Vi har hatt vekst i Personer i alderen 15-74 som har inntektsgivende arbeid regnes som sysselsatte. Sysselsettingsprosenten regnes ut ved å dele dem på antall personer 15-74 år i hele befolkningen i seks av de åtte kvartalene siden bunnpunktet under koronaen i midten av 2020.

– Sysselsettingsprosenten er nå langt over gjennomsnittet for de siste 35 årene, og er bare slått av perioden 2007-2008 og noen kvartaler mellom 1998 og 2002 sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk.

Den høye aktiviteten vi har sett på arbeidsmarkedet den siste tiden fortsatte med andre ord også i 2. kvartal 2022.

Figur 1. Sysselsetting. Personer 15-74 år. 1988 - 2022. Prosent

Det var flere som startet i en jobb enn som sluttet

Totalt var det en økning på 40 000 sysselsatte fra 1. til 2. kvartal 2022. Bak disse tallene ser vi store bevegelser på arbeidsmarkedet.

I figur 2 ser vi at det var 38 000 personer som gikk fra å være arbeidsledige til å være sysselsatte i denne perioden, det vil si personer som var arbeidsledige i 1. kvartal og sysselsatte i 2. kvartal. 14 000 personer gikk den andre veien, fra sysselsatt til arbeidsledig.

Videre var det 83 000 som gikk fra å være sysselsatt til å være Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige, altså de som ikke tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet, er definert som å være utenfor arbeidsstyrken.. Det er naturlig å anta at de fleste her enten har gått av med pensjon eller begynt å studere.

Tallene viser også at det var 99 000 som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatte. Dersom man antar at en høy andel kommer rett fra studie, kan det tenkes at den raske overgangen fra å ikke ha en jobb til å ha en jobb har sammenheng med at det i samme periode har vært rekordhøye antall ledige stillinger i arbeidsmarkedet.

Fra 1. til 2. kvartal var det en nedgang på 29 000 personer i aldersgruppen 15 til 24 år som var utenfor arbeidsstyrken, samtidig som samme aldersgruppe økte med 23 000 sysselsatte.

Veksten i sysselsettingen fra 1. til 2. kvartal 2022 kan i hovedsak forklares ved at arbeidsledige fikk en jobb. Vi ser også at noen flere som var utenfor arbeidsstyrken kom inn på arbeidsmarkedet.

– I tillegg til at mange arbeidssøkere fant en jobb, ser vi også nå at det er en liten økning i jobbsøking blant de som ikke er umiddelbart tilgjengelig til å akseptere et eventuelt jobbtilbud. Dette kan tyde på at en del personer som vanligvis ikke ville ha søkt aktivt etter en jobb gjør det nå, noe som kan tolkes som en økende optimisme blant jobbsøkere, sier Tonje Køber.

Figur 2. Strømmer etter endring i arbeidsstyrkestatus
Figur 1. Strømmer etter endring i arbeidsstyrkestatus. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Sankeydiagram viser strømmene i arbeidsstyrkestatus fra 1. kvartal 2022 til 2. kvartal 2022. Mens 38 000 personer har gått fra å være arbeidsledige til å være sysselsatte i løpet av perioden, har 14 000 personer gått motsatt vei, fra å være sysselsatte til å være arbeidsledige.

Utviklingen mellom de to siste kvartalene i Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Prosenten regnes av arbeidsstyrken, altså summen av sysselsatte og arbeidsledige. var stabil, på 96 000 til 98 000 personer. Av disse var det 35 000 personer som var arbeidsledige i både første og andre kvartal. Usikkerheten i AKU er på om lag +/- 10 000 for antall arbeidsledige, så en endring på bare 2 000 personer er ikke statistisk signifikant.

Laveste arbeidsledighet siden 2008

I 2. kvartal 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten på 3,2 prosent. Vi må tilbake til 4. kvartal 2008 for å finne et lavere tall. Sammenlignet med den markerte toppen høsten 2020, har arbeidsledigheten nå falt med mer enn 40 prosent. Vi ser dermed at den høye aktiviteten i arbeidsmarkedet fra 1. kvartal 2022 vedvarer i 2. kvartal 2022.

Figur 3. Sesongjustert arbeidsledighet. Personer 15-74 år. 1997 - 2022. Prosent