Statistikk innhold
Statistikk om
Banker og kredittforetak
Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kronerLast ned tabell som ...Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kroner
Juni 2025 Juli 2025 Banker Utlån til husholdninger 1 648 996 1 674 111 Utlån til industrien 114 370 119 495 Innskudd fra husholdninger 1 881 564 1 871 660 Boligsparing for ungdom (BSU) 44 738 44 212 Kredittforetak Utlån til husholdninger 2 331 165 2 324 078 Utlån til industrien 2 622 2 631 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Bankenes utlån etter næring. Millioner kronerLast ned tabell som ...Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Juli 2025 Alle næringer 1 970 644 1 967 207 1 987 853 1 994 572 Jordbruk og tilknyttede tjenester 72 510 72 912 73 956 74 937 Skogbruk og tilknyttede tjenester 4 830 4 910 4 827 4 868 Fiske og fangst 55 797 56 480 56 387 56 885 Fiskeoppdrett og klekkerier 69 800 69 212 71 528 73 760 Bergverksdrift og utvinning 9 471 10 000 9 634 9 901 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 1 463 1 578 1 478 1 534 Utvinning av råolje og naturgass 3 751 2 159 4 026 4 700 Industri 112 160 113 332 114 370 119 495 Bygging av skip og båter 3 791 3 848 4 761 4 759 El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 66 740 67 721 69 380 67 485 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 13 380 13 180 13 308 13 714 Utvikling av byggeprosjekter 157 203 157 401 158 872 155 634 Bygge- og anleggsvirksomhet ellers 54 893 55 429 54 593 53 130 Varehandel, reparasjon av motorvogner 103 517 100 237 102 123 99 488 Utenriks sjøfart og rørtransport 46 236 43 981 42 947 43 653 Transport ellers og lagring 72 527 70 447 70 605 72 525 Overnattings - og serveringsvirksomhet 25 376 27 644 28 078 28 626 Informasjon og kommunikasjon 31 514 31 418 32 551 32 476 Omsetning og drift av fast eiendom 858 122 858 362 862 309 863 131 Faglig og finansiell tjenesteyting 116 402 114 708 118 629 119 184 Forretningsmessig tjenesteyting 39 822 40 637 41 652 42 695 Tjenesteytende næringer ellers 51 328 51 599 51 829 51 979 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kronerLast ned tabell som ...Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kroner1
April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Juli 2025 Banker Rammelån med pant i bolig 180 106 183 771 184 419 185 060 Rammelån med pant i næringseiendom 18 374 18 221 18 489 18 987 Rammelån med annen pant 3 593 4 076 4 209 4 374 Kredittkort 30 157 31 359 29 374 30 899 Factoring 1 061 1 084 1 041 1 026 Leiefinansiering 8 178 8 125 8 206 8 308 Andre rammelån uten pant 10 885 10 756 10 456 10 920 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 146 337 1 158 649 1 163 695 1 179 990 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 91 014 90 029 90 216 88 807 Nedbetalingslån med annen pant 91 548 94 661 98 387 96 996 Nedbetalingslån uten pant 46 909 47 132 46 192 54 368 Gjensalgsavtale 2 014 2 162 2 171 2 213 Kredittforetak Rammelån med pant i bolig 470 739 471 840 474 035 472 256 Rammelån med pant i næringseiendom 678 694 660 652 Rammelån med annen pant 503 498 509 492 Kredittkort 22 22 21 20 Factoring .. .. .. .. Leiefinansiering 2 556 2 568 2 602 2 601 Andre rammelån uten pant 0 10 .. 20 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 827 141 1 829 435 1 842 584 1 837 253 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 3 878 3 997 3 784 3 746 Nedbetalingslån med annen pant 7 723 7 769 7 826 7 889 Nedbetalingslån uten pant 23 18 25 37 Gjensalgsavtale .. .. .. .. 1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kronerLast ned tabell som ...Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Juli 2025 Totale innskudd 1 811 128 1 824 520 1 881 564 1 871 660 Transaksjonsinnskudd 1 485 093 1 500 906 1 553 254 1 543 016 Innskudd med kort bindingstid 255 496 255 033 259 972 261 400 Innskudd med lang bindingstid 12 935 12 867 12 884 12 791 Skattetrekkskonti 479 425 566 317 Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing 371 371 370 367 Boligsparing for ungdom (BSU) 45 728 45 299 44 738 44 212 Innskudd bundet til andre formål 11 022 9 615 9 776 9 554 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
April 2025 Mai 2025 Juni 2025 Juli 2025 Banker Ikke-finansielle foretak 1 777 905 1 774 467 1 794 184 1 798 538 Finansielle foretak 626 675 613 970 621 121 616 684 Offentlig forvaltning 7 949 7 801 10 974 7 635 Ideelle organisasjoner 15 284 15 431 15 392 15 474 Husholdninger 1 621 941 1 641 634 1 648 996 1 674 111 Utlandet 988 979 989 420 844 918 914 021 Finansieringsselskap1 Ikke-finansielle foretak . . 82 654 . Finansielle foretak . . 943 . Offentlig forvaltning . . 3 620 . Ideelle organisasjoner . . 320 . Husholdninger . . 79 599 . Utlandet . . 15 050 . Kredittforetak Ikke-finansielle foretak 53 474 53 974 54 087 54 359 Finansielle foretak 36 397 66 354 54 623 55 885 Offentlig forvaltning 380 929 381 008 381 876 382 076 Ideelle organisasjoner 808 805 789 796 Husholdninger 2 312 401 2 315 963 2 331 165 2 324 078 Utlandet 5 647 8 722 9 317 9 286 Statlige låneinstitutter Ikke-finansielle foretak 36 524 37 182 35 018 35 002 Finansielle foretak 19 19 11 13 Offentlig forvaltning 127 286 128 965 129 586 130 012 Ideelle organisasjoner 12 824 13 100 13 135 13 247 Husholdninger 321 487 322 740 322 813 317 733 Utlandet 4 991 5 018 5 025 4 943 1Rapporterer kvartalsvis Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kronerLast ned tabell som ...Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
2. kvartal 2022 2. kvartal 2023 2. kvartal 2024 2. kvartal 2025 Sum renteinntekter og lignende inntekter 69 658 154 440 205 918 199 536 Sum rentekostnader og lignende kostnader 22 456 92 037 140 449 131 398 Netto renteinntekter 47 202 62 403 65 469 68 138 Sum inntekter 94 160 181 484 233 998 228 519 Sum kostnader 54 829 128 570 178 894 171 418 Resultat før tap 39 331 52 914 55 103 57 101 Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer 10 451 3 357 3 468 Konstaterte tap på utlån 4 663 551 1 517 2 493 Resultat før skatt 39 320 52 463 51 746 53 633 Skattekostnad 8 081 11 147 11 960 11 125 Resultat før andre inntekter og kostnader 31 240 41 316 39 786 42 508 Andre inntekter og kostnader før skatt 1 631 165 823 -526 Skatt på andre inntekter og kostnader -213 -75 -298 150 Totalresultat 32 658 41 405 40 311 42 133 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... Innskudd etter fylke. Millioner kroner Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. oktober 2024.
Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.
Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.
Innskudd med kort bindingstid
Oppsigelsesfrist t.o.m. 3 måneder eller bindingstid t.o.m. 2 år.
Innskudd med lang bindingstid
Oppsigelsesfrist over 3 måneder eller bindingstid over 2 år.
Transaksjonsinnskudd
Omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger. Med bindingstid menes avtalt løpetid eller rentebindingstid, der det påløper gebyr utover vanlige transaksjonsgebyrer ved uttak før utløp av løpetid eller utgang av rentebindingstid.
Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))
Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.
Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.
Navn: Banker og kredittforetak
Emne: Bank og finansmarked
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Hele landet.
Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.
Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD
Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.
Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.
Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.
Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).
Følgende er relevant for statistikken:
Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.
Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.
Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002
Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).
Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.
Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.
Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.
- Utgaver av statistikken publisert før 3. april 2017
- Eldre tabeller for finansforetak, balanser, seneste tall fra april 2010
- Eldre tabeller for Finansforetak, regnskap, seneste tall fra 1. kvartal 2010
Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.
Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.
Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.
Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.
Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.
Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.
Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.
Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.
Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.
En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.
Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.
Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
*Feil i rapportørenes regnskaper
*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene
*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner
*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene
*Bearbeidingsfeil
På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.
Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.