401246
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/naringer/forelopige-tall
401246
statistikk
2019-11-05T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Energi og industri;Varehandel og tjenesteyting;Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom;Transport og reiseliv
no
naringer, Næringenes økonomiske utviklingTjenesteyting, Reiseliv, Landtransport, Energi, Luftfart, Varehandel, Industri og bergverksdrift, Bygg og anlegg, Sjøtransport, Virksomheter og foretak, Vann og avløp, Energi og industri, Varehandel og tjenesteyting, Virksomheter, foretak og regnskap, Natur og miljø, Bygg, bolig og eiendom, Transport og reiseliv
true

Næringenes økonomiske utvikling

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

3,5 %

økning i antall sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet fra 2017

Næringenes økonomiske utvikling. Foretak. Foreløpige tall. Prosent endring
SysselsatteOmsetningSysselsatteOmsetning
2017 - 20182015 - 2018
1Tabellen bygger på endelige tall for 2015 og 2017 mot foreløpige tall for 2018. Unntaket er bergverksdrift og utvinning hvor alle tallene er foreløpige. Grunnen til forskjellen er at de endelige tallene inkluderer tall for utvinning av råolje og naturgass.
Bergverksdrift og utvinning11,25,0-8,10,6
Industri0,75,0-6,07,5
Vann, avløp, renovasjon-1,26,46,125,2
Bygge- og anleggsvirksomhet3,57,310,824,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner1,45,52,813,9
Transport og lagring0,1-0,4-4,40,4
Overnattings- og serveringsvirksomhet1,94,49,415,6
Informasjon og kommunikasjon3,66,34,07,4
Omsetning og drift av fast eiendom-3,30,0-0,615,7
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting3,710,13,912,9
Forretningsmessig tjenesteyting5,55,59,67,0
Annen tjenesteyting1,21,95,08,6

Om statistikken

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i norsk næringsliv. Statistikken er basert på både registerdata fra næringsoppgaver og a-ordningen, spørreundersøkelser og andre kilder som f.eks. årsregnskap. Statistikken publiseres for næringshovedområdene B-J, L-N og S, på foretaks- og bedriftsnivå. Tallene leveres til Eurostat, og brukes også som grunnlag i leveranse til nasjonalregnskapet.

På grunn av sammenslåing av mange statistikkpubliseringer til «næringenes økonomiske utvikling» kan det være informasjon knyttet til spesifikke næringsområder som ikke er detaljert i «om statistikken». De gamle publiseringssidene kan inneholde mer detaljert informasjon innenfor hvert område: industri og bergverksdrift, vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport og lagring, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, næringslivstjenester, og annen tjenesteyting.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
I statistikken er foretaket lik juridisk enhet.

Bedrift
Bedrifter er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet
Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1.1. i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere
Antall lønnstakere er hentet fra a-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme foretak, men kan være registrert som ansatt i flere foretak samtidig.

Lønnstakere i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens Næringenes økonomiske utvikling sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i Næringenes økonomiske utvikling vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i tallene for næringsgruppe 78.200 – Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i statistikken.

Deltidsansatte
Deltidsansatte er lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk
Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

  NO-post
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig p3000
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri p3100
+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet p3200
+ Uopptjent inntekt p3500
+ Leieinntekt fast eiendom p3600
+ Leieinntekt fast eiendom, avgiftspliktig p3605
+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv. p3650
+ Annen leieinntekt p3695
+ Provisjonsinntekt p3700
+ Annen driftsrelatert inntekt p3900
= Omsetning  

 

Driftsinntekter
Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter. Driftsinntektene omfatter bl.a. inntekt fra salg av varer og tjenester, offentlige tilskudd, inntekt av utleie og gevinst ved salg av anleggsmidler.

Driftskostnader
Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.

Driftsmargin
Differansen mellom driftsinntekt og driftskostnader som andel av driftsinntekt. Uttrykkes i prosent.

Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelse av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

  NO-post
+ Lønn, feriepenger mv. p5000
+ Arbeidsgiveravgift p5400
+ Innberetningpliktig pensjonskostnad p5420
+ Annen personalkostnad p5900
= Lønnskostnad  

 

Lønn
Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader
Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Utgift til avlønning av vikarer
Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

  NO-post
+ Omsetning  
- Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer p4295
- Varekostnad for solgte handelsvarer  
= Produksjonsverdi  

 

Produktinnsats
Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit.

Bearbeidingsverdi til markedspriser
Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

+ Produksjonsverdi
- Produktinnsats
= Bearbeidingsverdi til markedspris

 

Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

+ Bearbeidingsverdi til markedspris
+ Tilskudd
- Avgifter
= Bearbeidingsverdi til faktorpriser

 

Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Totale anskaffelser av varige driftsmidler
Som totale anskaffelser av varige driftsmidler regnes anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte.

Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Anskaffelser
Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusive investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskostnad for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskostnad.

Salg av driftsmidler
Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Påkostninger på egne aktiva
Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskostnad.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Tallene publiseres på nasjonalt nivå. For endelige tall publiseres også enkelte variabler på fylkes- eller regionsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall publiseres ca. 17 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringene på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjemaer.

Statistikken følger normen til Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014.

Næringshovedområde B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, ble første gang publisert i 1876.

Varehandel og reparasjon av motorvogner, organisert under næringshovedområde G, ble publisert for første gang i 1956.

Statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet ble første gang publisert i 1966.

Næringslivtjenester og omsetning og drift av fast eiendom ble første gang publisert i 1979.

Avløps- og renovasjonsvirksomhet ble første gang publisert i 1995. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Annen tjenesteyting ble første gang publisert i 1995.

Sektorene informasjon og kommunikasjon, transport og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet, fikk publisert tall for deler av sektoren i 1998, og endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå i 1999.

Fra og med 5. November 2019 ble alle overnevnte statistikker slått sammen til en felles publisering under Næringenes økonomiske utvikling.

Brukere og bruksområder

Næringenes økonomiske utvikling produseres for å oppfylle kravene i EUs forordring for strukturstatistikk, og med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for Næringenes økonomiske utvikling på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling omfatter opplysninger om sysselsetting. I denne statistikken telles både hel- og deltidsansatte som sysselsatte, og tallet representerer et gjennomsnitt for året. Opplysninger om sysselsetting finnes også i Nasjonalregnskapet og i annen sysselsettingsstatistikk.

Mens næringenes økonomiske utvikling kan gi sysselsettingstall på detaljert næringsnivå, og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvis tall med kort produksjonstid. Arbeidskraftundersøkelsen og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene, og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Næringenes økonomiske utvikling følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

I tillegg til Næringenes økonomiske utvikling, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Alle foretak innenfor næringshovedområdene B-J, L-N og S, skal normalt være med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere utarbeides det statistikk på bedriftsnivå. Det er verdt å merke seg at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av virksomhetene i foretaket.

Unntaket for å være med i statistikken er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500 (for næringskode 52.221, drift av havner og kaianlegg, er det besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken).

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet innenfor de relevante næringshovedområdene.

Næringshovedområde F
Statistikken omfatter ikke Forsvarets bygge- og anleggsvirksomhet i egen regi. Statistikken omfatter heller ikke bygge- og anleggsvirksomhet utført i egen regi av foretak som hører hjemme i andre næringer, for eksempel bygge- og anleggsarbeider utført med egne folk av industribedrifter. Unntak fra denne hovedregelen er gjort for noen få elektrisitetsverk hvor kraftutbyggingen er skilt ut som egen bedrift fra kraftforsyningen.

Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler, samt bygging og reparasjon av oljeplattformer og moduler (unntatt produksjon av betongplattformer mv.) er ifølge Standard for næringsgruppering klassifisert som industri (næringsgruppen 20.30 og næringsundergruppen 40.110).

I enkelte tilfeller er både hoved- og underentreprenører involvert i samme prosjekt, og ofte er både hoved- og underentreprenør klassifisert i bygge- og anleggsnæringen. I slike tilfeller vil begge foretakenes tall være inkludert i statistikken.

Datakilder og utvalg

Utvalg
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Alle flervirksomhetsforetak i populasjonen skal normalt også være i utvalget. I tillegg blir populasjonen inndelt i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av enkeltvirksomhetsforetak til utvalget. Innenfor noen strata kan dette i praksis bety at det blir fulltelling.

Datakilder
For hele populasjonen hentes det, der det er tilgjengelig, næringsoppgaver, momsopplysninger (Merverdiavgiftsregisteret) og saldoskjema fra skatteetaten, årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund, og sysselsettingstall fra a-ordningen. I tillegg sendes det spørreskjema (ofte kalt tilleggsskjema) til foretakene i utvalget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling
Foretakene i utvalget får tilsendt digitale skjema til innrapportering gjennom Altinn før sommeren. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave og tilhørende saldoskjema, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på bedriftene sine.

For foretak som ikke er en del av utvalget hentes omsetning fra næringsoppgaven hvis den foreligger. Hvis næringsoppgave ikke foreligger hentes omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret. Sysselsetting hentes fortsatt fra a-ordningen, men blir i noen tilfeller beregnet basert på omsetningen.

Editering og beregninger
Både skjemaopplysninger og næringsoppgaver kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Andre kilder er fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes for å beregne de resterende variablene for foretakene utenfor utvalget. Metoden baserer seg på at man skal finne enheter utenfor utvalget, med tilsvarende næringskode, som ligner på en enhet i utvalget, for de to variablene hvor vi har fulltelling. Disse enhetene får da fordelt verdier på de andre variablene basert på giveren i utvalget. Metoden for å velge hvilke enheter som ligner på hverandre kalles nærmeste naboer.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller flere enheter dominerer, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra a-ordningen, mot tidligere fra Aa-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall: side for registerbasert sysselsetting, nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk, og a-ordningen – én datakilde for tre etater.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra SN2002 til SN2007 fra og med statistikkåret 2008, hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil ved koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom utvalget og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med statistikkpubliseringen. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Merverdiavgiftsregisteret og a-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Næringenes økonomiske utvikling er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Endelige tall publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og bedrifter er inkludert.

Kontakt