181 484 233 998 228 513 231 892 Sum kostnader 128 570 178 894 171 400 163 850 Resultat før tap 52 914 55 103 57 113 68 042 Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer 451 3 357 3 487 3 668 Konstaterte tap på utlån 551 1 517 2 493 1 570 Resultat før skatt 52 463 51 746 53 626 64 374 Skattekostnad 11 147 11 960 11 122 13 088 Resultat før andre inntekter og kostnader 41 316 39 786 42 504 51 286 Andre inntekter og kostnader før skatt 165 823 -468 -403 Skatt på andre inntekter og kostnader -75 -298 150 -3 Totalresultat 41 405 40 311 42 186 50 880 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. oktober 2024.
Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.
Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.
Innskudd med kort bindingstid
Oppsigelsesfrist t.o.m. 3 måneder eller bindingstid t.o.m. 2 år.
Innskudd med lang bindingstid
Oppsigelsesfrist over 3 måneder eller bindingstid over 2 år.
Transaksjonsinnskudd
Omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger. Med bindingstid menes avtalt løpetid eller rentebindingstid, der det påløper gebyr utover vanlige transaksjonsgebyrer ved uttak før utløp av løpetid eller utgang av rentebindingstid.
Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))
Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.
Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.
Navn: Banker og kredittforetak
Emne: Bank og finansmarked
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Hele landet.
Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.
Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD
Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.
Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.
Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.
Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).
Følgende er relevant for statistikken:
Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.
Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.
Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002
Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).
Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.
Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.
Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.
- Utgaver av statistikken publisert før 3. april 2017
- Eldre tabeller for finansforetak, balanser, seneste tall fra april 2010
- Eldre tabeller for Finansforetak, regnskap, seneste tall fra 1. kvartal 2010
Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.
Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.
Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.
Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.
Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.
Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.
Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.
Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.
Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.
En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.
Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.
Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
*Feil i rapportørenes regnskaper
*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene
*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner
*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene
*Bearbeidingsfeil
På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.
Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 11. august 2026Fortsatt lavere renteinntekter for bankeneBankenes akkumulerte resultat etter skatt var på 50,9 milliarder kroner i andre kvartal 2026. Dette er en økning på 8,7 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2025. Netto renteinntekter utgjorde 65,6 milliarder kroner samlet sett i første kvartal, en reduksjon på 2,5 milliarder sammenlignet med fjoråret.
Artikkel / 29. august 2024Sparing i BSU: En nedadgående trendTotale innskudd i BSU synker, mens innskudd med kort bindingstid øker. Tall for juli viser en reduksjon i innskudd til BSU på 3,5 prosent i 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Banker og kredittforetaks utlån til husholdninger har økt med 2,8 prosent fra juli 2023 til juli 2024.
Artikkel / 15. mai 2024Svakere utlånsvekst i alle fylker i 2023Totale fylkesfordelte utlån fra banker og kredittforetak økte med 2,2 prosent i 2023. Dette er en nedgang fra 2022 da den totale fylkesfordelte utlånsveksten var 6,6 prosent. Sammenlignet med fjoråret er utlånsveksten redusert i samtlige fylker.
Analyse / 7. oktober 2021Endret spareadferd under pandemienNorske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.
Artikkel / 12. desember 2018Omlegging av bankstatistikkenFra og med januar 2018 er Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) tilpasset internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).