Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt av en lengre periode, for eksempel per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.er vanligvis en ekstra utbetaling og et tillegg til avtalt månedslønn.
Bonus utbetales med ujevne mellomrom eller noen få ganger i året, og finnes i ulike varianter:
I gjennomsnitt utgjør bonus en nokså liten del av gjennomsnittlig Månedslønn er en beregnet størrelse som omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. i Norge i 2024, kun 2,3 prosent. Slik sett er ikke bonus vesentlig som lønnsart. Men bonus som andel av lønn var dobbelt så høy i 2024 som i 1997 for alle jobber. I kroner var det en vekst fra 220 kroner til 1 370 kroner i bonus i gjennomsnitt for alle Jobb og arbeidsforhold blir brukt synonymt, og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb..
Hvor mange som får bonus har variert fra omkring 12 prosent som andel av alle jobber i 1997, opp til omkring hver femte jobb i 2007.
Det var bonus for 15 prosent av alle Månedsverk er summen av stillingsprosenter, både heltids- og deltidsjobber og gjelder avtalt arbeidstid i 2024. Dette tilsvarer snaut 375 000 månedsverk, som var fordelt på rundt 400 000 jobber. Differansen mellom månedsverk og antall jobber forteller at de som har bonus oftere jobber heltid. I resten av artikkelen bruker vi jobber, selv om det er alle jobber omregnet til heltid, det vil si hele månedsverk.
Det er betydelig forskjell i gjennomsnittlig månedslønn mellom de relativt få som mottar bonus og personer som ikke mottar en bonus.
I artikkelen retter vi oppmerksomheten mot hvor likt, eller ulikt, bonus er fordelt. Samtidig ser vi på utviklingen i bonus sammenliknet med øvrig lønnsvekst for de 28 årene fra 1997 til 2024. I en artikkel som kommer 28. oktober 2025 vil vi gå inn på hvem som mottar bonus.
Bonus svinger mye, men stiger over tid
Bonus kan endre seg mye i prosent fra et år til det neste, både opp og ned. Men over tid stiger bonus i årene fra 1997, kun avbrutt av korte perioder med nedgang. Oppsummert for perioden:
- Bonusene steg sammenhengende i årene 1997-2008, og kraftig mellom 2002 og 2008.
- Både etter finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2015 var det et par år med nedgang eller liten endring i bonusene.
- Etter pandemien løftet bonusene seg mye i 2021 og 2022.
I figur 1, med den sorte linjen, ser vi betydelige endring i bonus fra ett år til det neste. Mellom 1997 og 2024 ser vi fall i bonus på både 11 og 12 prosent i årene 2009 og 2010. Sammenliknet med 2005 da bonus steg med 26 prosent fra 2004.
Bonus utbetales ofte etter at resultater er oppnådd, for eksempel etter avslutningen av regnskap for et år. Lunde og Grini (2007) drøfter hvordan bonus utvikler seg sammenliknet med for eksempel avtalt månedslønn. Bonuser knyttet til resultater fra året før, eller lengre tilbake i tid, vil virke inn på lønnsveksten i utbetalingsåret. Næringer med mye bonus etter gode tider kan møte utfordrende tider året bonusene utbetales. Det kan like gjerne være at bonus uteblir for mange jobber et år, så virkningen på lønnsveksten kan variere mye.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er blant dem som i sine rapporter ofte kommenterer hvordan bonus innvirker på lønnsveksten. Nergaard et al (2025) beskriver også dette.
Siden bonus utgjør en såpass liten andel av månedslønn for alle jobber skiller vi videre i artikkelen mellom jobber med bonus og alle jobber, også de som er uten bonus.
Færre enn 20 prosent får bonus
I kroner vokser bonus i mesteparten av perioden vi undersøker, men bonus utgjør som tidligere nevnt en liten andel av månedslønn for alle jobber.
Hvor mange som får bonus har variert mye i perioden fra 1997. Frem til 2002 lå andelen jobber med bonus under 15 prosent. Etter 2002 steg andelen med bonus betydelig opp til en topp i 2007, og da fikk 20 prosent av jobbene bonus.
Hovedtrenden etter 2007 er fallende andel jobber som fikk bonus, men fallet var riktignok ikke jevnt. Fra 2009 til 2016 tok andelen med bonus seg litt opp, og etterpå har andelen jobber med bonus vært omkring 15 prosent. Vi så en svak vekst i årene fra 2019 frem til 2022, med en topp på 16 prosent. Hovedtrekket er at de som mottar bonus ikke mottar hvert år, og bonusen er ikke like stor fra et år til neste.
Vi ser også at svingningene i figur 2 for andelen jobber med bonus til en viss grad samsvarer utviklingen i gjennomsnittlig bonus per måned i figur 1.
Jobbene med høyest lønn får stadig mer av bonusen
Av all utbetalt bonus går en stadig større andel til jobber øverst i lønnsfordelingen. Høy lønn gir altså større sannsynlighet for bonus. De 10 prosent jobbene med de høyeste månedslønningene fikk i 1997 drøyt 50 prosent av bonusen som ble utbetalt. Denne andelen steg i de fleste årene frem til 2024. I 2024 mottok jobbene med de 10 prosent høyeste lønningene 72 prosent av bonusene.
I 1997 hadde den høyest lønte prosenten av jobber 17 prosent av alle bonuskroner. I 2024 hadde dette steget til 37 prosent, og det betyr mer enn en dobling av andelen bonus for de med aller mest lønn. Dette innebærer at bonus er skeivt fordelt også blant de 10 prosent høyest lønte (desil 10). Når vi bare ser på Desilfordeling er en inndeling av alle månedsverk (jobber) i 10 like store grupper, fra lavest (desil 1) til høyest (desil 10). Tilsvarende kan vi dele opp i 100 like store grupper og finner da den høyest lønte prosenten månedsverk (jobber).10, ser vi at den øverst lønte prosenten jobber fikk over halvparten av all bonus i 2024. I 1997 fikk denne ene prosenten jobber om lag en tredel av alle bonuser blant de 10 prosent med mest lønn.
Jobber med bonus drar fra
Frem til nå har vi sett på alle jobber samlet, enten de har bonus eller ikke. Nå skal vi skille ut gruppen som har bonus, og sammenlikne utviklingen deres med alle jobber.
Det kan da være greit å vite at jobber med bonus kan ha mange felles kjennetegn slik Lunde og Grini (2007) og Nergaard et al (2025) viser, men at dette ikke betyr at det er de samme jobbene som får bonus fra et år til et annet.
I 1997 var samlet gjennomsnittlig månedslønn 20 130 kroner, mens de som hadde bonus i gjennomsnitt fikk 23 110 kroner i månedslønn. Forskjellen var på om lag 3 000 kroner. I 2024 var denne forskjellen steget til 18 830 kroner.
Det er tydelig at forskjellen øker over tid mellom de som har bonus kontra alle jobber, og at lønnen øker mer for jobber med bonus enn for alle jobbene. Månedslønn for jobber med bonus var 32 prosent større enn gjennomsnittet for alle jobber i 2024. I 1997 var differansen 15 prosent.
Jobber med bonus skiller seg altså ut ved at de ikke bare har høyere lønn, men har hatt høyere lønnsvekst enn alle jobber.
Bonus er skjevt fordelt
Tallene viser at bonus er skjevt fordelt, og at bonus også er skjevt fordelt blant de med høy lønn.
Når vi ser på alle jobber i 2024 sammenliknet med jobber som har bonus, ser vi at bonus utgjør mer enn 11 prosent av månedslønna for jobbene med bonus. For alle jobber utgjør bonus 2,3 prosent. I kroner var det slik at jobber med bonus hadde 8 800 kroner i bonus per måned i gjennomsnitt sammenliknet med 1 370 kroner for alle jobber. Det er altså tydelig hvor mye bonus betyr for jobber som har bonus sammenliknet med alle jobber.
Alle jobber | Kun jobber med bonus | |||
---|---|---|---|---|
Desil | Gjennomsnittlig bonus per måned (kroner) | Bonus som andel av månedslønn (prosent) | Gjennomsnittlig bonus per måned (kroner) | Bonus som andel av månedslønn (prosent) |
I alt | 1 370 | 2,3 | 8 810 | 11,3 |
10 | 250 | 0,8 | 1 180 | 3,7 |
20 | 310 | 0,8 | 1 340 | 3,3 |
30 | 350 | 0,8 | 1 610 | 3,7 |
40 | 430 | 0,9 | 2 130 | 4,5 |
50 | 470 | 0,9 | 2 490 | 4,8 |
60 | 500 | 0,9 | 3 020 | 5,4 |
70 | 670 | 1,1 | 3 550 | 5,9 |
80 | 1 100 | 1,6 | 4 350 | 6,5 |
90 | 2 010 | 2,6 | 5 900 | 7,5 |
100 | 7 630 | 6,4 | 22 560 | 17,5 |
For de 10 prosent høyest lønte med bonus utgjorde bonus over 17 prosent av lønnen og var over 22 500 kroner per måned. Til sammenlikning var gjennomsnittlig bonus for de 10 prosent høyest lønte av alle jobbene om lag 7 600 kroner, som utgjorde 6,4 prosent av månedslønnen. Tallene viser hvor mye en liten gruppe jobber med bonus påvirker ikke bare bonus, men også månedslønn for alle jobber samlet.
Bonus bidrar til økt ulikhet
Bonus alene bidrar til økningen i ulikhet som er observert fra 1997 frem til 2015 (NOU 2024:11, Grini et.al 2023). I perioden etter 2015 har ulikheten målt med Gini-koeffisienten er et mål på ulikhet som varierer mellom 0 og 1. Høy Gini-koeffisient innebærer at de høyest lønte jobbene har stor andel av all lønn. Lav Gini-koeffisient antyder at lønnen er mer jevnt fordelt. og andre mål på ulikhet vært ganske stabilt (NOU 2024:11, Grini et.al 2023). Samtidig ser vi at bonus ikke har bidratt til å øke ulikheten i særlig grad etter 2008.
Forskjellen i Gini-koeffisienten for all månedslønn og månedslønn der vi holder bonus utenfor økte fra 1997 til 2008. Fra 2018 ser vi igjen at denne differansen øker, men veldig beskjedent.
Utflatingen av ulikheten for alle månedsverk etter 2015 (NOU 2024:11, Grini et.al 2023) er mer tydelig når vi holder bonus utenfor. Med andre ord bidrar bonus alene til den svakere økningen i ulikhet etter 2015, men også til svingningene i årene mellom 2015 og 2024.
For gruppen av jobber med bonus er månedslønnen mer ulikt fordelt enn for alle jobber. For jobber med bonus er nivået på Gini-koeffisienten 0,2 i 1997 og 0,26 i 2024. Tilsvarende i 1997 for alle jobber var 0,165, og i 2024 hadde Gini-koeffisienten steget til 0,209.
Blant jobbene med bonus økte ulikheten gradvis fra 1997 til 2016. Deretter har Gini-koeffisienten holdt seg på omkring 0,26 frem til 2024. Men lønn er betydelig mer ulikt fordelt også da blant jobber med bonus enn det vi finner når vi ser alle jobber under ett.
Når vi ser på alle jobber, men holder bonus utenfor, vokste ulikheten målt med Gini-koeffisienten drøyt 21 prosent fra 1997. Hvis vi ser utelukkende på jobber med bonus vokste Gini-koeffisienten med 30,5 prosent.
Som tidligere beskrevet så utgjør bonus en mindre andel av all månedslønn, om lag 2,3 prosent i 2024. Mesteparten av veksten opp til dette nivået skjedde likevel frem til 2008. Etter 2008 har bonus blitt mer konsentrert til de høyest lønte jobbene uten å bidra til en økende skjevhet målt med Gini-koeffisienten. Derfor må altså større deler av de øvrige jobbene, de resterende 90 prosentene, ha fulgt med i lønnsutviklingen, med vekst i avtalte månedslønn og uregelmessige tillegg.
Noen får mye bonus år etter år
Bonus kan utbetales ulikt; noen får hvert år og andre mer sporadisk. Men det er interessant å vite hvor mange år personer får bonus. For å finne det ut må vi sammenlikne like jobber, eller nærmere bestemt samme jobb i samme bedrift. Dette kaller vi “identisk jobb”. Vi ser på de ni årene fra 2016 til 2024 der vi har sammenlignbare registerdata.
Resultatet vises i figur 6, med gjennomsnittlig månedslønn for jobber med bonus i 2024, og der andelen bonus er den mørkeste delen av søylene. Søylene viser hvor mange år jobbene har hatt bonus. Hovedtrekket er at månedslønnen og bonusen stiger i takt med antall år med bonus på lønnslippen.
For alle jobber var månedslønnen 59 370 kroner i 2024, mens gruppen som kun hadde bonus i 2024 (søyle 1) hadde en månedslønn rett i underkant av 66 000 kroner. Gruppen med bonus kun i 2024 utgjorde 26 prosent av alle jobber med bonus. Grunnen til at det er mange i denne gruppen kan være enten at de sjeldent mottar bonus, nylig har skiftet jobb, eller at det var nye personer i arbeidslivet.
Av alle som har bonus i 2024 finner vi at 15 prosent av jobbene har hatt bonus i alle de 9 årene (søyle 9), omkring 59 000 jobber. De hadde gjennomsnittlig månedslønn på rundt 95 200 kr, der bonus stod for litt mer enn 13 000 kr. Gjennomsnittlig bonus øker med antall år jobbene har hatt bonus. I gruppene med bonus i minst 5 år er bonusen i snitt på over 10 000 kr. Det peker mot at det til en viss grad er de samme jobbene som mottar høye bonuser år etter år. Også Lunde og Grini (2007) og Nergaard et al (2025) påpeker at bonusene er konsentrert.
Hvert år opprettes og avsluttes mange jobber (Bye, 2023). De fleste jobber som skiftes ut i lønnsstatistikken skyldes personer som bytter jobb (Statistisk sentralbyrå, 2025). De som bytter jobb fanges ikke opp dersom de har hatt bonus hvert år i både gammel og ny jobb. De vil da inngå i gruppene med bonus for færre år, basert på jobben de har i 2024. Det kan dermed være flere personer som mottar bonus hvert år enn det tallene her viser.
Fra 1997 til og med 2014 var statistikken basert på en kombinasjon av fulltelling og data innsamlet av SSB fra et utvalg virksomheter. Utvalgene og data fra registeret var, avhengig av næring, basert på enten september eller oktober. Fra og med 2015 er a-ordningen hoveddatakilden for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikken, med a-meldinger innhentet fra alle arbeidsgivere (Skatteetaten, u.å.). Lønnsstatistikken er basert på månedlig innrapporterte tall med november som referansemåned. Lønnsstatistikken er bygd opp for å møte krav i europeiske forordninger for måling av lønn, i tillegg til nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger. Bonus er lønninger som svinger opp og ned fra ett år til et annet eller gjennom året, For å jevne ut slike svingninger benyttes gjennomsnittet for en lengre periode for å møte blant annet internasjonale krav om representativitet og sammenliknbarhet. Fra 2016 og fremover er bonus beregnet som et gjennomsnitt fra 1. januar til tellingsmåneden som er november. Fra 1997 frem til og med 2015 er bonus beregnet som et gjennomsnitt av alle månedene fra 1. oktober året før frem til tellingstidspunktet. Analyseenheten i statistikken er jobber (arbeidsforhold) per bedrift. Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere jobber (arbeidsforhold) i ulike bedrifter. Flere jobber (arbeidsforhold) i samme bedrift summeres opp til én jobb (ett arbeidsforhold). Stillingsprosentene til alle jobbene, heltids- og deltidsjobber, kan summeres til antall månedsverk. Summen av alle månedsverk omfatter derfor alle jobbene.
Bye, Knut Snellingen, (2023) Lønnsveksten påvirkes av at mange jobber skiftes ut. Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/lonnsveksten-pavirkes-av-at-mange-jobber-skiftes-ut Geier, Preben og Knut Håkon Grini. (2018). Brattere trapp til lønnstoppen. SSB analyse, 2018/20. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/brattere-trapp-til-lonnstoppen Grini, Knut Håkon, Røv, Vilde og Konci, Ervis. (2023). Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år (Rapporter 2023/33) https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/manedslonn-og-ulikhet-gjennom-25-ar/_/attachment/inline/2dacfbcf-767b-4578-93c5-f7d19f35d03d:aa1d3cda9b05c8b90a9dd6f6dacedfd2e300bd0d/RAPP2023-33.pdf Lunde, Harald og Grini, Knut Håkon. (2007). Bonus – hvor mye og til hvem? (Rapporter 2007/18). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200718/rapp_200718.pdf Lunde, Harald (2007), Sterk vekst i bonusutbetalingene https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/sterk-vekst-i-bonusutbetalingene?utm_source=chatgpt.com Nergaard, Kristine, Dapi, Bjorn og Svarstad, Elin (2025) Bonus i privat sektor, Omfang og fordeling https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-notater/bonus-i-privat-sektor NOU 2024:11. (2024) Lavlønn i Norge. https://www.regjeringen.no/contentassets/02c2c00e81844931b028606567a99395/no/pdfs/nou202420240011000dddpdfs.pdf NOU 2025:4. (2025) Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/df345d0f3ed942baaac1e0d57c4b72c9/no/pdfs/nou202520250004000dddpdfs.pdf Statistisk sentralbyrå. (2025). Tabell 13876: Status i arbeidskraftsstrømmer, nærings- (17 grupper), utdanningsnivå-, kjønns-, og aldersfordeling for jobber og lønn [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/13876/
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet