Arealbruk og arealressurser

Navn: Arealbruk og arealressurser
Emne: Natur og miljø

30. oktober 2026

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommuner, fylker, landet og bydeler

Årlig

Ingen

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikk over arealbruk, samt ressursene som arealene omfatter, er etterspurt. I flere sammenhenger har sentrale myndigheter uttrykt behovet for god heldekkende arealstatistikk, og myndighetene er flittige brukere av tilgjengelig arealstatistikk. Kapittelet "Presset på arealene" i Miljøstatus 2009 er et godt eksempel på dette.

Riksrevisjonen (dokument nr 3:11 - 2006/2007) påpekte at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering. Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. I tillegg skal by- og tettstedsutviklingen være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende. Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser er svært viktige beslutningsgrunnlag.

I det første helhetlige arealregnskapet (SSB 1981) ble areal tolket med grunnlag i flyfoto. Kartleggingen var svært ressurskrevende. Metoden ble derfor oppgitt etter forsøksperioden, og over en 10-års-periode ble det ikke gjort anstrengelser for å utvikle tettstedsstatistikken videre.

Opprettelsen av det landsdekkende, oppdaterte Grunneiendom- adresse- og bygningsregisteret (GAB), åpnet for nye muligheter i arbeidet med arealbruksstatistikk. Utvikling av metoder og produksjon av statistikk med basis i GAB ble gjort av Engebretsen (1989, 1993).

Senere ble det laget maskinelle metoder for tettstedsavgrensning (Dysterud et al. 1999) og gjort metodestudier for arealbruksstatistikk (Engelien 2000, Bloch 2002). I 2005 ble det gjort et forsøk med å produsere statistikken Arealbruk i tettsteder basert på punktdata og buffermetoder.

Tilgangen til, og mengden av, digitale data økte etter 2005. Nye datakilder gjorde at en ny metode kunne utvikles, og resultater basert på denne metoden ble første gang publisert i 2011. Fra 2013 har statistikken blitt produsert årlig. Den viktigste forbedringen i forhold til tidligere forsøk er tilgangen til eiendomsgrenser fra Matrikkelen og det landsdekkende arealressurskartet AR-STAT.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Arealstatistikken danner grunnlag for mer detaljerte og spissede statistikker som Arealbruk i tettsteder, Strandsone – arealstatus og potensiell tilgjengelighet, Fritidshusområder og Tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. Andre bruksområder for arealstatistikken er primærnæringsstatistikk og bærekraftindikatorsettet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ingen

Tabellene for arealbruk og arealressurser omfatter landarealet for alle kommuner i Norge samt Svalbard.

Tabellene for bygninger og veger i fareområder omfatter bygninger og offentlige veger i alle kommuner unntatt Svalbard.

Her beskrives datakilder til hvert enkelt hovedområde som inngår i statistikken. Samme datakilde kan være brukt på ulike måter, og beskrives derfor for hvert område.

1. Arealbruk og arealressurser

Statistikken er en fulltelling og er basert på følgende grunnlagsdata. Det ferdige produktet refereres til som SSB Arealbruk.

1.1 Matrikkelen: Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (areal av største etasje).

Avgrensing av eiendommene er hentet fra Matrikkelkartet, som viser det grafiske bildet av den enkelte grunneiendom.

1.2 Arealressurskart (AR5 og AR-STAT): Arealressurskartene danner basis for arealberegningen i de ubebygde områdene, og delvis avgrensningen av bebygde områder.

Under tregrensa brukes nyeste årsversjon av NIBIOS arealressurskart AR5. Kartet viser landareal delt inn etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold, og er tilpassa målestokk 1:5000.

Over tregrensa hentes dataene fra AR-STAT, et heldekkende kart som produseres av NIBIO hvert tredje år. AR-STAT er sammensatt av AR5 og AR50. Over tregrensa er AR50 hovedkilde. AR50 er basert på tolking av satellittbilder og informasjon fra N50.

Ubebygde områder i arealressurskartene tilpasses informasjonen fra FKB-vann. Det er havflate fra FKB-vann som avgrenser landarealet, i tillegg hentes ferskvann og isbreer også i hovedsak fra dette datasettet. Ubebygde områder i arealressurskartene overskrives dersom andre kartgrunnlag viser at de er bebygde.

1.3 Nasjonal vegdatabank (NVDB): Nasjonal vegdatabank , fra Statens vegvesen, er en landsdekkende digital vegdatabase. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 meter i veikategoriene Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier.

Vegflatene i SSB-arealbruk hentes i hovedsak fra FKB-veg, men suppleres med veger fra NVDB dersom de ikke er kartlagt der. Når NVDB er kilde bufres veglinjene med 2,5 meter for kommunal og fylkesveg, 3,5 meter for riksveg, 4,5 meter for Europaveg og 2 meter for annen veg.

Vegflatene representerer vegen ut til vegdekkekant. I tillegg legges det til et areal som skal representere vegskulder/grøft eller fortau. Dette legges på alle veger uavhengig av om flaten er hentet fra FKB eller ved bufring av NVDB. Dette arealet legges på ved bufring og er 1,5 meter for kommunal veg, 2 meter for fylkesveg, 3 meter for riksveg, 4 meter for Europaveg og 1,5 meter for annen veg.

I tillegg brukes NVDB for å gi oppdatert vegtype også til veger fra FKB.

1.4 Felles kartbase (FKB): FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område. Følgende FKB-datasett inngår i produksjonen av statistikken:

Bygninger (flater) fra FKB-bygg og FKB-tiltak, sammen med bygningsdata fra Matrikkelen, utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veger (flater) fra FKB, sammen med veglinjer fra Nasjonal vegdatabank, vegtemaet som er benyttet.

Vann fra FKB, i kombinasjon med vann fra AR5/AR-STAT og vann fra N50, utgjør vanntemaet som er benyttet. I tillegg hentes isbreer fra FKB vann, og havflate fra FKB brukes til å avgrense landarealet.

Fra FKB-arealbruk er følgende objekttyper brukt: alpinbakke, gravplass, campingplass, park, golfbane, grustak, lekeplass, industriområde, skytebane, sport/idrettsplass og steintipp. Objekttype anleggsområde tas bare med dersom det finnes andre datagrunnlag som bekrefter at området er permanent opparbeida.

Fra FKB-anlegg hentes flateobjektene kai/brygge og molo. I tillegg brukes linjeobjektene kai/bryggekant og molokant. Disse linjetemaene bufres ikke, men brukes til å velge bebygde elementer fra en kombinasjon av AR5, eiendomskartet og øvrige kartdata.

Fra FKB-anlegg hentes også linjetemaene damkant og rørgate. Rørgate tas bare med om den går over bakken. Både damkant og rørgate bufres med 2 meter.

Fra FKB-jernbane brukes objekttypene spormidt og jernbaneplattformkant. Objektene bufres med 3 meter.

I tillegg er årsversjonen av AR5 et FKB-datasett.

1.5 N50 (Norge 1:50 000): Fra N50 arealdekke hentes objekttypene lufthavn, sports/idrettsplass, golfbane, alpinbakke, gravplass, park, industriområde, steintipp og steinbrudd. Der det finnes tilsvarende objekttyper i FKB sammenstilles datasettene først, og det enkelte objekt fra N50 tas bare med dersom tilsvarende objekt ikke finnes i FKB.

I tillegg hentes objekttypene elv/bekk og innsjø fra N50, dersom mer nøyaktige datakilder ikke er tilgjengelige.

1.6 Parkeringsregisteret: Statens vegvesens parkeringsregister er et punktdatasett med stedfestede parkeringsområder. Her brukes registeret i kombinasjon med bebygd areal fra AR5, og eiendomsgrenser fra Matrikkelen.

1.7 Vindturbiner fra NVE: Kartdata for vindkraft er hentet fra NVEs punktdatasett over vindturbiner. Hver vindturbin bufres med 35 m for å få et areal som tilsvarer turbinens vedlikeholdsplattform.

1.8 Holdeplassregisteret: Det hentes ut punktdata der holdeplassen er registrert med kjøretøy båt. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

1.9 Data fra Kystverket: Punktdata som viser fiskerihavner, ISPS-havner og stamnetthavner hentes fra Kystverket. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

1.10 Automatic Identification System (AIS): Kun data om passasjerskip som ligger stille hentes ut. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

1.11 Mineralressurser, grus og pukk fra NGU: Disse kartene fra fra NGU (Norges geologiske undersøkelse) viser forekomster av mineralressurser, sand, grus og pukk. For å finne masseuttak kombineres datasettene enten med 1) anleggsområder fra FKB-arealbruk, eller 2) areal med grunnforhold konstruert fra AR5, det vil si areal som er sterkt menneskepåvirket og har lite biologisk produktivitet.

1.12 Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Fra kommuneplaner og kommunedelplaner i NAP velges områder med arealformål for råstoffutvinning, næringsvirksomhet, idrettsanlegg, grav- og urnelund og park. Områdene kombineres med areal fra AR5, som enten har arealtype bebygd, eller grunnforhold konstruert.

1.13 Vegetasjonskart over Svalbard: Vegetasjonskartet som benyttes for Svalbard er basert på satellittdata, og ble levert av Norsk institutt for naturforskning (NINA), i samarbeid med NORUT, i 2009.

1.14 S100 for Svalbard: S100 Kartdata er den mest detaljerte, heldekkende kartdatasamlingen for Svalbard. Produktet har et innhold som i all hovedsak tilsvarer kartserien Svalbard 1:100 000, og med en detaljering passende også for større målestokker. Herfra hentes teknisk situasjon, et vektordatasett med bebyggelseselementer som bygninger, veger og anlegg.

2. Arealformål i kommuneplan

Statistikken beskriver vedtatte arealformål for land- og sjøområder innenfor plan- og bygningslovens virkeområde for kommuner som som har levert gjeldende kommune- og kommunedelplaner på digital form til Kartverket.

2.1 Digitale kommuneplaner fra Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Plandatasettet som benyttes som datagrunnlag, er generert fra Norge digitalt sin landsdekkende kopi av kommuneplaner. Kopi av Plandatasettet leveres årlig til SSB, vanligvis i midten av februar.

Planene i NAP holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Planene i NAP kan være vedtatt etter ulike lover, i hovedsak plan og bygningsloven fra 1985, eller tilsvarende fra 2008 (pbl 1985 og pbl 2008). De ulike lovene har ulike kodeverk og krav til innhold. For å få et mest mulig entydig analysegrunnlag, og for å unngå doble flater, gjøres en tilrettelegging av arealformålene før selve analysen.

3. Arealreserver i kommuneplan

Statistikken beskriver områder i gjeldende kommuneplaner som er avsatt til utbygging, men som ikke er utbygd. Arealer som er vernet, uegnet eller på annen måte uforenelig med bygging er trukket fra.

3.1 Arealformål og hensynssoner fra digitale kommuneplaner fra Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Plandatasettet som benyttes som datagrunnlag, er generert fra Norge digitalt sin landsdekkende kopi av kommuneplaner. Kopi av Plandatasettet leveres årlig til SSB, vanligvis i midten av februar.

Planene i NAP holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Planene i NAP kan være vedtatt etter ulike lover, i hovedsak plan og bygningsloven fra 1985, eller tilsvarende fra 2008 (pbl 1985 og pbl 2008). De ulike lovene har ulike kodeverk og krav til innhold. For å få et mest mulig entydig analysegrunnlag, og for å unngå doble flater, gjøres en tilrettelegging av arealformålene før selve analysen.

Arealformål og hensynssoner må sees i sammenheng. Arealformål beskriver hva arealet kan brukes til, mens hensynssonene forteller hvilke restriksjoner som det må tas hensyn til ved utbygging. Om hensynssonene skal regnes som forenelige utbygging, er basert på den kodingen som finnes i det digitale plankartet.

3.2 SSBs arealbruks- og arealressurskart: I analysene som ligger til grunn for beregning av arealreserver, benyttes arealfigurer fra SSBs areabrukskart. En arealfigur består av enten en eiendom eller den bebygde delen av en eiendom. Det er kun areal som er klassifisert som bebygd, som trekkes ut av kartet og brukes i analysene.

3.3 SSBs bygningsdatasett: Tilrettelegging av SSB-bygg følger prinsippet om at beste datagrunnlag skal brukes der det er tilgjengelig. Grunnlaget hentes fra matrikkelen, fra FKB-Bygning og i noen grad også fra FKB-Tiltak. Vi regner matrikkelen for å være det mest fullstendige og oppdaterte bygningsregisteret. Matrikkelen avgrenser derfor populasjonen. Alle bygninger i matrikkelen som var gitt i gangsettingstillatelse før 1. januar gjeldende år, og som ikke er markert som utgåtte, blir del av SSB-bygg. Alle opplysninger om bygningstyper og lignende hentes også fra matrikkelen.

3.4 Naturvernområder: Kartbase over vernede områder er levert av Miljødirektoratet og inneholder avgrensinger av nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder, marine verneområder samt noen eldre verneformer. Punktfredninger er ikke tatt med i analysen.

3.5 FKB-arealressurs (AR5): AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem for markslag etablert av Norsk institutt for skog og landskap, senere Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Klassifikasjonssystemet bygger på det som ble benyttet for markslag i Økonomisk kartverk (ØK).

Hovedinndelinga i AR5 er arealtype. Alt areal skal identifiseres som en arealtype. Videre identifiseres verdier for de andre egenskapene som er relevante for arealtypen. Arealtype deles inn i fulldyrka jord; overflatedyrka jord; innmarksbeite; skog; myr; åpen fastmark; vann; isbre; bebygd; samferdsel og ikke kartlagt. I denne analysen er enkelte kategorier slått sammen.

AR5 inngår i FKB, og kalles der FKB-arealressurs. Det er AR5 fra 2010 som benyttes i analysene.

3.6 Kulturminner: Datasettet over kulturminner er hentet fra Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge: Askeladden. Askeladden inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige.

Uttrekket som er benyttet i analysene omfatter lokaliteter og kulturmiljøer med fredningsstatus. Dette vil i praksis si lokaliteter som enten er forskriftsfredet (FOR), eller der fredningssak pågår (FPG), samt fredete kulturmiljøer (FRE). Uttrekket inkluderer også sikringssoner, som er en buffer på 5 meter omkring automatisk fredete objekter.

3.7 NVEs flomsonekart: NVEs flomsonekartlegging omfatter utvalgte vassdragstrekninger med stort skadepotensiale. Det blir laget flomsoner ut ifra sikkerhetsklasser gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17). Dette omfatter flom med gjentaksintervall for 20, 200 og 1 000 år. Det framgår av de definerte sikkerhetsklassene for flom i TEK17 at boliger og fritidsboliger skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom med gjentaksintervall på 200 år eller mer.

I analysene er derfor flomsoner med gjentaksintervall mindre eller lik 200-årsflommen brukt.

3.8 Motorveg: Motorveg er basert på uttrekk fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Dette er linjeobjekt som omfatter motorveger og motortrafikkveger. Veger som går i tunell er ikke tatt med.

4. Nåværende arealbruk i kommuneplan

Statistikken viser nåværende arealbruk for bebygde områder avsatt til bestemte arealformål i kommuneplan. Informasjon om nåværende arealbruk er hentet fra SSB arealbruk.

4.1 Arealformål fra digitale kommuneplaner fra Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Plandatasettet som benyttes som datagrunnlag, er generert fra Norge digitalt sin landsdekkende kopi av kommuneplaner. Kopi av Plandatasettet leveres årlig til SSB, vanligvis i midten av februar.

Planene i NAP holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Planene i NAP kan være vedtatt etter ulike lover, i hovedsak plan og bygningsloven fra 1985, eller tilsvarende fra 2008 (pbl 1985 og pbl 2008). De ulike lovene har ulike kodeverk og krav til innhold. For å få et mest mulig entydig analysegrunnlag, og for å unngå doble flater, gjøres en tilrettelegging av arealformålene før selve analysen.

4.2 SSBs arealbruks- og arealressurskart: I analysene som ligger til grunn for tabellene som viser nåværende arealbruk, benyttes arealfigurer fra SSBs areabrukskart. En arealfigur består av enten en eiendom eller den bebygde delen av en eiendom. Det er kun areal som er klassifisert som bebygd, som trekkes ut av kartet og brukes i analysene.

5. Bygninger og veger innen aktsomhetsområder og naturfarearealer

Statistikken omfatter bygninger og veger innen kartlagte naturfarearealer og aktsomhetsområder for naturfare slik dette er tilgjengeliggjort av Norges vassdrags- og energidirektorat og Kartverket på geonorge.no.

5.1 Bygninger: Bygninger er hentet fra Matrikkelen aktuelt år. Alle bygninger i matrikkelen som var gitt i gangsettingstillatelse før 1. januar gjeldende år, og som ikke er markert som utgåtte, danner populasjonen. Bygningstype og dato for faktisk igangsettingstillatelse hentes også fra matrikkelen.

5.2 Veger er representert ved vegsenterlinje kjøretrase fra NVDB per januar aktuelt år. Veger i tunell er ikke med.

5.3 Naturfare- og aktsomhetsområder
Kart som viser utbredelsen av naturfare og aktsomhetsområder for naturfare. Beskrivelsene av datakildene for naturfare og aktsomhet er hentet og tilpasset fra geonorge.no og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

5.3.1 Flomfaresoner fra NVE
NVEs flomsonekartlegging omfatter utvalgte vassdragstrekninger med stort skadepotensiale. Det blir laget flomsoner ut ifra sikkerhetsklasser gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17). Dette omfatter flom med gjentaksintervall for 20, 200 og 1 000 år. I tillegg er det noen vassdrag kartlagt med klimapåslag 200-års gjentaksintervall for mer nedbør per år 2100. Siden kun noen vassdrag er kartlagt ut fra disse forutsentingene, er dagens flomsoner for 200-års gjentaksintervall inkludert for denne klassen i tabellene.

5.3.2 Kvikkleiresoner fra NVE
Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove, geotekniske undersøkelser. De identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy-, middels- og lav faregrad), basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier.

5.3.3 Skredfaresoner: NVE gjennomfører faresonekartlegging av skred i bratt terreng for utvalgte områder prioritert for kartlegging. Kartleggingen dekker skredtypene snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred. Faresonene viser soner med ulike årlige sannsynlighet/gjentaksintervall for den aktuelle faren, med de samme sannsynlighetene som er gitt for de ulike trygghetsklassene i byggteknisk forskrift (TEK 17).

5.3.4 Store fjellskred: Faresoner for store fjellskred og sekundærfaresoner, fra NVE. Kartlagte områder er hovedsakelig i Troms, Møre og Romsdal og deler av Vestland fylker.

5.3.5 Aktsomhetsområder for flom: NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Arealer som ikke vises som flomutsatt i aktsomhetskartet kan en, dersom det ikke foreligger lokal kunnskap om annet, anse for å være tilstrekkelig trygge for disponering til tiltak i sikkerhetsklasse F1 og F2, jf. Byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-2 andre ledd, inkludert påslag for klimatilpasning. For tiltak i sikkerhetsklasse F3 og tiltak etter § 7-2 første ledd må det alltid foretas en flomfareutredning/-kartlegging.

5.3.6 Aktsomhetskart for kvikkleireskred: Aktsomhetskartet alene ikke er egnet til bruk i reguleringsplanarbeid eller for å vurdere flomsikker utbygging i henhold til kravene i TEK17 § 7-2. Aktsomhetskart for kvikkleireskred: Landsdekkende aktsomhetskart for kvikkleireskred som viser områder med mulig sammenhengende marin leire (NGU) og terrengkriterier (høydeforskjeller og stigning) som tilsier at det kan være fare for kvikkleireskred. Aktsomhetskartet må brukes sammen med faresonekartet for kvikkleireskred for å gi et helhetlig bilde av faren.

5.3.7 Aktsomhetskart for snøskred: Aktsomhetsområder for potensiell snøskredfare er et GIS-generert landsdekkende datasett som gir en grov oversikt over områder som potensielt kan være snøskredutsatt. Utviklet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og blir forvaltet av NVE. Datasettet er et DOK datasett til bruk i arealplanlegging. Bruken er spesifisert videre i NVEs retningslinjer “Flaum- og skredfare i arealplanar”. Aktsomhetskart for snøskred finnes i tre varianter. Et for bruk på sikkerhetsklasse S3 og to til bruk for sikkerhetsklasse S2, med og uten skogens effekt på snøskredfaren.

5.3.8 Stormflo: Datasett fra Kartverket som viser stormflo med gjentaksintervall på 20, 200 og 1000 år basert på nåsituasjonen og for framskrivinger av havnivå i bl.a. 2090 basert på det anbefalte klimapåslaget fra DSBs veileder (“Havnivå og stormflo – samfunnssikkerhet i kommunal planlegging” fra 2016 - nye datasett basert på oppdaterte klimavurderinger kom juli 2024, disse blir innarbeidet i publisering 2025). Framskrivingene tar hensyn til landhevning og andre prosesser som påvirker havnivå lokalt.

5.3.9 Jord- og flomskred aktsomhetsområder: Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp. Faregraden er ikke kvantifisert, og kartene gir derfor ikke opplysninger om sannsynligheten eller gjentaksintervallet for den eller de faretypene som kartet omhandler.

5.3.10 Snø- og steinskred aktsomhetsområder: Aktsomhetsområdene for snø- og steinskred viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Det er som regel snøskredfaren som er dimensjonerende for utstrekningen av aktsomhetsområdene, fordi det er snøskred som normalt har størst rekkevidde. Aktsomhetsområdene i disse kartene er identifisert ved å bruke helningskart for å finne terreng der skred kan utløses. Utløpsområdene er beregnet ved bruk av en empirisk basert modell utviklet av NGI. Dette arbeidet er gjort manuelt. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige, før grensa for aktsomhetsområdene er tegnet inn. Kartserien dekker deler av landet. Bare områder som kan nås fra vei er befart, derfor er det på hvert kartblad store områder som ikke er vurdert.

5.3.11 Steinsprang - aktsomhetsområder: Aktsomhetsområder for steinsprang er en nasjonal kartserie som viser potensielt steinsprangutsatte områder på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle løsneområder og utløpsområder for steinsprang. Aktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som gjenkjenner mulige løsneområder for steinsprang ut fra helning på terreng og geologisk informasjon. Fra hvert kildeområde er utløpsområdet for steinsprang beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved identifisering eller avgrensning av områdene.

Statistikkene er basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). . Se ellers dokumentene som ligger under "Relevant dokumentasjon".

SSB Arealbruk

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Det utvidete arealressurskartet (AR-STAT), utarbeidet av NIBIO (tidligere Norsk institutt for skog og landskap), danner basis for kartleggingen. Over arealressurskartet lar vi ulike bebyggelseselementer overstyre.

De tilrettelagte datasettene settes sammen i ett hierarki med vei øverst og AR-STAT nederst slik:

1. Vei
2. Jernbane
3. Ferskvann
4. Lufthavn
5. Drivhus klassifisert som fulldyrka jord
6. Bufra bygninger innen FKB arealbruk
7. Data fra FKB arealbruk
8. Bebygde eiendommer/ eiendomsdeler
9. Bufra bygninger
10. Sports- og idrettsområder
11. Data fra N50 arealdekke
12. Parkeringsplasser
13. Havn
14. AR-STAT

I mange tilfeller kan ett og samme område ha flere ulike bruksmåter, men hvert område får bare en arealklasse. En vei inn på ett gårdstun blir vei, en fotballbane i en skolegård blir skole og en parkeringsplass ved ett kjøpesenter blir kjøpesenter.

Etter sammensetningen projiseres det ferdige kartet fra WGS84 UTM 33 til Lamberts arealriktige flateprojeksjon (ETRS89-LAEA). Deretter beregnes arealene av de enkelte arealfigurene og statistikken settes sammen.

Spesielle beregninger for Svalbard

Få datakilder er tigjengelige for Svalbard, og de som finnes er ikke direkte sammenlignbare med datagrunnlaget for fastlandet. Som basis brukes NINAs vegetasjonskart, dette blir omklassifisert for å tilpasses Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål så godt som mulig. Bebyggelseselementer fra teknisk situasjon og Matrikkelen overstyrer.

Bygninger og veger innen naturfare og aktsomhetsområder

Når det gjelder bygninger og veger innen naturfare og aktsomhetsområder, så gjøres dette ved en geografisk kobling mellom bygninger/ veger og de kartlagte naturfarearealene/ aktsomhetsområdene.

Ikke relevant

Ikke aktuelt.

Statistikken gir så detaljerte tall som mulig for hver årgang, men vil også fange opp at datagrunnlagene blir mer fullstendige utover i perioden. Tabellene kan derfor ikke brukes til å beregne arealendringer mellom årgangene. Tabeller over arealendringer vil bli utført som egne analyser og bli publisert i egne tabeller.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For FKB utføres periodisk vedlikehold. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år.

For de ubebygde områdene er AR-STAT det viktigste datagrunnlaget, dette skal bli oppdatert hvert tredje år, mens det går 5-7 år mellom hver gang AR5 for en kommune blir oppdatert hos NIBIO (tidligere Norsk institutt for skog og landskap). I mellomtiden skal det foregå kontinuerlig ajourhold hos kommunene. Ajourholdet omfatter hovedsaklig jordbruksareal eller endringer som influerer på dette, f.eks. oppdyrking i skog. Gjengroing er av de endringene som er vanskeligst å ajourholde fordi det ofte er snakk om gradvise overganger.

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Tall for Svalbard derimot er basert på andre kartgrunnlag og metoden avviker fra den som er brukt på fastlandet. På grunn av manglende eiendomsgrenser blir alle bygg på Svalbard bufret, noe som fører til at de i gjennomsnitt får tildelt mindre areal enn tilsvarende bygninger på fastlandet. For naturressursene er statistikken basert på vegetasjonskart med klasser som ikke er direkte sammenlignbare med klassene i Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål.

Kart over naturfarearealer og aktsomhetsområder lastes ned første kvartal aktuelt år fra geonorge.no. Fra og med 2025 blir siste års fare- og aktsomhetsdata brukt for reberegning av tidligere årganger. Dette gjør at endringer i kartleggingsdekning og modelleringsendringer ikke vil virke inn på sammenlignbarhet over tid.

Matrikkel og andre kartgrunnlag: Feil i registreringer i Matrikkelen og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. For noen kartgrunnlag kan det gå lang tid fra en endring gjennomføres til den kartfestes, Det er dette etterslepet i registreringer som fører til at tabellene i statistikkbanken ikke kan brukes direkte til å finne endringer mellom årganger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen og i kartene.

AR5 og AR-STAT: For ubebygde arealer er det NIBIOS arealressurskart (AR-5 og AR-STAT) som danner grunnlag for tallene. Tallene for våtmark er basert på arealtype myr fra disse arealressurskartene. Myrareal over skoggrensa er ikke fullstendig kartlagt. Våre tall for våtmark er derfor for lave i kommuner og fylker der mye av arealet ligger over skoggrensa.

https://www.nibio.no/nyheter/nesten-femti-prosent-meir-myr-i-noreg-enn-tidlegare-antatt

Kommuneplaner: Planene i NAP holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Bygninger og veger i naturfarearealer og aktsomhetsområder:
Når det gjelder aktsomhetsområdene, så kan de ha ulik detaljeringsgrad, avhengig av metoder og ressurser som er benyttet ved utarbeidelsen. Jo grovere aktsomhetskartet er, desto større utstrekning har normalt aktsomhetsområdet. En mer detaljert kartlegging vil derfor ofte redusere utstrekningen på aktsomhetsområdet.
Faresonene er på sin side ikke heldekkende og det kan derfor forekomme bygninger og veger i fareområder som ikke er med i disse tabellene.
Når det gjelder kart som inkluderer framtidig klimapåslag, så vil disse i tillegg være beheftet med usikkerhet i modelleringene av det framtidige klimaet. Se for øvrig flere detaljer i metadata om de ulike fare- og aktsomhetskartene på https://geonorge.no og https://kartkatalog.nve.no/.

Ikke relevant

Statistikken gir så detaljerte tall som mulig for hver årgang, men vil også speile kvaliteten på kartene som brukes som datagrunnlag. Dersom kartgrunnlagene er mangelfulle, eller ikke holdes oppdaterte, vil dette vise igjen i statistikken.

Det er viktig å være klar over at tabellene ikke kan brukes til å beregne arealendringer mellom årgangene, fordi statistikken fanger opp at datagrunnlagene blir mer fullstendige utover i perioden. Tabeller over arealendringer vil bli utført som egne analyser og bli publisert i egne tabeller.

Kartet statistikken er basert på er tilgjengelig for innsyn og nedlastning via Geonorge.no under navnet SSB-arealbruk.

Kartet er også tilgjengelig for innsyn via SSB: SSB | Kart | Adaptive