Prisveksten fra 2024 til 2025 var på 3,1 prosent, målt ved årsveksten i konsumprisindeksen (KPI). Dette er samme prisvekst som året før. Denne stabiliteten når vi sammenligner priser for hele året skjuler at vi gjennom 2025 så tydelige svingninger i prisveksten. Gjennom året varierte tolvmånedersveksten mellom 2,3 og 3,6 prosent. I 2024 så vi derimot en ganske tydelig fallende trend i prisveksten gjennom året, fra en tolvmånedersvekst på 4,7 prosent i januar til en vekst på 2,2 i desember.
Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersveksten som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersveksten i KPI angir veksten i KPI fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. Omtale av KPI-tallene for desember ble publisert i en egen artikkel 9. januar.
I figur 1 kan vi se at prisveksten målt ved KPI-JAE i 2025 fortsatte å falle fra den rekordhøye prisveksten i 2023. Også for KPI-JAE endte årsveksten på 3,1 prosent i 2025.
Det er særlig prisene på tjenester som bidro til å holde prisveksten på et relativt høyt nivå i 2025, slik tilfellet var også i 2024. Samlet steg prisene på tjenester med 3,6 prosent, mens prisene på varer steg med 2,5 prosent sammenlignet med året før.
Markedsbestemte tjenestepriser trakk KPI opp
Prisutviklingen på tjenester var, som vi kan se av figur 2, en viktig driver for den samlede prisveksten i 2025. Det var også stor forskjell på utviklingen til de markedsbestemte tjenestene og de tjenestene der prissettingen er sterkt regulert av myndighetene. Tolvmånedersveksten i prisene på mange typer tjenester lå gjennom store deler av året høyere enn for varer, og bidro til å holde veksten i både KPI og KPI-JAE oppe.
Husleiene fortsatte å trekke prisveksten opp i 2025, slik de gjorde også året før. Bidraget fra denne tjenestegruppen har ligget stabilt de siste par årene og det er flere grunner til at vi målte en videre oppgang i husleiene i 2025. Husleiene i løpende leieavtaler kan i henhold til husleieloven reguleres etter KPI en gang i året. Ettersom veksten i KPI fortsatt var relativt høy gjennom 2025 var den årlige justeringen utleierne kunne gjøre i leien betydelig. I tillegg er det flere ting som kan spille inn.
– Det er nærliggende å tro at fortsatt høyt rentenivå, økning i kommunale gebyrer samt høy generell prisvekst bidro til at utleiere økte leiene betraktelig ved inngåelse av nye leiekontrakter i 2025, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Samtidig var også tjenester utenom husleie viktige bidragsytere til at prisveksten ble så høy som den ble i 2025. Dette gjelder spesielt tjenester hvor prisene ikke er bestemt eller sterkt regulert av myndighetene, som for eksempel frisørtjenester, servering, reparasjonstjenester, personlig pleie og ulike forsikringstjenester.
Når vi ser bort fra de administrerte prisene steg prisene både på tjenestene hvor arbeidskraft dominerer og tjenester med andre viktige priskomponenter betydelig i 2025. For tjenestene hvor arbeidskraft dominerer kan utviklingen sees i sammenheng med blant annet lønnsveksten.
Året vi nettopp har lagt bak oss ble nok et år der myndighetsbestemte priser dempet prisveksten. Sosiale omsorgtjenester som barnehage og SFO virket dempende på prisutviklingen i året som var, noe det også gjorde i 2024. I august i fjor ble prisene på opphold i barnehage satt ned ytterligere, noe som dempet tolvmånedersendringen i KPI for august med om lag 0,4 prosentpoeng.
Matprisene fortsatte å stige
Blant varegruppene i KPI er det spesielt én kategori som bidro betydelig til holde oppe prisveksten i 2025, og det var matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Fra 2024 til 2025 steg mat- og drikkeprisene med 5,7 prosent. Året som var ble dermed det fjerde året på rad med årlige vekstrater vi før 2022 ikke hadde sett siden slutten av 80-tallet.
Særlig i februar og mars 2025 bidro matprisene markant til den høye tolvmånedersveksten i KPI, som da økte klart sammenlignet med måneden før. Dette var som følge av basiseffekter, altså at vi målte et betydelig hopp i matprisene fra januar til februar i 2025, mens prisene gikk ned i samme måned i 2024. Det har i mange år vært vanlig at matprisene øker i februar. I 2024 var det et brudd med denne tendensen, mens prisveksten i februar 2025 lignet mer på mønsteret vi har sett før. De siste årene har vi også sett et brudd i mønsteret vi vanligvis observerer i matprisene utover høsten. Tidligere var det vanlig at matprisene falt jevnt utover høsten, mens det de siste årene har vært et mer variert bilde. Hvordan dagligvarekjedene forholder seg til de kjente forhandlingsvinduene i februar og juli blir interessant å følge med på i tiden fremover.
Som vi ser av figur 3 har prisene på alle hovedgruppene matvarene er delt inn i vokst i 2025, noe som indikerer at det var en bredt basert oppgang i matvarene. Vi ser også at det er to grupper som skilte seg kraftig ut: Kaffe, te og kakao samt gruppen med sukkervarer og sjokolade.
For kaffe og kakao har prisene i råvaremarkedet vært på svært høye nivåer gjennom 2025. Dette kan sees i sammenheng med at det har vært en del problemer med avlinger for disse varene, som i neste omgang har ført til høyere priser i butikken. Både kaffe og sjokolade hadde rekordhøye tolvmånedersrater i KPI i 2025.
Variasjon i energiprisene og Norgespris
Gjennom hele 2024 virket utviklingen i energiprisene dempende på den samlede prisveksten, noe som fortsatte inn i 2025. Første halvdel av året var dog varierende, noe man kan se av figur 2. I første kvartal var det historisk høy kraftproduksjon, noe som medvirket til at prisene var på et litt lavere nivå i 2025 sammenlignet med 2024.
Andre kvartal i 2025 var mer varierende, der drivstoff og strøm dro litt i hver sin retning. Prisene på bensin og diesel var betydelig billigere sammenlignet med året før i dette kvartalet, mens prisene på strøm viste en mer skiftende utvikling. De to siste månedene i andre kvartal dro de mer i hver sin retning noe som gjorde at det samlede bidraget fra energivarene til prisveksten var lite.
I tredje kvartal var prisene på strøm betydelig høyere sammenlignet med året før. Det var tilfellet også i fjerde kvartal, men i litt mindre grad. Dermed ble bidraget til prisveksten fra energivarene litt lavere ved utgangen av året. Samlet steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 6,0 prosent fra 2024 til 2025, der prisene på strøm og nettleie trakk i hver sin retning.
Fra oktober 2025 ble Norgespris innført og har siden da inngått i beregningene av KPI. Utformingen av denne ordningen tilsier at den vil bidra til en flatere indeks for elektrisitet inkludert nettleie fremover enn vi har vært vant til de siste årene.
Importerte varer dempet prisveksten i 2025
Når det gjelder hva som virket dempende på prisveksten i 2025 finner vi en del importerte varer. Mange av varene vi kjøper i butikken er i stor grad importert, for eksempel møbler, elektronikk, klær og sko. Alle disse hadde lav prisvekst, eller til og med fallende priser i 2025. Avtagende prisvekst på importerte varer er noe vi har sett siden 2023 da prisveksten var på sitt høyeste. Mange av disse varene inngår i den lyseblå stolpen i figur 2 over, noe som illustrerer at bidraget til veksten i året som var har vært relativt lite.