De største foretakene bidrar mest til verdiskapning

Publisert:

28. april 2021

Foretak i de to største sysselsettingsgruppene sto for over halvparten av verdiskapningen i Norge i 2019. Antall store foretak øker også mest i 2019, sammenlignet med tall fra 2017.

Forfatter: Magnus Dybwik Larsen / Magnus Falnes Hole / Samuel Abonyo / Stian Elisenberg

Tallene er hentet fra
Næringenes økonomiske utvikling

Målt etter antall sysselsatte er de fleste foretak i det norske næringslivet små, viser statistikken Næringenes økonomiske utvikling. Hele 91,4 prosent av foretakene har 9 eller færre sysselsatte, mens kun 1,3 prosent har 50 eller flere. Antall foretak med 250 eller flere sysselsatte øker mest, med 8,2 prosent i forhold til 2017. Foretak med 2-9 ansatte er den eneste sysselsettingsgruppen hvor antall foretak går ned (-3,9 prosent).

De største foretakene bidrar mest til verdiskapningen

Figur 1 viser fordelingen av verdiskapning i Norge i 2019 etter sysselsettingsgruppe, og avdekker at de største foretakene også bidrar mest til verdiskapningen. De største foretakene har totalt sett flest sysselsatte, da de to største sysselsettingsgruppene har 50,4 prosent av alle sysselsatte i næringslivet. Foretak med få sysselsatte bidrar også til verdiskapningen, hvor de to minste sysselsettingsgruppene til sammen står for 26,5 prosent av samlet verdiskapning.

Figur 1. Verdiskapning fordelt på sysselsettingsgruppe. 2019. Prosent

	Prosent
0-1 sysselsatte 13.6 %	13.6
2-9 sysselsatte 12.9 %	12.9
10-19 sysselsatte 9.3 %	9.3
20-49 sysselsatte 13.0 %	13.0
50-249 sysselsatte 20.6 %	20.6
250 eller flere sysselsatte 30.7 %	30.7

Stor og økende regional spredning i omsetning per sysselsatt

Omsetning per sysselsatt øker fra 2,8 millioner i 2017 til 3,0 millioner i 2019 (7,5 prosent). Bak disse tallene ligger det store regionale forskjeller, som øker over perioden. I Oslo og Akershus, regionen med det høyeste forholdstallet, øker dette til 3,6 millioner i 2019. I Hedmark og Oppland er det tilsvarende forholdstallet 2,3 millioner i 2019. Agder og Rogaland skiller seg ut med en økning på 10,9 prosent fra 2017 til 2019.

Figur 2 viser forholdstall fordelt på landsdeler og næring. Oslo og Akershus har det høyeste forholdstallet for alle næringer unntatt Industri og Transport og lagring. Hedmark og Oppland har derimot det laveste forholdstallet i syv av de totalt tolv næringsområdene.

Figur 2. Omsetning per sysselsatt fordelt på region og utvalgte næring. 2019. Millioner kroner

	L7 Nord-Norge	L6 Trøndelag	L5 Vestlandet	L4 Agder og Rogaland	L3 Sør-Østlandet	L2 Hedmark og Oppland	L1 Oslo og Akershus
L Omsetning og drift av fast eiendom	3.7	4.4	5.0	4.9	4.0	3.5	7.7
J Informasjon og kommunikasjon	1.9	2.2	2.1	2.7	2.0	2.2	2.9
H Transport og lagring	1.7	1.6	3.9	2.7	1.8	1.4	3.5
G Varehandel, reparasjon av motorvogner	3.7	3.7	4.6	3.6	3.9	3.5	6.6
F Bygge- og anleggsvirksomhet	2.1	2.3	2.2	2.2	2.2	1.9	3.1
E Vann, avløp, renovasjon	2.3	2.5	2.4	3.2	3.4	3.4	4.8
C Industri	4.2	4.3	4.5	4.0	4.0	2.8	3.1
B Bergverksdrift og utvinning	2.8	3.9	2.4	3.7	3.0	3.9	7.0

Bygge- og anleggsvirksomhet og industri har størst vikarutgifter

Figur 3 viser at Industri og Bygge- og anleggsvirksomhet hadde de største utgiftene til avlønning av vikarer i hvert av årene fra 2017 til 2019. I 2019 utgjorde vikarutgiftene for disse næringene i overkant av 20 mrd. kroner, noe som tilsvarer 60 prosent av de totale vikarutgifter for alle næringshovedområder i statistikken.

Figur 3. Utgifter til avlønning av vikarer, totalt og utvalgte Næringshovedområder. 2017-2019. Millioner kroner

	2017	2018	2019
B Bergverksdrift og utvinning	2428.1	6084.7	6657.1
C Industri	8304.2	9568.3	10154.7
F Bygge- og anleggsvirksomhet	8783.5	10535.5	11403
G Varehandel, reparasjon av motorvogner	2017.7	2502.2	2649.1
J Informasjon og kommunikasjon	1137.3	1472.8	1111.1
Total sum – alle Næringshovedområder	25698.2	33913.6	35801.1

Vikarutgifter særlig viktig innen bergverksdrift og utvinning

I 2019 var de totale vikarkostnadene på 35,8 mrd., mens lønnskostnader summerte seg til 895,0 mrd. Vikarutgifter var likevel betydningsfulle innen visse næringer. Særlig gjaldt dette for Bergverksdrift og utvinning hvor lønnskostnadene i 2019 var på 33,8 milliarder, mens vikarutgiftene utgjorde 6,7 milliarder. Bygge- og anleggsvirksomhet og Industri hadde også relativt store vikarutgifter i forhold til lønn. Til tross for at Varehandel og reparasjon av motorvogner stod for de største lønnskostnadene med 173,4 milliarder, hadde foretak innen denne næringer kun 2,6 milliarder i vikarutgifter i 2019.