Kommunenes arealplaner

Navn: Kommunenes arealplaner

Emne: Natur og miljø

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommuner, fylker og landet

Årlig

Ingen

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår.

Statistikk over planlagt arealbruk basert på kommunenes arealplaner er etterspurt. I flere sammenhenger har sentrale myndigheter uttrykt behov for god heldekkende arealstatistikk, og myndighetene er flittige brukere av tilgjengelig arealstatistikk.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken bidrar til å kunne se konsekvenser av realisering av dagens planer og prioriteringer både på nasjonalt, regionalt og lokalt/kommunalt nivå. Dette er nyttig både for blant annet myndigheter og beslutningstakere på ulike nivåer, media, forskere, offentlige etater samt andre viktige samfunnsaktører og brukere av arealstatistikk.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ingen

Tabellene omfatter de kommunene som tilgjengeliggjort arealformål fra gjeldende arealplaner på Geonorge.

Statistikken beskriver vedtatte arealformål for land- og kystnære havområder innenfor plan- og bygningslovens virkeområde for kommuner som som har levert gjeldende kommune- og kommunedelplaner på digital form til den nasjonale arealplankartløsningen (NAP).

Digitale kommuneplaner fra Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Plandatasettet som benyttes som datagrunnlag, er generert fra Norge digitalt sin landsdekkende kopi av kommuneplaner.

Planene i NAP holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Planene i NAP kan være vedtatt etter ulike lover, i hovedsak plan og bygningsloven fra 1985, eller tilsvarende fra 2008 (pbl 1985 og pbl 2008). De ulike lovene har ulike kodeverk og krav til innhold. For å få et mest mulig entydig analysegrunnlag, og for å unngå doble flater, gjøres en tilrettelegging av arealformålene før selve analysen.

SSBs arealbruks- og arealressurskart: I analysene som ligger til grunn for beregning av arealreserver, benyttes arealfigurer fra SSBs areabrukskart. En arealfigur består av enten en eiendom eller den bebygde delen av en eiendom. Det er kun areal som er klassifisert som bebygd, som trekkes ut av kartet og brukes i analysene.

SSBs bygningsdatasett: Tilrettelegging av SSB-bygg følger prinsippet om at beste datagrunnlag skal brukes der det er tilgjengelig. Grunnlaget hentes fra matrikkelen, fra FKB-Bygning og i noen grad også fra FKB-Tiltak. Vi regner matrikkelen for å være det mest fullstendige og oppdaterte bygningsregisteret. Matrikkelen avgrenser derfor populasjonen. Alle bygninger i matrikkelen som var gitt igangsettingstillatelse før 1. januar gjeldende år, og som ikke er markert som utgåtte, blir del av SSB-bygg. Alle opplysninger om bygningstyper og lignende hentes også fra matrikkelen.

Statistikkene er basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Statistikken gir så detaljerte tall som mulig for hver årgang, men vil også fange opp at datagrunnlagene blir mer fullstendige utover i perioden. Tabellene kan derfor ikke brukes til å beregne endringer mellom årgangene.

Arealplaner: Planene på Geonorge holdes oppdatert med data fra originale plandatabaser i kommunene, enten ved periodisk kopiering, eller ved synkronisering. Det kan derfor gå noe tid fra en plan er vedtatt til den faktisk er på plass i den nasjonale basen. Dette fører også til at det vil finnes tilfeller der eldre planer fortsatt er del av basen, selv om de i kommunen er erstattet av nyere.

Matrikkel og andre kartgrunnlag: Feil i registreringer i Matrikkelen og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. For noen kartgrunnlag kan det gå lang tid fra en endring gjennomføres til den kartfestes, Det er dette etterslepet i registreringer som fører til at tabellene i statistikkbanken ikke kan brukes direkte til å finne endringer mellom årganger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen og i kartene.

AR5 og AR-STAT: For ubebygde arealer er det NIBIOs arealressurskart (AR-5 og AR-STAT) som danner grunnlag for tallene. Tallene for våtmark er basert på arealtype myr fra disse arealressurskartene. Myrareal over skoggrensa er ikke fullstendig kartlagt. Våre tall for våtmark er derfor for lave i kommuner og fylker der mye av arealet ligger over skoggrensa.

https://www.nibio.no/nyheter/nesten-femti-prosent-meir-myr-i-noreg-enn-tidlegare-antatt

Ikke relevant

Statistikken gir så detaljerte tall som mulig for hver årgang, men vil også speile kvaliteten på kartene som brukes som datagrunnlag. Dersom kartgrunnlagene er mangelfulle eller ikke holdes oppdaterte, vil dette vises igjen i statistikken.

Det er viktig å være klar over at tabellene ikke kan brukes til å beregne arealendringer mellom årgangene. Årsaken til dette er at datagrunnlagene blir mer fullstendige utover i perioden, og at statistikken fanger opp dette i ettertid.