Næringenes økonomiske utvikling

Navn: Næringenes økonomiske utvikling
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for næringslivets strukturer

Tallene publiseres hovedsakelig på nasjonalt nivå.

Statistikken publiseres årlig. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall publiseres ca. 17 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringene på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjemaer.

Statistikken følger normen til Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Næringshovedområde B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, ble første gang publisert i 1876.

Varehandel og reparasjon av motorvogner, organisert under næringshovedområde G, ble publisert for første gang i 1956.

Statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet ble første gang publisert i 1966.

Næringslivtjenester og omsetning og drift av fast eiendom ble første gang publisert i 1979.

Avløps- og renovasjonsvirksomhet ble første gang publisert i 1995. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Annen tjenesteyting ble første gang publisert i 1995.

Sektorene informasjon og kommunikasjon, transport og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet, fikk publisert tall for deler av sektoren i 1998, og endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå i 1999.

Fra og med 5. November 2019 ble alle overnevnte statistikker slått sammen til en felles publisering under navnet Næringenes økonomiske utvikling.

Undervisning, helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter er publisert fra og med årgang 2021.

Næringshovedgruppe 70.1, Hovedkontortjenester, er publisert fra og med årgang 2022.

Næringenes økonomiske utvikling produseres for å oppfylle kravene i EUs forordring for næringslivsstatistikk (EBS), og med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for Næringenes økonomiske utvikling på oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling omfatter opplysninger om sysselsetting. I denne statistikken telles både hel- og deltidsansatte som sysselsatte, og tallet representerer et gjennomsnitt for året. Opplysninger om sysselsetting finnes også i Nasjonalregnskapet og i annen sysselsettingsstatistikk.

Mens næringenes økonomiske utvikling kan gi sysselsettingstall på detaljert næringsnivå, og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variabler, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvis tall med kort produksjonstid. Arbeidskraftundersøkelsen og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene, og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Næringenes økonomiske utvikling følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

I tillegg til Næringenes økonomiske utvikling, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk på bedriftsnivå. Omsetning sjekkes mellom deler av populasjonene i de to statistikker.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Alle foretak med markedsrettet aktivitet innenfor næringshovedområdene B-J, L-N og P-S, skal normalt være med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere utarbeides det statistikk på bedriftsnivå. Det er verdt å merke seg at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av virksomhetene i foretaket.

Unntaket for å være med i statistikken er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500 (for næringskode 52.221, drift av havner og kaianlegg, er det besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken).

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet innenfor de relevante næringshovedområdene.

Det er også unntak for næringer som ikke har markedsrettet aktivitet. Næringer som ikke inkluderes av denne grunn er: 68.201 og 81.109.

Organisasjonsformene «Forening/lag/innretning» (FLI) og «Stiftelse» (STI) regnes vanligvis ikke som markedsrettete næringer, men det er gjort unntak for enkelte næringer i denne statistikken. I næringshovedområde R er toppfotballklubber inkludert i næring 93.120. Disse klubbene har i hovedsak organisasjonsform FLI. Klubber som er inkludert og definert som markedsmessig omsetning i statistikken er klubber som har spilt i eliteserien minimum ett av de siste fire årene til og med statistikkåret.

For næringshovedområde P og Q har tilskudd i næringsoppgavepost 3400 blitt definert som markedsrettet omsetning. Dette er dermed inkludert i omsetningsbegrepet for områdene. I tillegg har organisasjonsformene FLI og STI blitt definert som markedsrettete næringer. Dette gjelder blant annet for 88.911 barnehager innen næring Q.

Enkeltpersonforetak som rapporterer driftsinntekter i skattemeldingen er fra og med årgang 2022 inkludert i populasjonen uavhengig av driftsinntektenes størrelse.

Datakilder

For hele populasjonen hentes det, der det er tilgjengelig, næringsoppgaver, Merverdiavgiftsregisteret og saldoskjema fra skatteetaten, årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund, og sysselsettingstall fra a-ordningen. I tillegg sendes det spørreskjema til foretakene i utvalget.

I enkelte næringer benyttes andre datakilder enn de ordinære:

For næring 35.1 benyttes data fra Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling for de foretakene som dekkes der. Denne statistikken bygger på eRapp- rapportering til NVE for foretak med omsetningskonsesjon. For øvrige foretak benyttes samme kilder som for andre næringer.

For næring 06 og 49.5 er kilden statistikken for Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester.

Utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Populasjonen inndeles i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av foretak med en bedrift. Det er satt en nedre grense på 1.000.000 kroner i årlig omsetning for at foretaket skal kunne trekkes til utvalget. Foretak som har tilknyttet mer enn 1 lokalt avgrenset funksjonell enhet (bedrift) inkluderes automatisk i utvalget. Innenfor enkelte strata kan dette i praksis bety at det totalt blir fulltelling.

Datainnsamling

Foretakene i utvalget får tilsendt skjema til elektronisk innrapportering gjennom Altinn. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave og tilhørende saldoskjema, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på bedriftene sine.

For foretak som ikke er en del av utvalget hentes omsetning fra næringsoppgaven hvis den foreligger. Hvis næringsoppgave ikke foreligger hentes omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret. Sysselsetting hentes fortsatt fra a-ordningen, men blir i noen tilfeller beregnet basert på omsetningen.

Editering og beregninger

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Både skjemaopplysninger og tall fra Skattemeldingen kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Andre kilder er fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler.

Fra og med årgang 2024 brukes en automatisert, maskinlæringsbasert metode for å kontrollere og vurdere skjemaopplysninger, blant annet bedriftsfordeling. Metodikken for estimering og imputasjon kombinerer tre hovedtilnærminger, hvorav to bygger på maskinlæring. Modellbasert prediksjon brukes for å anslå manglende tall ved hjelp av maskinlæringsmodeller (CatBoost). Modellene beregner først et anslag basert på årets utvalg og forbedrer deretter dette ved å bruke mønstre i næringsstruktur og historiske data. Donorbasert imputasjon bruker maskinlæring (KNN‑basert metode) til å beregne manglende tall ved å finne foretak med tilsvarende kjennetegn og beregne verdier ut fra et avstandsvektet gjennomsnitt av fordelinger hos disse foretakene. I tillegg benyttes en ratemetode, der foretak med uegnede eller ekstreme verdier filtreres ut før gjennomsnittlige rater innen næringer beregnes og brukes for enkelte variabler.»

Etter maskinlæringsstegene kontrolleres resultatene med regler og avstemminger for å sikre at tallene henger sammen og er konsistente

Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var til og med 2010 basert på rateestimat, i forhåndsdefinerte strata.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra a-ordningen, mot tidligere fra Aa-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall: side for registerbasert sysselsetting og nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Næringsstandarden er endret fra og med statistikkåret 2008 (overgang fra SN2002 til SN2007), hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

Næringene 06, 49.5 og 35 er ikke inkludert fra og med 2018 til og med 2020. Fra og med 2021 er 06 igjen inkludert, i tillegg til næring 35, 49.5 og næringshovedområdene P, Q og R. Næringene 68.201, 70.100 og 81.109 publiseres det ikke tall for.

Interne leveranser mellom bedrifter i samme foretak er ikke inkludert i næring C, industri, fra 2018.

Fra og med årgang 2022 er definisjonen av "Foretak" oppdatert. Dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere årganger. Med definisjonsendringen er juridiske enheter uten egen beslutningsmyndighet inkludert i statistikken, og slått sammen med en juridisk enhet med beslutningsmyndighet innad i konsernet. Interne transaksjoner mellom disse partene er ekskludert.

Fra og med årgang 2023 er det en endring i måten følgende variabler blir beregnet: "Omsetning fra primær næringsvirksomhet", "Omsetning fra annen industriell virksomhet", "Omsetning tjenestevirksomhet", "Omsetning fra varehandel". Frem til 2023 kom tallgrunnlaget fra svar fra spørreskjemaene. Fra år 2023 blir variablene beregnet med utgangspunkt i bedriftenes næringskode:
- Omsetning fra primær næringsvirksomhet: NACE Rev. 2.0 næring 01, 02, 03.
- Omsetning fra annen industriell virksomhet: NACE Rev. 2.0 næring 05-33.
- Omsetning tjenestevirksomhet: NACE Rev. 2.0 næring 58-63, 68-82.
- Omsetning fra varehandel: NACE Rev. 2.0 næring 45, 46, 47.

Fra og med årgang 2024 er produksjonsløpet for denne statistikken forbedret. Den viktigste endringen gjelder beregning av bedriftstall, der det er en overgang til bruk av automatisert fordeling basert på maskinlæringsmodeller. I tillegg er det gjort forbedringer knyttet til imputering av variabler som ikke er fulltellingsvariabler. Dette er nærmere beskrevet under "editering og beregninger". Endringene kan i enkelte tilfeller gi avvik sammenlignet med tidligere årganger, og kan dermed påvirke sammenlignbarheten med årganger før 2024.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse kan inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil ved koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom utvalget og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med statistikkpubliseringen. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Merverdiavgiftsregisteret og a-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, registerenhetstype og statuskode i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Fra og med årgang 2022 er definisjonen av "Foretak" oppdatert. Dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere årganger. Med definisjonsendringen er juridiske enheter uten egen beslutningsmyndighet inkludert i statistikken, og slått sammen med en juridisk enhet med beslutningsmyndighet innad i konsernet. Interne transaksjoner mellom disse partene er ekskludert.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Næringenes økonomiske utvikling er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Endelige tall publiseres ca. 16 måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og bedrifter er inkludert.

I tråd med forordning 2019/2152 leveres det årlig en kvalitetsrapport til Eurostat for denne statistikken. Rapporten sier noe om kvaliteten på utvalget i statistikken og inneholder opplysninger om utvalgsdekning og -størrelse, svarprosenter samt variasjonskoeffisient for enkelte variabler.