Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har Summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. og andelen Personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. stabilisert seg de siste månedene, etter tidligere måneder med høy sysselsettingsvekst. Fra mars til juni var det 3000 færre sysselsatte og tilsvarende flere Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.. Begge endringene er innenfor Viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. For arbeidsledige er feilmarginen +/-11 000. Mens for sysselsatte er den +/-16 000. i AKU.

- Vi ser at arbeidsstyrkeprosenten har vært nokså stabil i 2022 etter en økning gjennom 2021, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Figur 1. Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

Små endringer i antall jobber

Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, som også publiseres på visualisert form, viser at antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. økte fra mai til juni. Veksten var samtidig moderat, i likhet med de foregående månedene, med omtrent 8 000 flere jobber, en økning på 0,3 prosent.

- Overnattings- og serveringsvirksomhet og varehandel sto for majoriteten av veksten i antall jobber fra mai til juni, forteller Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk.

Køber poengterer samtidig at de foreløpige tallene for juli viser en nedgang i antall jobber på omtrent 6 700 fra juni.

Figur 2. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte og ikke-sesongjusterte endelige tall

Sterk vekst i antall utenlandske pendlere

Tallene for Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. er ikke sesongjusterte, noe som medfører at man må sammenligne med samme måned året før for å kunne vurdere utviklingen over tid.

Veksten i antall utenlandske pendlere til juni 2022 fra samme måned året før var på 44 prosent, eller over 26 800 lønnstakere. Av denne økningen kom 72 prosent fra EU-land i Øst-Europa.

- Økningen i antall utenlandske pendlere i juni var den sterkeste som er målt så langt i år, sier Køber. Hun legger til at veksten fra 2021 har vært tiltakende utover i 2022, og at denne trenden altså fortsatte i juni.

Samtidig er nivået på antall utenlandske pendlere fortsatt under nivået fra før pandemien. Sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019 har den negative differansen vært relativt stabil så langt i år på omtrent 8 000 lønnstakere.

I forbindelse med produksjonen av tall for juni 2021 medførte en teknisk feil at SSB ikke fikk med informasjon om alle NAV-ytelsene som skulle vært med i a-ordningen. Dette førte til at antall lønnstakere og jobber ble lavere enn det skulle ha vært. Til publiseringen 25. mai 2022 er produksjonsløpet for juni 2021 kjørt på nytt. Effekten er omtrent 5 300 flere lønnstakere og 8 150 flere jobber denne måneden. Denne endringen medfører at veksten i fjor sommer forskyver seg litt; fra mai til juni var veksten større enn først publisert, og veksten fra juni til juli noe mindre.

Grunnen til at vi sammenligner juni-tallene fra AKU med mars-tallene, og ikke med resultatet fra mai er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for juni er derfor i realiteten gjennomsnitt av mai, juni og juli. Tilsvarende er AKU-tallene for mars gjennomsnitt av perioden februar-april.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.