I november 2025 var gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte.på 62 070 kr. Dette tilsvarer en økning på 4,5 prosent, eller 2 700 kr fra november året før. Lønnsveksten har vært nedgående siden den var på sitt høyeste i 2023.
Mellom november 2024 og november 2025 hadde Jobb og arbeidsforhold blir brukt synonymt og er definert som et arbeidsforhold/en jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.med lavest lønn svakest lønnsvekst og lønnsulikheten har dermed økt.
– Jobber med høy lønn har hatt størst økning i månedslønnen i 2025, og lønnsulikheten stiger igjen, etter flere år med liten endring, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Foreløpig årslønn publiseres samtidig som «månedslønn» i starten av februar og er gjeldende fram til midten av mars. Da publiseres endelig tall og erstatter foreløpige tall i statistikkbanktabellene. For å beregne foreløpig årslønn benyttes første versjon av data for desember måneden, samtidig som det brukes endelig versjon av data for de resterende månedene. Dette gjør vi fordi endelig versjon av data for desember ikke finnes på beregningstidspunktet. økte med 5,0 prosent i 2025, og konsumprisindeksen (KPI) hadde i samme periode en vekst på 3,1 prosent. Dette gir en foreløpig Reallønnsvekst er veksten i påløpt årslønn når virkningen av prisveksten, målt ved konsumprisindeksen, er trukket fra. – ofte omtalt som økt kjøpekraft – på 1,9 prosent i 2025.
– Lønningene steg i snitt mer enn prisveksten i 2025. Reallønnen økte likevel mindre enn i 2024, fordi lønnsveksten var noe svakere i 2025, sier Tonje Køber.
Les om forskjellen på månedslønn og årslønn i lønnsstatistikken nederst i saken.
Lønnseliten drar fra folk flest
Mellom november 2024 og 2025, økte månedslønnen mest for jobbene med høyest lønn, og lønnsulikheten har dermed økt. For de 10 prosent høyest lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent. Til sammenligning hadde de 10 prosent lavest lønnede jobbene i snitt en økning i månedslønnen på 4,1 prosent.
En del av veksten i månedslønn for høytlønnede jobber kan forklares av Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.. I snitt økte bonusene med 11,7 prosent fra året før. Mye av dette gikk til de 10 prosent høyest lønnede jobbene, som mottok 72,4 prosent av bonusene i 2025. Dermed fortsatte trenden vi har sett siden 1990-tallet, der en større andel av bonusene er blitt utbetalt til de høyest lønnede jobbene i lønnsfordelingen.
– De 10 prosent høyest lønnede økte sin del av bonusene og hadde høyest lønnsvekst i 2025. Dermed dro de høytlønnede ytterligere fra resten av jobbene, og lønnsforskjellene ble større, sier Tonje Køber.
Lønnsfordelingen kan presenteres ved å fordele alle jobber i ti like store grupper (desiler), fra høyest til lavest månedslønn. Fordeler man i ti grupper, inneholder desil 1 de 10 prosent lavest lønnede jobbene og desil 10 de 10 prosent høyest lønnede jobbene.
Lavest vekst i kommuneforvaltningen
Fra november 2024 til 2025 økte månedslønnen mest i statsforvaltningen, med 5 prosent, til 66 530 kroner.
– Det var høyest lønnsvekst i statsforvaltningen i 2025, men både i det offentlige og private var lønnsveksten noe lavere enn de to foregående årene, sier Tonje Køber.
Statsforvaltningen er den av de tre Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.med høyest gjennomsnittlig lønnsnivå, og den høye veksten i sektoren er en av forklaringene til at lønningen har økt mer i øvre del av lønnsfordeling.
Høyere lønnsvekst i statsforvaltningen i 2025 må ses i sammenheng med konflikten i deler av staten i 2024 (regjeringen.no), som forsinket lønnsoppgjøret. Konflikten førte til lavere lønnsvekst i statsforvaltningen i 2024. Motsatt ble det høyere vekst i sektoren i 2025, når månedslønnen inkluderte to lønnsoppgjør for en del ansatte.
Privat sektor og offentlig eide foretak, utgjør litt under 70 prosent av alle jobber i lønnsstatistikken og hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent. En del av lønnsveksten i privat sektor kommer av økningen i bonuser. Det er i hovedsak i privat sektor man finner jobber med bonuser.
Kommuneforvaltningen hadde klart lavest lønnsvekst i samme periode, på 3,4 prosent. Lønnsnivået i kommuneforvaltningen er også det laveste blant sektorene, med en månedslønn på 55 080 kroner i november 2025.
Høyere vekst i bonuser i høytlønnede næringer
Flere næringer med høyt lønnsnivå har hatt høyere lønnvekst mellom november 2024 og 2025. Næringene informasjon og kommunikasjon, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting har hatt en vekst på henholdsvis 5 og 5,1 prosent. Næringene ligger begge høyere i lønnsnivå, med en månedslønn på over 75 000 kroner, og bidrar til veksten man ser i privat sektor. Næringene utgjør også en betydelig del av de 10 prosent høyest lønnede jobbene.
Finansiering- og forsikringsvirksomhet ligger også høyt i lønnsnivå, med et snitt på 88 570 kroner i 2025, og hadde en relativt høy lønnsvekst på 5,4 prosent. Næringen er nokså liten, men har i snitt de høyeste bonusene. Høyere bonuser har dermed bidratt til veksten i månedslønn for næringen.
Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger var også blant næringene med høyest lønnsvekst i 2025. Månedslønnen i offentlig administrasjon økte med 5,7 prosent. Halvparten av jobbene i denne næringen ligger innen statsforvaltningen. Lønnsveksten i næringen påvirkes dermed positivt av at en del jobber var omfattet av den nevnte konflikten i staten i 2024, og fikk to lønnsoppgjør i løpet av 2025.
Lavest lønnsvekst i helse
Helse- og sosialtjenester, som er næringsområdet med flest jobber, hadde den laveste veksten i månedslønn på 3,4 prosent. Månedslønnen økte til 56 340 kroner fra november året før. Lav lønnsvekst i helse kan til dels forklares av mange ledige stillinger og at det ansettes mange unge i næringen. Unge arbeidstakere ligger ofte på et lavere lønnsnivå og bidrar til å trekke ned lønnsveksten i næringen. Omtrent uendret nivå i uregelmessige tillegg bidrar også til å dempe veksten i månedslønn i næringen. Undervisning har også moderat lønnsvekst i 2025 på 4,2 prosent. Helse og undervisning utgjør en stor del av kommuneforvaltningen.
Det var også moderat lønnsvekst i bergverksdrift og utvinning, som i hovedsak består av næringsaktivitet knyttet til olje- og gass, med en vekst på 4 prosent. Næringen har det høyeste lønnsnivået, med en månedslønn på 94 310 kroner per november 2025. I 2025 hadde næringen jobbvekst, og en del av de nye jobbene gikk til yngre som kom inn på et merkbart lavere lønnsnivå enn den høye gjennomsnittslønnen. Dette bidro til å dempe lønnsveksten.
Lønnsgapet mellom kvinner og menn øker
Menn hadde sterkere lønnsvekst enn kvinner mellom november 2024 og 2025.
– Svakere lønnsvekst for kvinner, førte til økt lønnsforskjell mellom kvinner og menn i 2025, målt med gjennomsnittslønn, sier Tonje Køber.
I denne perioden hadde menn en lønnsvekst på 4,7 prosent, og månedslønnen til kvinner økte i samme periode med 4,4 prosent. Kvinners gjennomsnittslønn utgjør nå 87,9 prosent av menns lønn, noe som gir et lønnsgap på 12,1 prosent. I 2024 var lønnsgapet på 11,8 prosent, og sist lønnsgapet var over 12 prosent var i 2022.
Økningen i lønnsgapet har sammenheng med den lave veksten i helse- og sosialtjenester. Helse- og sosialtjenester er næringen med flest jobber, og kvinner har nesten 80 prosent av alle jobber i næringen. Dette medfører en svakere lønnsvekst for kvinner samlet sett. Lavere lønnsvekst i undervisning kan også ha bidratt til lavere lønnsvekst for kvinner.
Videre er det en overvekt av menn i de høyest lønnede jobbene, som har hatt sterkest lønnsvekst i 2025. Dette er med på å dra opp den gjennomsnittlige månedslønnen til menn i forhold til kvinner. Menn er også oftere i Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal gjenspeile konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.med mer bonuser enn kvinner, noe som kan bidra til en større forskjell i månedslønn. Se utdypet forklaring i faktaboks nedenfor.
Gjennomsnittlig månedslønn består av utbetalt avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Ser man på avtalt månedslønn isolert, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. I 2025 utgjorde kvinners avtalte månedslønn i gjennomsnitt 90,2 prosent av menns avtalte månedslønn. Årsaken til forskjellen i gjennomsnittlig månedslønn og avtalt månedslønn, mellom menn og kvinner, kan til dels forklares av at menn i gjennomsnitt får utbetalt mer i bonus enn kvinner. I tillegg får menn utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned sammenlignet med kvinner. Dette bidrar til større forskjeller blant menn og kvinner i gjennomsnittlig månedslønn. Eksempelvis er det vanlig med høye bonuser i finansnæringen og dette vil derfor kunne påvirke lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i næringen og yrkene som inngår i næringen mye.
Helseyrker kommer dårligst ut
Flere yrker innen helse har hatt lav lønnsvekst mellom november 2024 og 2025. Blant yrkene med lavest lønnsvekst finner vi andre pleiemedarbeidere, spesialsykepleiere og sykepleiere. Alle med en lønnsvekst på under 3 prosent. Helsefagarbeidere, vernepleiere og legespesialister ligger også blant yrkene med lavest lønnsvekst i perioden.
Videre har flere yrker innen undervisning hatt lavere lønnsvekst i 2025. Hvor yrkene barnehage- og skolefritidsassistenter, lektorer mv. (videregående skole), og grunnskolelærere ligger blant yrkene med lavest lønnsvekst på under 4 prosent.
| Månedslønn 2024 (kr) | Månedslønn 2025 (kr) | Endring (kr) | Endring (prosent) | |
|---|---|---|---|---|
| 5329 Andre pleiemedarbeidere | 44 930 | 46 080 | 1 150 | 2,6 |
| 2221 Spesialsykepleiere | 63 090 | 64 770 | 1 680 | 2,7 |
| 2223 Sykepleiere | 56 710 | 58 290 | 1 580 | 2,8 |
| 5120 Kokker | 41 920 | 43 160 | 1 240 | 3,0 |
| 5321 Helsefagarbeidere | 49 040 | 50 580 | 1 540 | 3,1 |
| 5311 Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. | 39 660 | 40 970 | 1 310 | 3,3 |
| 2330 Lektorer mv. (videregående skole) | 60 090 | 62 140 | 2 050 | 3,4 |
| 2224 Vernepleiere | 55 440 | 57 350 | 1 910 | 3,4 |
| 2212 Legespesialister | 106 240 | 109 950 | 3 710 | 3,5 |
| 2341 Grunnskolelærere | 56 350 | 58 370 | 2 020 | 3,6 |
| Månedslønn 2024 (kr) | Månedslønn 2025 (kr) | Endring (kr) | Endring (prosent) | |
|---|---|---|---|---|
| 2413 Finansanalytikere | 79 060 | 84 480 | 5 420 | 6,9 |
| 1219 Andre administrative ledere | 84 230 | 89 170 | 4 940 | 5,9 |
| 1120 Administrerende direktører | 102 610 | 108 510 | 5 900 | 5,7 |
| 2411 Revisorer, regnskapsrådgivere | 73 570 | 77 750 | 4 180 | 5,7 |
| 5246 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. | 35 130 | 37 120 | 1 990 | 5,7 |
| 1221 Salgs- og markedssjefer | 93 200 | 98 290 | 5 090 | 5,5 |
| 2422 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet | 61 230 | 64 500 | 3 270 | 5,3 |
| 2310 Universitets- og høyskolelektorer/-lærere | 60 920 | 64 140 | 3 220 | 5,3 |
| 3313 Regnskapsførere | 62 870 | 66 150 | 3 280 | 5,2 |
| 3511 Driftsteknikere, IKT | 65 140 | 68 500 | 3 360 | 5,2 |
Enkeltyrkene med høyest lønnsvekst det siste året, finner vi hovedsakelig blant ledere og administrative yrker. Mange av yrkene med høy lønnsvekst har også et høyt gjennomsnittlig lønnsnivå. På toppen med høyest lønnsvekst i 2025, ligger yrket finansanalytikere med en lønnvekst på 6,9 prosent. Etterfulgt av de høytlønnede yrkene andre administrative ledere og administrerende direktører, med en lønnsvekst i månedslønnen på henholdsvis 5,9 prosent og 5,7 prosent.
Høyere vekst i årslønnen enn i månedslønnen
Årslønnen er den gjennomsnittlige veksten for et helt kalenderår, mens månedslønnen måles per november. Foreløpig påløpt årslønn økte med 5,0 prosent i 2025. Veksten var noe lavere enn lønnsveksten i 2024 på 5,6 prosent. Årslønnen omfatter også etterbetalinger fra lønnsoppgjør og liknende mens månedslønnen bare omfatter det nye lønnsnivået etter lønnsoppgjøret. Dette bidrar til forskjellen mellom årslønn og månedslønn.
– Høyere vekst i første halvdel av 2025 bidro til at årslønnen økte noe mer enn månedslønnen som måles i november, sier Tonje Køber.
Veksten i foreløpig påløpt årslønn var høyere enn prisveksten på 3,1 prosent i 2025, og ga en foreløpig reallønnsvekst på 1,9 prosent i 2025. Økningen i reallønnen var ikke like stor som i 2024, men bedre enn årene med nedgang eller ingen reallønnsvekst før 2024.
Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og benyttes for å beskrive lønnsnivået på et bestemt tidspunkt ved hjelp av ulike kjennemerker. Årslønnsbegrepet ligner mer på det som benyttes til formål som lønnsforhandlinger, herunder TBU er et utvalg som legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen og utviklingen i norsk økonomi..
Årslønn i lønnsstatistikken beregnes med utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Dette innebærer at en ser på ett kalenderår. Årslønnen beregnes ved å ta gjennomsnittlig månedslønn for alle måneder i ett kalenderår. Lønnsstatistikken viser både utbetalt og påløpt årslønn. I utbetalt årslønn inkluderes etterbetalinger den måneden de kommer til utbetaling. I påløpt årslønn tilbakeføres etterbetalinger til måneden de er opptjent. Utbetalt og påløpt årslønn blir forskjellige når for eksempel etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør utbetales i kalenderåret etter at de er opptjent. Månedslønnen i lønnsstatistikken ser derimot på endring fra november til november. En viktig forskjell mellom årslønn og månedslønn er at månedslønnen bare inkluderer utbetalt lønn for arbeid i november (tellingsmåneden). Etterbetalinger som stammer fra tidligere måneder holdes utenfor månedslønnen, mens det er inkludert i årslønnen.
