375158
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold/hvert-3-aar
375158
statistikk
2019-03-25T08:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Sosiale forhold og kriminalitet
no
vold, Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, kriminalitet, lovbruddsofre, vold, trusler, tyverier, skadeverk, gjerningssted, gjerningstidspunkt, skade, rus, relasjon til gjerningsperson, politianmeldelseLevekår, Kriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

9,0 %

utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold i løpet av et år

Utsatthet og uro for lovbrudd, etter type lovbrudd (prosent)
20042007201220152018
Utsatt for vold eller trussel om vold siste 12 mnd, i alt5,15,54,33,54,7
Utsatt for tyveri eller skadeverk siste 12 mnd11,810,18,07,05,0
Urolig for vold eller trusler på bosted i den siste tiden7,96,77,35,66,0
Urolig for tyveri eller skadeverk i den siste tiden14,310,510,39,49,5
Antall personer som svarte3 3403 2126 1866 3935 981

Om statistikken

Statistikken viser ofre for og tilfeller av vold, trusler, tyveri og skadeverk – samt frykt for å bli utsatt for lovbrudd. Den kartlegger sted, tidspunkt og kontakt med politi og helsepersonell – samt relasjon, ruspåvirkning, kjønn og alder til gjerningspersonen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utsatt for vold : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Utsatt for trussel om vold : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Utsatt for tyveri eller skadeverk : vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for tyveri eller skadeverk. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Urolig for å bli utsatt for vold eller trusler : vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene på stedet der de bor.

Urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk : vi spør intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk.

Standard klassifikasjoner

Opplysninger hentet fra register:

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000-99 999 og 100 000 og over). Fram til 2011 ble denne opplysningen samlet inn i intervjuet, men fra og med 2011 har den blitt hentet fra register.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag før 1. januar 2018)

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og yngste barns alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema, med en syklus på tre år. Utsatthet og uro for lovbrudd inngår i EU-SILC fra og med 2012, sammen med Boforhold, men har fra og med 1983 vært tema i ulike levekårsundersøkelser og med noe ulike antall års mellomrom.

Statistikken publiseres normalt innen ett år etter gjennomført datainnsamling.

Internasjonal rapportering

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Data fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Årlige tverrsnittsfiler dekker året t-1. Årlige panelfiler dekker t-2 til og med t-5.

Data om Utsatthet og uro for lovbrudd er ikke omfattet av internasjonal rapportering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikhet i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder, sammen med andre faste undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt.

Historie

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rulerende tema og en årlig panelundesøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig Levekårsundersøkelsen EU-SILC og de to levekårsundersøkelsene som gjennomføres om lag hvert tredje år om henholdsvis arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt. Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år, slik tilfellet er for utsatthet og uro for lovbrudd.

I tillegg til disse faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, også enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper. Relevante eksempler på dette er undersøkelser blant innsatte i fengsel (i 2014 og 2003) og innvandrere (i 2016, 2005/2006, 1996 og 1983) hvor disse gruppenes utsatthet og uro for lovbrudd til en viss grad også er kartlagt.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, lovbrudd og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal varsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikkene som er basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Utsatthet og uro for lovbrudd har flere sammenhenger med andre kriminalstatistikker som gis ut av SSB, som statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre for lovbrudd anmeldt - samt beskrivelsene av gjerningspersonene i statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd og straffereaksjoner.

I undersøkelsene om arbeidsmiljø kartlegges trakassering og vold blant sysselsatte, og tidligere levekårsundersøkelser om helseforhold hadde spørsmål om skader grunnet vold.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse.

EØS-referanse

1177/2003

Produksjon

Omfang

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

For beskrivelser av utvalg og populasjonen som er intervjuet, se i dokumentasjonsrapportene til de aktuelle undersøkelsene.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårsundersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983. Levekårsundersøkelsene (LKU) i 1983, 1987, 1991, 1995, 1997, 2001, 2004, 2007, 2012, 2015 og 2018 inneholdt et ulikt omfang av spørsmål om utsatthet og uro for lovbrudd. Innholdet i undersøkelsene har imidlertid vært tilnærmet likt fra og med 1997, med et tillegg om gjerningspersonene for vold og trusler fra og med 2007. Hvilke spørsmål som er stilt i de ulike år fremgår av innholdet i de ulike tabellene i Statistikkbanken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport til den siste og de tidligere aktuelle undersøkelsene.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene vektet i de tabellene som viser andeler av befolkningen som er ofre, eller urolige for å bli ofre, for lovbrudd. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Tabellene som viser fordelingen av tilfeller av lovbrudd er ikke vektet, og hver intervjuet person kan maksimalt oppgi egenskaper til seks tilfeller av vold og trusler og fem tilfeller av tyveri og skadeverk. Dette vil i enkelte tilfeller medføre at noen kjente tilfeller av særlig vold og trusler om vold ikke blir kartlagt, og da i størst grad gjentatte trusler om vold mot samme offer. 

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall. Tabellen finnes i dokumentasjonsrapportens kapittel om utvalgsusikkerhet (se lenke til dokumentasjonsrapport under Relevant dokumentasjon),  

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen i dokumentasjonsrapporten til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Revisjon

Det foretas kun revisjon av enkelte åpenbare feil, som feil skadeverdi registrert på et fåtall tilfeller av tyveri og skadeverk. 

Relevant dokumentasjon

Analyser, artikler og publikasjoner

Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold

Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold

Publisert 25. mars 2019

9 prosent av den voksne befolkningen oppga i levekårsundersøkelsen 2018 at de ble offer for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold. Andel ofre for trusler om vold var noe større enn i de to siste undersøkelsene.

Les artikkelen
Mindre andel ofre for vold og tyveri

Mindre andel ofre for vold og tyveri

Publisert 8. mars 2016

I 2015 oppgav 9,8 prosent av den voksne befolkningen at de i løpet av det siste året ble offer for ett eller flere tilfeller av tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold. Andelen ofre for hver av disse typene lovbrudd er mindre i 2015 enn i alle tidligere levekårsundersøkelser.

Les artikkelen
8100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene

8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene

Publisert 18. oktober 2018

Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd.

Les artikkelen
Færre tyverier og narkotikalovbrudd

Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017

Publisert 21. mars 2018

Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie.

Les artikkelen
Levekår blant innvandrere i Norge 2016

Levekår blant innvandrere i Norge 2016

Publisert 24. mai 2017

Innvandrere fra tolv land har blitt intervjuet om en rekke forhold om levekår, som holdninger og verdier, boforhold, helse og økonomi. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra undersøkelsen.

Les publikasjonen

Trygghet

Publisert 1. august 2017

Utsettes kvinner og menn like ofte for mobbing eller seksuell trakassering på arbeidsplassen? Hvem utsettes i størst grad for vold eller trusler om vold?

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB