Banker og kredittforetak

Oppdatert: 5. oktober 2021

Neste oppdatering: 9. november 2021

Innskudd fra husholdninger
Innskudd fra husholdninger
August 2021
1 520 695
millioner kroner

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021
Alle næringer1 567 8291 571 1131 565 8171 575 803
Jordbruk og tilknyttede tjenester54 51955 76855 57955 908
Skogbruk og tilknyttede tjenester3 9844 0264 0374 085
Fiske og fangst39 10939 26139 44739 779
Fiskeoppdrett og klekkerier35 81035 34635 48237 850
Bergverksdrift og utvinning8 7238 4368 6058 368
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass3 0683 1733 4273 391
Utvinning av råolje og naturgass6 8257 5807 2586 880
Industri75 33875 78977 93778 686
Bygging av skip og båter6 3865 2115 0806 546
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning51 91454 09052 03852 859
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6 9077 0287 0297 140
Utvikling av byggeprosjekter145 784146 114144 061145 018
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers46 06845 69945 50946 484
Varehandel, reparasjon av motorvogner72 14571 69769 21069 573
Utenriks sjøfart og rørtransport61 60559 75660 75660 665
Transport ellers og lagring62 82964 10362 45662 686
Overnattings - og serveringsvirksomhet19 03218 88719 01718 693
Informasjon og kommunikasjon21 36318 23017 04117 831
Omsetning og drift av fast eiendom677 611681 991680 171682 704
Faglig og finansiell tjenesteyting80 98580 86682 85983 599
Forretningsmessig tjenesteyting40 28140 19041 18139 174
Tjenesteytende næringer ellers47 54347 87247 63947 885
Standardtegn i tabeller
Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner
Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner1
Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021
Rammelån med pant i bolig155 530156 299155 477156 734
Rammelån med pant i næringseiendom12 88313 02113 13313 320
Rammelån med annen pant14 45114 65914 64214 672
Kredittkort23 92723 20623 47923 678
Factoring141143150153
Leiefinansiering5 9706 0806 1006 135
Andre rammelån uten pant17 35116 29316 25616 287
Nedbetalingslån med pant i bolig1 132 3561 141 1301 153 1071 153 720
Nedbetalingslån med pant i næringseiendom62 43662 44262 64962 819
Nedbetalingslån med annen pant83 43085 66686 38686 869
Nedbetalingslån uten pant40 95240 18639 84639 837
Gjenkjøpsavtale606614365403
1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi.
Standardtegn i tabeller
Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021
Totale innskudd1 481 4001 532 9511 528 4181 520 695
Transaksjonsinnskudd1 315 1961 367 9731 364 5641 357 987
Innskudd med kort bindingstid95 74095 36195 31494 948
Innskudd med lang bindingstid6 2196 2656 2216 146
Skattetrekkskonti410536367479
Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing417415413417
Boligsparing for ungdom (BSU)57 72756 73355 88855 081
Innskudd bundet til andre formål5 6905 6685 6525 636
Standardtegn i tabeller
Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
Mai 2021Juni 2021Juli 2021August 2021
Banker
Ikke-finansielle foretak1 422 4721 424 0471 417 0881 426 544
Finansielle foretak539 048562 907542 318545 747
Offentlig forvaltning10 5309 1677 35710 274
Ideelle organisasjoner15 37415 50115 72915 598
Husholdninger1 539 7341 549 9321 561 9941 565 044
Utlandet434 650445 405429 815434 837
Finansieringsselskap1
Ikke-finansielle foretak..81 584..
Finansielle foretak..352..
Offentlig forvaltning..2 091..
Ideelle organisasjoner..304..
Husholdninger..97 390..
Utlandet..10 521..
Kredittforetak
Ikke-finansielle foretak43 39543 53943 66743 684
Finansielle foretak32 88114 51312 01216 603
Offentlig forvaltning308 327306 312306 783307 524
Ideelle organisasjoner1 8711 8491 8581 867
Husholdninger1 855 3051 874 5811 878 2941 887 762
Utlandet8 1244 2234 9274 892
Statlige låneinstitutter
Ikke-finansielle foretak38 64238 68838 92739 074
Finansielle foretak22222222
Offentlig forvaltning84 98685 07485 06585 549
Ideelle organisasjoner10 62010 85710 91711 053
Husholdninger267 803266 399262 221266 533
Utlandet3 6633 6633 5863 664
1Rapporterer kvartalsvis
Standardtegn i tabeller
Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
2. kvartal 20182. kvartal 20192. kvartal 20202. kvartal 2021
Sum renteinntekter og lignende inntekter62 79773 38774 70453 910
Sum rentekostnader og lignende kostnader23 50530 25528 99812 176
Netto renteinntekter39 29243 13245 70741 735
Sum inntekter84 947102 69699 45881 883
Sum kostnader50 56160 06158 82843 209
Resultat før tap34 38642 63540 63038 674
Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer1 3332 48822 3442 234
Konstaterte tap på utlån1 5702 2072 1085 417
Resultat før skatt33 05340 14618 28636 441
Skattekostnad7 3248 5113 5567 443
Resultat før andre inntekter og kostnader25 72931 63614 73028 998
Andre inntekter og kostnader før skatt485-743-1 32195
Skatt på andre inntekter og kostnader-90192207-103
Totalresultat26 12531 08513 61528 990
Standardtegn i tabeller
Innskudd etter fylke. Millioner kroner
Innskudd etter fylke. Millioner kroner
2017201820192020
Viken......563 775
Østfold (-2019)86 15491 93397 399..
Akershus (-2019)265 046281 358293 192..
Buskerud (-2019)103 186114 403112 568..
Oslo566 356564 317598 536710 447
Innlandet......168 375
Hedmark (-2019)70 76976 48484 892..
Oppland (-2019)64 29668 11269 411..
Vestfold og Telemark......160 812
Vestfold (-2019)78 42982 13985 536..
Telemark (-2019)54 04256 73459 406..
Agder......124 453
Aust-Agder (-2019)39 45439 16240 978..
Vest-Agder (-2019)66 21567 09969 932..
Rogaland214 088224 879235 258263 424
Vestland......307 905
Hordaland (-2019)219 229224 632231 681..
Sogn og Fjordane (-2019)48 77650 57653 438..
Møre og Romsdal107 253109 404113 120123 583
Trøndelag - Trööndelage..177 838189 947214 208
Sør-Trøndelag (-2017)123 843......
Nord-Trøndelag (-2017)43 419......
Nordland - Nordlánnda84 55089 14796 600103 762
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku......97 862
Troms - Romsa (-2019)58 29161 12162 822..
Finnmark - Finnmárku (-2019)21 71223 36225 267..
Andre799678976950
Standardtegn i tabeller
Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
2017201820192020
Viken......569 463
Østfold (-2019)96 698106 590103 723..
Akershus (-2019)271 568304 779309 068..
Buskerud (-2019)116 696124 680125 935..
Oslo852 616804 258978 748962 839
Innlandet......161 396
Hedmark (-2019)83 24689 28193 306..
Oppland (-2019)62 84967 49565 842..
Vestfold og Telemark......176 444
Vestfold (-2019)94 368102 005100 767..
Telemark (-2019)66 54670 14673 385..
Agder......145 057
Aust-Agder (-2019)47 59347 14245 692..
Vest-Agder (-2019)95 47098 58096 155..
Rogaland276 113279 929291 153292 966
Vestland......357 153
Hordaland (-2019)276 785298 278301 131..
Sogn og Fjordane (-2019)55 37359 22256 478..
Møre og Romsdal160 318174 520166 778172 495
Trøndelag - Trööndelage..268 094282 118305 807
Sør-Trøndelag (-2017)192 777......
Nord-Trøndelag (-2017)58 255......
Nordland - Nordlánnda113 360121 040123 148129 614
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku......114 611
Troms - Romsa (-2019)75 20083 47885 566..
Finnmark - Finnmárku (-2019)25 70226 53527 744..
Andre3773486111 046
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Balanseregnskapet, måned og år

Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal

Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter

Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)

Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.



Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)

Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.



Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)

Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Navn: Banker og kredittforetak

Emne: Bank og finansmarked

9. november 2021

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Hele landet.

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Ikke relevant

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Ikke relevant

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Ikke relevant
Ikke relevant

Endringer i regnskapslov og forskrifter

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren

Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken

Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett

I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken

I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)

Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.





Kontakt