Rettelse i tidligere publiserte data

3. desember 2021 ble tabell 09560, 09562, 09563, 09564, 09565, 10769 og 11003 oppdatert for perioden januar 1996 til april 2009. Personlige foretak mv. var plassert i feil hovedsektor da disse historiske seriene ble lagt i statistikkbanken. Foretakene var plassert under ikke-finansielle foretak, dette er nå rettet slik at de er plassert under husholdninger.

Banker og kredittforetak

Oppdatert: 5. januar 2022

Neste oppdatering: 11. februar 2022

Innskudd fra husholdninger
Innskudd fra husholdninger
November 2021
1 515 203
millioner kroner

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
August 2021September 2021Oktober 2021November 2021
Alle næringer1 575 8031 582 3231 584 9101 606 628
Jordbruk og tilknyttede tjenester55 90855 87056 01456 667
Skogbruk og tilknyttede tjenester4 0854 0624 0454 067
Fiske og fangst39 77941 03841 52642 345
Fiskeoppdrett og klekkerier37 85039 77640 67741 011
Bergverksdrift og utvinning8 3688 6798 5478 615
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass3 3913 3332 6422 813
Utvinning av råolje og naturgass6 8807 4376 5277 806
Industri78 68678 44677 57477 463
Bygging av skip og båter6 5465 1693 9723 556
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning52 85952 69153 68957 195
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet7 1407 0626 9827 100
Utvikling av byggeprosjekter145 018148 324147 241148 389
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers46 48446 47247 89846 382
Varehandel, reparasjon av motorvogner69 57373 35377 08077 010
Utenriks sjøfart og rørtransport60 66560 95856 75456 217
Transport ellers og lagring62 68665 12564 66369 687
Overnattings - og serveringsvirksomhet18 69318 68819 52919 845
Informasjon og kommunikasjon17 83117 91819 18818 760
Omsetning og drift av fast eiendom682 704677 269679 138687 720
Faglig og finansiell tjenesteyting83 59981 51283 40786 025
Forretningsmessig tjenesteyting39 17440 24038 88838 821
Tjenesteytende næringer ellers47 88548 90248 92949 134
Standardtegn i tabeller
Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner
Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner1
August 2021September 2021Oktober 2021November 2021
Rammelån med pant i bolig156 734158 517160 772163 173
Rammelån med pant i næringseiendom13 32013 46113 60913 938
Rammelån med annen pant14 67214 82915 02515 269
Kredittkort23 67823 11923 67624 438
Factoring153152158152
Leiefinansiering6 1356 2226 2696 330
Andre rammelån uten pant16 28716 39016 28115 913
Nedbetalingslån med pant i bolig1 153 7201 159 4671 171 3351 184 173
Nedbetalingslån med pant i næringseiendom62 81962 96262 92564 099
Nedbetalingslån med annen pant86 86988 20088 75489 719
Nedbetalingslån uten pant39 88544 01045 01738 914
Gjenkjøpsavtale403415370424
1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi.
Standardtegn i tabeller
Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
August 2021September 2021Oktober 2021November 2021
Totale innskudd1 520 6951 516 2871 517 3111 515 203
Transaksjonsinnskudd1 357 9871 354 3131 355 2201 354 902
Innskudd med kort bindingstid94 94895 25795 63595 017
Innskudd med lang bindingstid6 1466 0666 3536 002
Skattetrekkskonti479323452338
Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing417425422420
Boligsparing for ungdom (BSU)55 08154 28753 57152 879
Innskudd bundet til andre formål5 6365 6165 6585 644
Standardtegn i tabeller
Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
August 2021September 2021Oktober 2021November 2021
Banker
Ikke-finansielle foretak1 426 5441 432 5741 433 4491 454 120
Finansielle foretak545 747550 754564 518576 406
Offentlig forvaltning10 27411 9049 14911 067
Ideelle organisasjoner15 59815 45215 53615 707
Husholdninger1 565 0911 578 9891 595 4231 607 621
Utlandet434 837442 491478 038486 561
Finansieringsselskap1
Ikke-finansielle foretak..82 261..
Finansielle foretak..349..
Offentlig forvaltning..2 098..
Ideelle organisasjoner..310..
Husholdninger..99 479..
Utlandet..12 016..
Kredittforetak
Ikke-finansielle foretak43 68443 90743 50644 012
Finansielle foretak16 60311 69533 77913 636
Offentlig forvaltning307 524306 512309 805313 745
Ideelle organisasjoner1 8671 8551 8501 852
Husholdninger1 887 7621 892 2611 893 6541 899 969
Utlandet4 8924 8734 3734 206
Statlige låneinstitutter
Ikke-finansielle foretak39 07438 97939 06738 797
Finansielle foretak22263031
Offentlig forvaltning85 54985 49385 18883 905
Ideelle organisasjoner11 05311 02610 98711 099
Husholdninger266 533267 958268 419269 211
Utlandet3 6643 6943 7113 729
1Rapporterer kvartalsvis
Standardtegn i tabeller
Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
3. kvartal 20183. kvartal 20193. kvartal 20203. kvartal 2021
Sum renteinntekter og lignende inntekter95 429112 825102 19079 829
Sum rentekostnader og lignende kostnader35 13346 73835 64717 724
Netto renteinntekter60 29666 08766 54362 105
Sum inntekter126 919152 677137 089119 581
Sum kostnader76 37591 89480 37164 199
Resultat før tap50 54560 78356 71955 383
Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer2 8115 95426 6293 415
Konstaterte tap på utlån2 5783 8593 3545 435
Resultat før skatt47 73454 82930 09051 968
Skattekostnad10 81112 1006 30011 669
Resultat før andre inntekter og kostnader36 92242 72823 79040 298
Andre inntekter og kostnader før skatt644-1 320-942474
Skatt på andre inntekter og kostnader-122253134-112
Totalresultat37 44541 66222 98240 661
Standardtegn i tabeller
Innskudd etter fylke. Millioner kroner
Innskudd etter fylke. Millioner kroner
2017201820192020
Viken......563 775
Østfold (-2019)86 15491 93397 399..
Akershus (-2019)265 046281 358293 192..
Buskerud (-2019)103 186114 403112 568..
Oslo566 356564 317598 536710 447
Innlandet......168 375
Hedmark (-2019)70 76976 48484 892..
Oppland (-2019)64 29668 11269 411..
Vestfold og Telemark......160 812
Vestfold (-2019)78 42982 13985 536..
Telemark (-2019)54 04256 73459 406..
Agder......124 453
Aust-Agder (-2019)39 45439 16240 978..
Vest-Agder (-2019)66 21567 09969 932..
Rogaland214 088224 879235 258263 424
Vestland......307 905
Hordaland (-2019)219 229224 632231 681..
Sogn og Fjordane (-2019)48 77650 57653 438..
Møre og Romsdal107 253109 404113 120123 583
Trøndelag - Trööndelage..177 838189 947214 208
Sør-Trøndelag (-2017)123 843......
Nord-Trøndelag (-2017)43 419......
Nordland - Nordlánnda84 55089 14796 600103 762
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku......97 862
Troms - Romsa (-2019)58 29161 12162 822..
Finnmark - Finnmárku (-2019)21 71223 36225 267..
Andre799678976950
Standardtegn i tabeller
Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
2017201820192020
Viken......569 463
Østfold (-2019)96 698106 590103 723..
Akershus (-2019)271 568304 779309 068..
Buskerud (-2019)116 696124 680125 935..
Oslo852 616804 258978 748962 839
Innlandet......161 396
Hedmark (-2019)83 24689 28193 306..
Oppland (-2019)62 84967 49565 842..
Vestfold og Telemark......176 444
Vestfold (-2019)94 368102 005100 767..
Telemark (-2019)66 54670 14673 385..
Agder......145 057
Aust-Agder (-2019)47 59347 14245 692..
Vest-Agder (-2019)95 47098 58096 155..
Rogaland276 113279 929291 153292 966
Vestland......357 153
Hordaland (-2019)276 785298 278301 131..
Sogn og Fjordane (-2019)55 37359 22256 478..
Møre og Romsdal160 318174 520166 778172 495
Trøndelag - Trööndelage..268 094282 118305 807
Sør-Trøndelag (-2017)192 777......
Nord-Trøndelag (-2017)58 255......
Nordland - Nordlánnda113 360121 040123 148129 614
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku......114 611
Troms - Romsa (-2019)75 20083 47885 566..
Finnmark - Finnmárku (-2019)25 70226 53527 744..
Andre3773486111 046
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Balanseregnskapet, måned og år

Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal

Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter

Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)

Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.



Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)

Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.



Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)

Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Navn: Banker og kredittforetak

Emne: Bank og finansmarked

11. februar 2022

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Hele landet.

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Ikke relevant

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Ikke relevant

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Ikke relevant
Ikke relevant

Endringer i regnskapslov og forskrifter

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren

Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken

Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett

I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken

I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)

Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Kontakt

Eirin Ingvaldsen Brynestad

eirin.ingvaldsen.brynestad@ssb.no

40 90 25 50

Karl Henrik Nordbakken

kno@ssb.no

48 16 87 64