Hvert år beregner Statistisk sentralbyrå (SSB) et tall som viser kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns. I 2024 utgjorde kvinners lønn i gjennomsnitt 88,2 prosent av menns lønn. SSB måler dette ved Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte.. Ved å se på heltidsekvivalenter tar man hensyn til forskjeller i arbeidstid, ved å omregne deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. På likelønnsdagen, som i Norge ble markert 18. november i 2024, blir dette tallet trukket frem, og hvert år blir det sagt at fra denne datoen jobber kvinner gratis ut året.
Men dette tallet – omtalt som lønnsgapet – og særlig bruken av det, kan gi inntrykk av at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større enn den faktisk er. Det å kun fokusere på gjennomsnittet kan igjen føre til at hovedpoengene i samfunnsdebatten forsvinner bak dette ene store tallet, som blir tilskrevet egenskaper det i realiteten ikke har. Bruk av gjennomsnitt er vanlig praksis og et statistisk mål SSB også benytter i internasjonal utveksling av statistikk. At gjennomsnitt er praktisk og utbredt, betyr derimot ikke at gjennomsnitt alltid gir et dekkende bilde av lønnsforskjellene.
Tar vi hensyn til det lønnsstatistikken kan forklare om hvor og hvordan kvinner og menn jobber, samt hvordan lønninger i toppen av lønnsfordelingen påvirker gjennomsnittsmålet, flyttes likelønnsdagen. I debatten om lønnsforskjeller er det viktig å ha innsikt i hva lønnsstatistikken viser, slik at man får et dekkende og nyansert bilde av forskjellen i lønn mellom kvinner og menn.
I denne artikkelen prøver vi å belyse begrensninger ved å kun bruke ett statistisk mål, samt hvorfor det kan være en fordel å bruke flere mål sammen for å få et bedre bilde av lønnsforskjellene vi ser mellom kvinner og menn.
Gjennomsnittlig lønnsforskjell og samfunnsdebatten
Det finnes fortsatt et lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge, også når man tar høyde for forskjeller i hvor og hvordan kvinner og menn jobber, som næring, sektor, yrke, arbeidstid, alder, og utdanning. Lønnsgapet er imidlertid mindre enn det ser ut som fra gjennomsnittsmålet, og deler av forskjellen i lønnsstatistikken handler ikke direkte om lønnsdiskriminering. Om direkte lønnsdiskriminering forekommer, vil den tilnærmet aldri synes i lønnsstatistikken selv om den er med. I kunnskapsgrunnlaget til lønnsstatistikken er det mange egenskaper ved samfunnet som er vanskelig å måle og ikke fanges opp. Men mange forhold om forskjeller i hvor og hvordan kvinner og menn jobber, samt skjevheter i lønnsfordelingen kan lønnsstatistikken belyse.
Ser man på lønnsgapet over de siste tiårene kan det også være lett å tolke utviklingen feil om man ikke vet hva som ligger bak tallene. Lønnsstatistikken til SSB kan hjelpe med å forstå deler av forskjellen i lønn mellom kvinner og menn. Samtidig er det viktig å vite hvordan man skal tolke statistikken og ulike statistikkmål for å få best mulig innsikt.
Betydningen av høye lønninger for gjennomsnittet
En viktig begrensning med gjennomsnittet som statistikkmål er at det blant annet påvirkes av veldig høye lønninger. Over 70 prosent av de 10 prosent høyest lønnede i Norge er menn. Dette trekker den gjennomsnittlige månedslønnen til menn betydelig opp, og gir i gjennomsnitt en større forskjell mellom menn og kvinner sin lønn, fordi en liten gruppe menn med veldig høye lønninger trekker opp gjennomsnittet for alle menn. Fra Figur 2, som viser lønnsfordelingen til kvinner og menn, ser man at det er en større andel menn enn kvinner i høyre enden av lønnsfordelingen hvor man finner de høyeste lønningene.
De høyeste lønningene har som forklart stor påvirkning på gjennomsnittet. Ser man på lønn uten de 10 prosent høyest lønnede, blir lønnsgapet mindre. Kvinners lønn i forhold til menns går da fra å utgjøre 88,2 prosent til 96 prosent i 2024. Likelønnsdagen flyttes da fra 18. november til 16. desember. Men er det riktig å fjerne gruppen med svært høye lønninger? Hensikten ved å ekskludere de 10 prosent høyest lønnede er å synliggjøre konsekvensene av at det er mange flere menn i de høyest lønte jobbene, på gapet målt i gjennomsnitt. Det å ta ut de 10 prosent høyest lønnede kalles et ensidig trunkert gjennomsnitt. Ved å benytte det vil man få et mer nyansert bilde av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, da de 10 prosentene med høyest lønn er veldig forskjellig fra de øvrige 90 prosentene av jobbene, både for kvinner og menn. Gjennomsnittet for kvinner påvirkes mindre enn menns, fordi kvinner utgjør en betydelig mindre andel av de høyest lønnede. Under 30 prosent av de 10 prosent høyest lønnede i Norge er kvinner.
Dette bildet er imidlertid i endring. Antallet kvinner i høyt lønte jobber har økt de siste årene. Blant de yngre aldersgruppene i arbeidsmarkedet er det mange flere kvinner som tar høyere utdanning enn tidligere. Dette påvirker også lønnsstatistikken. Det er fortsatt en større andel menn med høy utdanning, lang erfaring og høy lønn, men disse mennene er også gjennomgående eldre enn kvinner i samme posisjon. I Norge ser vi altså et skifte der flere kvinner med høy utdanning kommer inn i høytlønte jobber. Dette fører til at lønnsforskjellen mellom høyt- og lavtlønnede kvinner øker. Når antallet høytlønnede kvinner øker, vil dette samtidig dra opp gjennomsnittslønnen til alle kvinner. Ved bruk av gjennomsnittet som mål ser det ut som at lønnsgapet mellom kvinner og menn har minket de siste årene, selv om det i praksis til dels kan forklares av økende forskjeller i lønninger blant kvinner.
Alternative mål gir et mer nyansert bilde
For å unngå begrensningen gjennomsnitt har på grunn av veldig høye lønninger, benyttes ofte median. Den finner man ved å sortere alle lønningene fra lavest til høyest. Medianen er lønnen som ligger akkurat på midten av fordelingen. Halvparten av lønningene ligger under medianlønnen, og den andre halvparten ligger over. De høye lønningene påvirker dermed ikke medianen på samme måte som gjennomsnittet.
Når vi skifter statistisk mål for lønnsgapet fra gjennomsnitt til median, viser figuren at gapet går ned bare ved å skifte statistisk mål. For 2024 går gapet fra å være 88,2 prosent i gjennomsnitt til nesten 94 prosent for medianen, og likelønnsdagen flyttes over i desember.
Effekten av deltidsarbeid
Lønnsforskjeller påvirkes også av forskjellen mellom deltidsjobber og heltidsjobber. Deltidsjobber har oftere et lavere lønnsnivå enn heltidsjobber. Årsaken til dette er ikke nødvendigvis forskjell i arbeidstid, men heller hvilken type yrker som har mye deltidsarbeid. Butikkmedarbeidere, helsefagarbeidere og barnehage- og skolefritidsassistenter er eksempler på yrker hvor deltidsarbeid er vanlig. Ettersom flere kvinner enn menn jobber deltid, vil dette igjen påvirke lønnsnivået til kvinner. Tar man høyde for dette og kun ser på lønninger til menn og kvinner i heltidsstillinger, minker lønnsgapet mellom kvinner og menn fra 88,2 prosent til 90 prosent. Likelønnsdagen flyttes da til 24. november. Litt forenklet kan vi si at lønnsforskjellene mellom heltidsansatte menn og kvinner er likere fordi jobbene som sammenlignes er likere.
Menn bruker mindre tid på husholdsarbeid
Tidsbruken til kvinner og menn, og hvorfor kvinner jobber mer deltid enn menn, er derfor nyttig å undersøke for å forstå lønnsforskjellene. Lønnsstatistikken sier ikke noe om dette temaet, men det gjør SSBs Tidsbruksundersøkelse. Selv om forskjellene i tidsbruk har blitt mindre mellom kvinner og menn fra 1970 til 2022, viser Tidsbruksundersøkelsen at det fremdeles er kvinner som bruker mest tid på Husarbeid inkluderer oppgaver som matlaging, oppvask, klesvask og renhold., omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester, mens menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid. Mer tid brukt på Husholdsarbeid inkluderer husarbeid, som matlaging, oppvask, klesvask og renhold. I tillegg kommer husholdsarbeid i videre forstand: vedlikeholdsarbeid, pass og stell av barn og andre i husholdet som trenger hjelp, samt innkjøp og hjelp til andre hushold. vil naturligvis påvirke tid brukt på andre aktiviteter som inntektsgivende arbeid i løpet av en uke. Til sammenligning bruker menn i snitt mer tid på arbeidsreiser enn kvinner.
Antallet menn og kvinner har betydning
Man ser også fra lønnsstatistikken at menn og kvinner fordeler seg ulikt i arbeidsmarkedet. Kvinner er i flertall i stats- og kommuneforvaltningen, altså det vi kaller offentlig Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.<br> . I 2024 utgjorde kvinner nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor. Tilsvarende var over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor menn. Samtidig utgjør privat sektor to tredeler av norsk arbeidsmarked, og halvparten av alle kvinner i arbeidsmarkedet jobber i privat sektor.
Det at man finner kvinner og menn i ulike deler av arbeidsmarkedet viser igjen hvorfor det er viktig å kjenne til forhold som gjennomsnittet ikke gir et godt bilde av. Antallet kvinner og menn i ulike næringer og yrker, vil gjøre sammenligning på tvers av grupper vanskelig og til tider misvisende, ettersom antallet påvirker menn og kvinner sin gjennomsnittslønn. Dette kan igjen føre til at statistikken tolkes feil.
Lik lønn for arbeid av lik verdi?
Ser man på yrkesgrupper, finner man blant annet at nesten 80 prosent av alle som jobber innen helse- og sosialtjenester er kvinner. Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal gjenspeile konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. innen helse- og sosialtjenester finner vi hovedsakelig i offentlig sektor, der det er et lavere gjennomsnittlig lønnsnivå sammenlignet med privat sektor. Typiske mannsdominerte yrker er blant annet tømrere og snekkere, ledere av bygge- og anleggsvirksomhet, elektrikere og flygere. Mannsdominerte yrker har derimot større spredning i lønnsnivåene enn kvinnedominerte yrker har.
Segregering på arbeidsmarkedet er med andre ord en viktig forklaring på hvorfor man fortsatt ser et lønnsgap mellom kvinner og menn. Sagt på en annen måte forklares gapet til dels av at menn og kvinner jobber innen yrker med ulike lønnsnivå og ikke nødvendigvis av lønnsdiskriminering innen et spesifikt yrke. Yrkesvalg henger også i sammen med utdanningsvalg. Det man derimot ikke kan bruke lønnsstatistikken til, er å forklare hvorfor typiske kvinnedominerte yrker oftere har lavere lønnsnivå enn typiske mannsdominerte yrker.
Oppsummering
Selv om det fortsatt finnes et lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge, gir den årlige markeringen av likelønnsdagen i midten av november et forenklet, kanskje til og med skjevt, bilde av viktige faktorer bak forskjellene. Lønnsforskjellene påvirkes mye av enkeltfaktorer som deltidsarbeid, utdanning- og yrkesvalg samt høye lønninger i toppen av lønnsfordelingen – forhold som ikke nødvendigvis følger av lønnsdiskriminering. Når enkeltfaktorene tas med i analysen, minker lønnsgapet. Samtidig øker lønnsforskjellene innad i grupper – særlig blant kvinner – etter hvert som flere går inn i høytlønte jobber. Dette fører til at det ser ut som lønnsgapet minker, men i praksis drives det til dels av økende forskjeller mellom høytlønnede og lavtlønnede, som igjen påvirker gjennomsnittet. For at samfunnsdebatten skal bli mer presis og nyansert, burde vi bevege oss bort fra den enkle fortellingen bak ett tall. Forenklingen ved kun å bruke gjennomsnittet kan som vi har pekt på her gjøre at man mister fokus på hva som virkelig bidrar til forskjellene vi ser.
