Arealbruk til havs

Arealbruk til havs kan foregå samtidig på havoverflaten, i vannsøylen og på havbunnen. Det samme området kan derfor være berørt av flere former for arealbruk, samtidig som enkelte områder kan være preget av intensiv bruk knyttet til blant annet menneskeskapte strukturer og installasjoner. Kart- og statistikkproduktene er utformet for å fange opp denne tredimensjonale og sammensatte arealbruken.

Metoden er basert på eksisterende digitale kart- og registerdata fra flere kilder. Datagrunnlaget omfatter blant annet Felles Kartdatabase (FKB), data om havneanlegg, data om akvakultur og fiskeri fra Fiskeridirektoratet, data om energiinfrastruktur fra Sokkeldirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat, data om havneområde og sjøtransport fra Kystverket og data om tiltak i sjø fra Miljødirektoratet. Hovedprinsippet er å benytte datagrunnlaget med best tilgjengelig kvalitet og detaljnivå. Der slike data ikke er tilgjengelige, benyttes datakilder med lavere detaljnivå eller kvalitet.

Med utgangspunkt i tilgjengelig datagrunnlag samt eksisterende klassifikasjoner og nomenklaturer er Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål utvidet til å omfatte arealbruk i havområder. Datagrunnlaget bearbeides og sammenstilles gjennom modulære, GIS-baserte produksjonslinjer. Disse brukes til å avgrense og klassifisere arealbruk, samt produsere arealstatistikk.

Første utgave av statistikken og kartdatasettene publiseres i oktober 2026. Publiseringen omfatter fire tabeller i Statistikkbanken, fem vedleggstabeller og to landsdekkende kartdatasett. Produktene dekker norske havområder og gir informasjon om arealbruk på ulike geografiske nivåer, tilpasset relevante geografiske inndelinger og behov i kyst- og havforvaltningen. De fire tabellene i Statistikkbanken viser arealbruk til havs fordelt på henholdsvis plan- og bygningslovens virkeområde, territorialfarvannet ved Fastlands-Norge, områdene i havforvaltningsplanene og maritime soner.

For å strukturere de ulike formene for arealbruk er kartdataene inndelt i seks temalag. Ett temalag viser stedbunden arealbruk og omfatter fysiske installasjoner og stedbundne arealbruksformål, blant annet akvakultur, havner, mudring, dumping og utfylling samt energiinfrastruktur. De fem øvrige temalagene viser ikke-stedbunden arealbruk knyttet til fiskeri, sjøtransport, sjøforsvar, kulturminner og undersjøiske kabler og rørledninger. Kartdataene dekker norske havområder og territorialfarvann ved Fastlands-Norge. Ettersom ulike bruksformer kan overlappe geografisk, kan arealene ikke uten videre summeres til ett samlet mål på arealbruk til havs.

Arealbruk til havs publiseres også som rutenettkart med ruter på 1 × 1 km. Kartet viser hvilke aktiviteter som forekommer innen hver rute og gir et samlet bilde av den menneskelige arealbruken i havområdene.