Statistikk innhold
Statistikk om
Banker og kredittforetak
Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kronerLast ned tabell som ...Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kroner
Februar 2026 Mars 2026 Banker Utlån til husholdninger 1 676 070 1 667 836 Utlån til industrien 117 898 119 969 Innskudd fra husholdninger 1 917 421 1 926 804 Boligsparing for ungdom (BSU) 45 475 45 284 Kredittforetak Utlån til husholdninger 2 422 919 2 441 760 Utlån til industrien 6 820 5 926 Grunnet ny næringsstandard er en betydelig andel utlån i periodene 2025M09 til 2025M11 som tidligere tilhørte næring 068 (Omsetning og drift av fast eiendom) flyttet til næring 093 (Tjenesteytende næringer ellers). Fra og med 2025M12 er disse utlånene tilbake på næring 068. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Bankenes utlån etter næring. Millioner kronerLast ned tabell som ...Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
Desember 2025 Januar 2026 Februar 2026 Mars 2026 Alle næringer 2 018 474 1 992 889 1 995 587 2 008 853 Jordbruk og tilknyttede tjenester 77 120 77 198 74 205 75 227 Skogbruk og tilknyttede tjenester 5 433 13 954 5 320 5 322 Fiske og fangst 62 998 67 649 67 595 68 490 Fiskeoppdrett og klekkerier 59 905 53 436 52 521 53 636 Bergverksdrift og utvinning 9 177 7 966 8 172 8 370 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 2 437 2 075 2 172 2 179 Utvinning av råolje og naturgass 2 122 1 594 1 816 2 203 Industri 120 868 116 761 117 898 119 969 Bygging av skip og båter 2 429 2 762 2 867 3 766 El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 65 058 68 112 68 921 68 386 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 14 975 13 731 13 857 14 344 Utvikling av byggeprosjekter 150 188 144 327 144 626 145 745 Bygge- og anleggsvirksomhet ellers 55 718 49 450 51 287 49 932 Varehandel, reparasjon av motorvogner 89 741 87 089 90 748 90 553 Utenriks sjøfart og rørtransport 44 557 42 329 43 332 46 570 Transport ellers og lagring 83 477 70 639 68 039 69 099 Overnattings - og serveringsvirksomhet 34 792 38 592 39 568 37 771 Informasjon og kommunikasjon 39 747 37 665 40 267 42 548 Omsetning og drift av fast eiendom 902 165 902 511 908 311 908 699 Faglig og finansiell tjenesteyting 105 938 112 830 111 694 113 783 Forretningsmessig tjenesteyting 36 759 31 568 32 042 32 091 Tjenesteytende næringer ellers 52 860 50 642 50 319 50 159 Utlån til næring '97.001 Aktiviteter i borettslag og boligsameier' (ORBOF næring 97) inngår i 'Omsetning og drift av fast eiendom'. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kronerLast ned tabell som ...Utlån til husholdninger etter type, fra banker og kredittforetak. Millioner kroner1
Desember 2025 Januar 2026 Februar 2026 Mars 2026 Banker Rammelån med pant i bolig 190 985 192 799 193 708 192 723 Rammelån med pant i næringseiendom 19 648 19 399 17 263 17 446 Rammelån med annen pant 4 538 4 427 3 897 3 912 Kredittkort 31 511 30 876 30 020 31 734 Factoring 1 065 1 002 1 023 1 102 Leiefinansiering 8 837 4 658 4 589 4 572 Andre rammelån uten pant 10 190 10 147 9 997 9 835 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 198 418 1 206 622 1 206 593 1 199 275 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 91 605 92 033 92 369 92 619 Nedbetalingslån med annen pant 105 591 71 526 71 447 69 842 Nedbetalingslån uten pant 49 507 50 010 50 378 50 695 Gjensalgsavtale 2 895 2 783 2 661 2 046 Kredittforetak Rammelån med pant i bolig 484 777 482 003 481 258 484 255 Rammelån med pant i næringseiendom 641 537 632 627 Rammelån med annen pant 528 525 546 566 Kredittkort 4 4 .. .. Factoring .. .. .. .. Leiefinansiering 2 637 6 598 6 659 6 748 Andre rammelån uten pant 0 15 0 0 Nedbetalingslån med pant i bolig 1 877 851 1 881 782 1 890 199 1 904 213 Nedbetalingslån med pant i næringseiendom 3 946 3 499 3 862 3 782 Nedbetalingslån med annen pant 8 183 41 028 40 938 42 644 Nedbetalingslån uten pant 15 88 23 22 Gjensalgsavtale .. .. .. .. 1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kronerLast ned tabell som ...Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
Desember 2025 Januar 2026 Februar 2026 Mars 2026 Totale innskudd 1 870 495 1 885 034 1 917 421 1 926 804 Transaksjonsinnskudd 1 544 636 1 551 881 1 588 969 1 596 556 Innskudd med kort bindingstid 258 776 262 880 258 824 260 869 Innskudd med lang bindingstid 12 365 12 298 12 234 12 427 Skattetrekkskonti 335 164 157 128 Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing 346 331 339 333 Boligsparing for ungdom (BSU) 43 698 45 637 45 475 45 284 Innskudd bundet til andre formål 10 336 11 841 11 420 11 204 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kronerLast ned tabell som ...Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
Desember 2025 Januar 2026 Februar 2026 Mars 2026 Banker Ikke-finansielle foretak 1 817 557 1 784 554 1 798 246 1 809 261 Finansielle foretak 676 869 683 673 622 026 636 312 Offentlig forvaltning 10 334 8 973 13 399 12 928 Ideelle organisasjoner 16 348 16 265 16 166 16 260 Husholdninger 1 707 015 1 678 622 1 676 070 1 667 836 Utlandet 947 698 1 063 143 868 111 952 147 Finansieringsselskap1 Ikke-finansielle foretak 80 187 . . 79 694 Finansielle foretak 1 078 . . 1 120 Offentlig forvaltning 3 393 . . 3 401 Ideelle organisasjoner 330 . . 324 Husholdninger 80 663 . . 79 852 Utlandet 16 011 . . 14 595 Kredittforetak Ikke-finansielle foretak 56 765 95 864 96 982 97 485 Finansielle foretak 63 192 27 990 21 246 22 453 Offentlig forvaltning 382 724 387 179 388 616 382 095 Ideelle organisasjoner 774 851 853 852 Husholdninger 2 377 640 2 414 844 2 422 919 2 441 760 Utlandet 4 826 8 587 9 830 6 771 Statlige låneinstitutter Ikke-finansielle foretak 35 116 35 060 34 980 35 071 Finansielle foretak 11 11 11 11 Offentlig forvaltning 127 903 127 875 128 605 134 065 Ideelle organisasjoner 13 966 13 906 13 953 14 122 Husholdninger 330 836 337 152 337 948 338 961 Utlandet 5 221 5 338 5 351 5 373 1Rapporterer kvartalsvis Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kronerLast ned tabell som ...Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
4. kvartal 2022 4. kvartal 2023 4. kvartal 2024 4. kvartal 2025 Sum renteinntekter og lignende inntekter 182 676 348 100 412 390 394 996 Sum rentekostnader og lignende kostnader 79 364 217 604 274 566 257 003 Netto renteinntekter 103 312 130 496 137 824 137 993 Sum inntekter 234 429 406 196 471 254 467 194 Sum kostnader 146 291 293 786 354 756 340 267 Resultat før tap 88 137 112 410 116 498 126 927 Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer 1 297 3 466 6 470 7 561 Konstaterte tap på utlån 6 734 2 083 3 722 4 350 Resultat før skatt 86 840 108 945 110 028 119 366 Skattekostnad 15 506 20 415 18 050 21 102 Resultat før andre inntekter og kostnader 71 334 88 529 91 979 98 263 Andre inntekter og kostnader før skatt 1 468 -429 682 1 019 Skatt på andre inntekter og kostnader 122 233 -220 190 Totalresultat 72 923 88 333 92 441 99 472 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. oktober 2024.
Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.
Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.
Innskudd med kort bindingstid
Oppsigelsesfrist t.o.m. 3 måneder eller bindingstid t.o.m. 2 år.
Innskudd med lang bindingstid
Oppsigelsesfrist over 3 måneder eller bindingstid over 2 år.
Transaksjonsinnskudd
Omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger. Med bindingstid menes avtalt løpetid eller rentebindingstid, der det påløper gebyr utover vanlige transaksjonsgebyrer ved uttak før utløp av løpetid eller utgang av rentebindingstid.
Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))
Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.
Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.
Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.
Navn: Banker og kredittforetak
Emne: Bank og finansmarked
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Hele landet.
Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.
Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD
Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.
Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.
Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.
Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).
Følgende er relevant for statistikken:
Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.
Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.
Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002
Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).
Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.
Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.
Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.
- Utgaver av statistikken publisert før 3. april 2017
- Eldre tabeller for finansforetak, balanser, seneste tall fra april 2010
- Eldre tabeller for Finansforetak, regnskap, seneste tall fra 1. kvartal 2010
Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.
Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.
Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.
Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.
Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.
Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.
Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.
Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.
Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.
En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.
Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.
Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
*Feil i rapportørenes regnskaper
*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene
*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner
*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene
*Bearbeidingsfeil
På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.
Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 5. februar 2026Bankenes resultat fortsetter å økeBankenes resultat etter skatt var på 99,5 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Dette er en økning på 7,0 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2024. Netto renteinntekter utgjorde 138,0 milliarder kroner samlet sett i 2025, en økning på 169 millioner fra samme periode i fjor.
Artikkel / 29. august 2024Sparing i BSU: En nedadgående trendTotale innskudd i BSU synker, mens innskudd med kort bindingstid øker. Tall for juli viser en reduksjon i innskudd til BSU på 3,5 prosent i 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Banker og kredittforetaks utlån til husholdninger har økt med 2,8 prosent fra juli 2023 til juli 2024.
Artikkel / 15. mai 2024Svakere utlånsvekst i alle fylker i 2023Totale fylkesfordelte utlån fra banker og kredittforetak økte med 2,2 prosent i 2023. Dette er en nedgang fra 2022 da den totale fylkesfordelte utlånsveksten var 6,6 prosent. Sammenlignet med fjoråret er utlånsveksten redusert i samtlige fylker.
Analyse / 7. oktober 2021Endret spareadferd under pandemienNorske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.
Artikkel / 12. desember 2018Omlegging av bankstatistikkenFra og med januar 2018 er Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) tilpasset internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).