431332
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
431332
statistikk
2021-01-08T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 432 628

millioner i innskudd fra husholdninger, november 2020

Utvalgte tall. Millioner kroner.
November 2019November 2020
Banker
Utlån til husholdninger1 514 1331 522 809
Utlån til industrien76 80978 841
Innskudd fra husholdninger1 313 2401 432 628
Kredittforetak
Utlån til husholdninger1 645 8151 805 971
Utlån til industrien2 4232 523
Statlige låneinstitutt
Utlån til husholdninger246 769258 194
Utlån til industrien1 8251 882

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner

Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner
August 2020September 2020Oktober 2020November 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer1 512 1371 526 2281 543 4021 539 113
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester53 87254 01354 19854 561
Skogbruk og tilknyttede tjenester4 3754 4194 3714 415
Fiske og fangst36 10136 35436 55936 755
Fiskeoppdrett og klekkerier29 91532 27433 66933 785
Bergverksdrift og utvinning19 0719 0258 9598 701
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass12 5582 5172 5352 421
Utvinning av råolje og naturgass10 06210 1749 4418 710
Industri75 64176 14879 33278 841
Bygging av skip og båter6 5195 9265 6825 449
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning47 24049 11849 23248 926
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet7 3337 6767 9848 170
Utvikling av byggeprosjekter128 439131 996134 541132 477
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers46 02044 76845 28444 970
Varehandel, reparasjon av motorvogner65 13765 34268 23766 870
Utenriks sjøfart og rørtransport162 74464 61272 41569 893
Transport ellers og lagring164 74164 89061 29860 216
Overnattings - og serveringsvirksomhet17 98318 13518 49317 563
Informasjon og kommunikasjon19 59120 50422 14921 084
Omsetning og drift av fast eiendom653 325654 100655 363663 013
Faglig og finansiell tjenesteyting87 58388 77888 99687 604
Forretningsmessig tjenesteyting40 01939 96839 20939 312
Tjenesteytende næringer ellers43 86745 48845 45545 378

Tabell 2 
Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner
August 2020September 2020Oktober 2020November 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer126 479128 442126 837127 148
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 5862 6282 6542 715
Skogbruk og tilknyttede tjenester258255259259
Fiske og fangst270277286292
Fiskeoppdrett og klekkerier140139138148
Bergverksdrift og utvinning16061183193
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass134343535
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri2 4642 4652 4882 523
Bygging av skip og båter52534851
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning190190191186
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet6 0095 9944 2534 217
Utvikling av byggeprosjekter8338301 100905
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers4 0854 1574 2094 266
Varehandel, reparasjon av motorvogner1 9101 9321 8192 011
Utenriks sjøfart og rørtransport11 5501 3021 142752
Transport ellers og lagring18 3328 2477 7477 880
Overnattings - og serveringsvirksomhet488479503477
Informasjon og kommunikasjon672668657690
Omsetning og drift av fast eiendom84 74186 48286 80987 029
Faglig og finansiell tjenesteyting2 5862 6182 8992 686
Forretningsmessig tjenesteyting2 6732 7232 4072 748
Tjenesteytende næringer ellers6 5466 9097 0117 084

Tabell 3 
Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner

Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner
August 2020September 2020Oktober 2020November 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer78 78178 91279 29879 965
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 2894 3204 3544 375
Skogbruk og tilknyttede tjenester78777270
Fiske og fangst6 1576 1676 1196 142
Fiskeoppdrett og klekkerier848844842992
Bergverksdrift og utvinning133333233
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1-9-9-9-9
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 7431 7871 7931 882
Bygging av skip og båter288286277204
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning122119120115
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet21212121
Utvikling av byggeprosjekter1 6621 6582 0632 070
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers459475472471
Varehandel, reparasjon av motorvogner305331331327
Utenriks sjøfart og rørtransport129282626
Transport ellers og lagring1547551550541
Overnattings - og serveringsvirksomhet1 4981 5001 4961 494
Informasjon og kommunikasjon9601 0141 0551 098
Omsetning og drift av fast eiendom40 74140 71240 75041 000
Faglig og finansiell tjenesteyting1 3491 3711 3611 381
Forretningsmessig tjenesteyting411427428431
Tjenesteytende næringer ellers17 25017 19817 14217 300

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB