Arealbruk og arealressurser

Oppdatert: 25. juli 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av Norge som er bebygd
Andel av Norge som er bebygd
2022
1,7
%
Arealressurser etter hovedklasser. Landet. Kvadratkilometer. Prosent.
Arealressurser etter hovedklasser. Landet. Kvadratkilometer. Prosent.
2022
Km²Prosent
Landet, utenom Svalbard323 782100,0
Bebygd område5 6601,7
Jordbruksareal11 2193,5
Skog121 61737,6
Åpen fastmark121 22737,4
Våtmark17 1805,3
Bart fjell, grus- og blokkmark23 9237,4
Varig snø, is og bre2 7340,8
Ferskvann20 2216,2
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken beskriver arealbruk og arealressurser i Norge. Arealbruk beskriver areal som er bebygd, og klassifiserer dette etter bruksformål. Arealressurser beskriver markslag i områder som ikke er bebygd.

Arealbruk: Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål.

Arealressurs: Fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut (grunnforhold og vegetasjon), og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.

Bebygd areal/område: Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

Ubebygd areal/område: Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).

Navn: Arealbruk og arealressurser

Emne: Natur og miljø

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommuner, fylker, landet

Årlig

Ingen

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Statistikk over arealer, både bruken og ressursene som arealene omfatter, er etterspurt. I flere sammenhenger har sentrale myndigheter uttrykt behovet for god heldekkende arealstatistikk, og myndighetene er flittige brukere av tilgjengelig arealstatistikk. Kapittelet "Presset på arealene" i Miljøstatus 2009 er et godt eksempel på dette.

Riksrevisjonen (dokument nr 3:11 - 2006/2007) påpekte at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering. Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. I tillegg skal by- og tettstedsutviklingen være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende. Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser er svært viktige beslutningsgrunnlag.

I det første helhetlige arealregnskapet (SSB 1981) ble areal tolket med grunnlag i flyfoto. Kartleggingen var svært ressurskrevende. Metoden ble derfor oppgitt etter forsøksperioden, og over en 10-års-periode ble det ikke gjort anstrengelser for å utvikle tettstedsstatistikken videre.

Opprettelsen av det landsdekkende, oppdaterte Grunneiendom- adresse- og bygningsregisteret (GAB), åpnet for nye muligheter i arbeidet med arealbruksstatistikk. Utvikling av metoder og produksjon av statistikk med basis i GAB ble gjort av Engebretsen (1989, 1993).

Senere ble det laget maskinelle metoder for tettstedsavgrensning (Dysterud et al. 1999) og gjort metodestudier for arealbruksstatistikk (Engelien 2000, Bloch 2002). I 2005 ble det gjort et forsøk med å produsere statistikken Arealbruk i tettsteder basert på punktdata og buffermetoder.

Tilgangen til, og mengden av, digitale data økte etter 2005. Nye datakilder gjorde at en ny metode kunne utvikles, og resultater basert på denne metoden ble første gang publisert i 2011. Fra 2013 har statistikken blitt produsert årlig. Den viktigste forbedringen i forhold til tidligere forsøk er tilgangen til eiendomsgrenser fra Matrikkelen og det landsdekkende arealressurskartet AR-STAT.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Arealstatistikken danner grunnlag for mer detaljerte og spissede statistikker som Arealbruk i tettsteder, Strandsone – arealstatus og potensiell tilgjengelighet, Fritidshusområder og Tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. Andre bruksområder for arealstatistikken er primærnæringsstatistikk og bærekraftindikatorsettet.

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven).

Ingen

Statistikken omfatter landarealet for alle kommuner i Norge samt Svalbard.

Statistikken er en fulltelling og er basert på følgende grunnlagsdata.

Matrikkelen: Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (areal av største etasje).

Avgrensing av eiendommene er hentet fra Matrikkelkartet, som viser det grafiske bildet av den enkelte grunneiendom.

Arealressurskart (AR5 og AR-STAT): Arealressurskartene danner basis for arealberegningen i de ubebygde områdene, og delvis avgrensningen av bebygde områder.

Under tregrensa brukes nyeste årsversjon av NIBIOS arealressurskart AR5. Kartet viser landareal delt inn etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold, og er tilpassa målestokk 1:5000.

Over tregrensa hentes dataene fra AR-STAT, et heldekkende kart som produseres av NIBIO hvert tredje år. AR-STAT er sammensatt av AR5 og AR50. Over tregrensa er AR50 hovedkilde. AR50 er basert på tolking av satellittbilder og informasjon fra N50.

Ubebygde områder i arealressurskartene tilpasses informasjonen fra FKB-vann. Det er havflate fra FKB-vann som avgrenser landarealet, i tillegg hentes ferskvann og isbreer også i hovedsak fra dette datasettet. Ubebygde områder i arealressurskartene overskrives dersom andre kartgrunnlag viser at de er bebygde.

Nasjonal vegdatabank (NVDB): Nasjonal vegdatabank , fra Statens vegvesen, er en landsdekkende digital vegdatabase. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 meter i veikategoriene Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier.

Vegflatene i SSB-arealbruk hentes i hovedsak fra FKB-veg, men suppleres med veger fra NVDB dersom de ikke er kartlagt der. Når NVDB er kilde bufres veglinjene med 2,5 meter for kommunal og fylkesveg, 3,5 meter for riksveg, 4,5 meter for Europaveg og 2 meter for annen veg.

Vegflatene representerer vegen ut til vegdekkekant. I tillegg legges det til et areal som skal representere vegskulder/grøft eller fortau. Dette legges på alle veger uavhengig av om flaten er hentet fra FKB eller ved bufring av NVDB. Dette arealet legges på ved bufring og er 1,5 meter for kommunal veg, 2 meter for fylkesveg, 3 meter for riksveg, 4 meter for Europaveg og 1,5 meter for annen veg.

I tillegg brukes NVDB for å gi oppdatert vegtype også til veger fra FKB.

Felles kartbase (FKB): FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område. Følgende FKB-datasett inngår i produksjonen av statistikken:

Bygninger (flater) fra FKB-bygg og FKB-tiltak, sammen med bygningsdata fra Matrikkelen, utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veger (flater) fra FKB, sammen med veglinjer fra Nasjonal vegdatabank, vegtemaet som er benyttet.

Vann fra FKB, i kombinasjon med vann fra AR5/AR-STAT og vann fra N50, utgjør vanntemaet som er benyttet. I tillegg hentes isbreer fra FKB vann, og havflate fra FKB brukes til å avgrense landarealet.

Fra FKB-arealbruk er følgende objekttyper brukt: alpinbakke, gravplass, campingplass, park, golfbane, grustak, lekeplass, industriområde, skytebane, sport/idrettsplass og steintipp. Objekttype anleggsområde tas bare med dersom det finnes andre datagrunnlag som bekrefter at området er permanent opparbeida.

Fra FKB-anlegg hentes flateobjektene kai/brygge og molo. I tillegg brukes linjeobjektene kai/bryggekant og molokant. Disse linjetemaene bufres ikke, men brukes til å velge bebygde elementer fra en kombinasjon av AR5, eiendomskartet og øvrige kartdata.

Fra FKB-anlegg hentes også linjetemaene damkant og rørgate. Rørgate tas bare med om den går over bakken. Både damkant og rørgate bufres med 2 meter.

Fra FKB-jernbane brukes objekttypene spormidt og jernbaneplattformkant. Objektene bufres med 3 meter.

I tillegg er årsversjonen av AR5 et FKB-datasett.

N50 (Norge 1:50 000): Fra N50 arealdekke hentes objekttypene lufthavn, sports/idrettsplass, golfbane, alpinbakke, gravplass, park, industriområde, steintipp og steinbrudd. Der det finnes tilsvarende objekttyper i FKB sammenstilles datasettene først, og det enkelte objekt fra N50 tas bare med dersom tilsvarende objekt ikke finnes i FKB.

I tillegg hentes objekttypene elv/bekk og innsjø fra N50, dersom mer nøyaktige datakilder ikke er tilgjengelige.

Parkeringsregisteret: Statens vegvesens parkeringsregister er et punktdatasett med stedfestede parkeringsområder. Her brukes registeret i kombinasjon med bebygd areal fra AR5, og eiendomsgrenser fra Matrikkelen.

Vindturbiner fra NVE: Kartdata for vindkraft er hentet fra NVEs punktdatasett over vindturbiner. Hver vindturbin bufres med 35 m for å få et areal som tilsvarer turbinens vedlikeholdsplattform.

Holdeplassregisteret: Det hentes ut punktdata der holdeplassen er registrert med kjøretøy båt. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

Data fra Kystverket: Punktdata som viser fiskerihavner, ISPS-havner og stamnetthavner hentes fra Kystverket. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

Automatic Identification System (AIS): Kun data om passasjerskip som ligger stille hentes ut. Kan brukes til å identifisere kai/havn, men må da kombineres med bebygd areal fra AR5, eiendomskart fra Matrikkelen og øvrige kartdata.

Mineralressurser, grus og pukk fra NGU: Disse kartene fra fra NGU (Norges geologiske undersøkelse) viser forekomster av mineralressurser, sand, grus og pukk. For å finne masseuttak kombineres datasettene enten med 1) anleggsområder fra FKB-arealbruk, eller 2) areal med grunnforhold konstruert fra AR5, det vil si areal som er sterkt menneskepåvirket og har lite biologisk produktivitet.

Norge digitalt arealplankartløsning (NAP): Fra kommuneplaner og kommunedelplaner i NAP velges områder med arealformål for råstoffutvinning, næringsvirksomhet, idrettsanlegg, grav- og urnelund og park. Områdene kombineres med areal fra AR5, som enten har arealtype bebygd, eller grunnforhold konstruert.

Vegetasjonskart over Svalbard: Vegetasjonskartet som benyttes for Svalbard er basert på satellittdata, og ble levert av Norsk institutt for naturforskning (NINA), i samarbeid med NORUT, i 2009.

S100 for Svalbard: S100 Kartdata er den mest detaljerte, heldekkende kartdatasamlingen for Svalbard. Produktet har et innhold som i all hovedsak tilsvarer kartserien Svalbard 1:100 000, og med en detaljering passende også for større målestokker. Herfra hentes teknisk situasjon, et vektordatasett med bebyggelseselementer som bygninger, veger og anlegg.

Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Det utvidete arealressurskartet (AR-STAT), utarbeidet av NIBIO (tidligere Norsk institutt for skog og landskap), danner basis for kartleggingen. Over arealressurskartet lar vi ulike bebyggelseselementer overstyre.

De tilrettelagte datasettene settes sammen i ett hierarki med vei øverst og AR-STAT nederst slik:

  1. Vei
  2. Jernbane
  3. Ferskvann
  4. Lufthavn
  5. Drivhus klassifisert som fulldyrka jord
  6. Bufra bygninger innen FKB arealbruk
  7. Data fra FKB arealbruk
  8. Bebygde eiendommer/ eiendomsdeler
  9. Bufra bygninger
  10. Sports- og idrettsområder
  11. Data fra N50 arealdekke
  12. Parkeringsplasser
  13. Havn
  14. AR-STAT

I mange tilfeller kan ett og samme område ha flere ulike bruksmåter, men hvert område får bare en arealklasse. En vei inn på ett gårdstun blir vei, en fotballbane i en skolegård blir skole og en parkeringsplass ved ett kjøpesenter blir kjøpesenter.

Etter sammensetningen projiseres det ferdige kartet fra WGS84 UTM 33 til Lamberts arealriktige flateprojeksjon (ETRS89-LAEA). Deretter beregnes arealene av de enkelte arealfigurene og statistikken settes sammen.

Spesielle beregninger for Svalbard

Få datakilder er tigjengelige for Svalbard, og de som finnes er ikke direkte sammenlignbare med datagrunnlaget for fastlandet. Som basis brukes NINAs vegetasjonskart, dette blir omklassifisert for å tilpasses Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål så godt som mulig. Bebyggelseselementer fra teknisk situasjon og Matrikkelen overstyrer.

Ikke relevant

Ikke aktuelt.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For FKB utføres periodisk vedlikehold. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år.

For de ubebygde områdene er AR-STAT det viktigste datagrunnlaget, dette skal bli oppdatert hvert tredje år, mens det går 5-7 år mellom hver gang AR5 for en kommune blir oppdatert hos NIBIO (tidligere Norsk institutt for skog og landskap). I mellomtiden skal det foregå kontinuerlig ajourhold hos kommunene. Ajourholdet omfatter hovedsaklig jordbruksareal eller endringer som influerer på dette, f.eks. oppdyrking i skog. Gjengroing er av de endringene som er vanskeligst å ajourholde fordi det ofte er snakk om gradvise overganger.

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Tall for Svalbard derimot er basert på andre kartgrunnlag og metoden avviker fra den som er brukt på fastlandet. På grunn av manglende eiendomsgrenser blir alle bygg på Svalbard bufret, noe som fører til at de i gjennomsnitt får tildelt mindre areal enn tilsvarende bygninger på fastlandet. For naturressursene er statistikken basert på vegetasjonskart med klasser som ikke er direkte sammenlignbare med klassene i Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål.

Feil i registreringer i Matrikkelen og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. For noen kartgrunnlag kan det gå lang tid fra en endring gjennomføres til den kartfestes, Det er dette etterslepet i registreringer som fører til at tabellene i statistikkbanken ikke kan brukes direkte til å finne endringer mellom årganger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen og i kartene.

For ubebygde arealer er det NIBIOS arealressurskart (AR-5 og AR-STAT) som danner grunnlag for tallene. Tallene for våtmark er basert på arealtype myr fra disse arealressurskartene. Myrareal over skoggrensa er ikke fullstendig kartlagt. Våre tall for våtmark er derfor for lave i kommuner og fylker der mye av arealet ligger over skoggrensa.

https://www.nibio.no/nyheter/nesten-femti-prosent-meir-myr-i-noreg-enn-tidlegare-antatt

Ikke relevant

Kontakt