– Eksportinntektene fra salg av norske våpen og ammunisjon bikket 10 milliarder kroner i 2025. Andelen som selges til NATO-land fortsetter å øke og endte på over 80 prosent i fjor, sier seniorrådgiver i seksjon for utenrikshandel, Jan Olav Rørhus.
Den største varegruppen «Bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler» økte med over 60 prosent fra 2024, til 6,3 milliarder kroner. Nest største varegruppe «Våpen og våpendeler» utgjorde 2,7 milliarder kroner i 2025, ned 21 prosent fra året før. Nærmere 9 av 10 kroner fra salg av norske våpen og ammunisjon kan tilskrives disse to varegruppene.
Tallgrunnlaget i artikkelen baserer seg på Tolletatens utførselsdeklarasjoner og tar for seg våpen og ammunisjon med unntak av krigsfartøy og kampfly.
Brorparten av norsk våpeneksport til NATO-medlemmer
I 2025 gikk godt over 80 prosent av Norges samlede eksportverdi av våpen og ammunisjon til NATO-medlemsland. Denne andelen økte med 40 prosent fra 2024, til 8,5 milliarder kroner i 2025.
– USA var i 2025 det landet som importerte mest våpen fra Norge, slik de også var i 2024. Verdien av eksporterte våpen og ammunisjon til USA endte på 2,8 milliarder kroner – opp 43 prosent fra året før, sier Jan Olav Rørhus i SSB.
USA er også landet som har importert desidert mest våpen fra Norge de siste fem årene. Nærmere en fjerdedel av norske eksportinntekter fra salg av våpen og ammunisjon siste fem år skyldes salg til USA.
Polen, Storbritannia og Tyskland var landene, etter USA, som kjøpte mest våpen og ammunisjon fra Norge i 2025. Særlig eksporten til Polen var høy. Den endte på 1,7 milliarder kroner, opp 1,4 milliarder kroner fra året før.
Lavere eksport av våpen til Ukraina
Eksportverdien av våpen til land utenfor NATO-samarbeidet gikk noe tilbake fra 2024 og utgjorde 1,8 milliarder i 2025, ned 5 prosent.
Eksporten av våpen og ammunisjon til Ukraina endte på 731 millioner kroner i fjor, en nedgang på 26 prosent fra året før. Dette er den laveste eksportverdien som er registrert siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Ukraina er likevel landet som, sett bort fra USA, har kjøpt eller mottatt våpen til størst verdi de siste fem årene. Donasjoner til Ukraina er inkludert i eksportverdien. Mer informasjon om regjeringens donasjoner finner du på regjeringen.no.
På grunn av våpenavtaler og sporadisk store våpenleveranser varierer eksporten til enkeltland mye fra ett år til et annet.
Stortinget publiserer årlig en stortingsmelding om norsk eksport av forsvarsmateriell (regjeringen.no). Tallene avviker noe fra SSBs statistikk fordi Utenriksdepartementet inkluderer flere varer enn våpen og ammunisjon som kan brukes militært, såkalt B-materiell, og dessuten eksport av tjenester. I stortingsmeldingen oppgis det at det i 2024 ble eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militært sluttbruk til en verdi av 14,2 milliarder kroner, en oppgang på 37 prosent fra 2023. Ifølge Comtrade, FNs statistikkdatabase for utenrikshandel (comtradeplus.un.org), var Norge blant verdens 13 største våpeneksporterende land i 2024. Disse dataene er imidlertid lite sammenlignbare fordi landene har svært ulike regler med hensyn til registrering av våpenhandel. SIPRI, Stockholms internasjonale forskningsinstitutt (sipri.org), beregner og rangerer internasjonal våpenhandel på et bredere grunnlag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter tolldeklarasjoner for å utarbeide statistikk om eksport av varer. Eksport av våpen omfatter følgende varer: Stridsvogner og andre motordrevne, pansrede stridskjøretøyer, også utstyrt med våpen, samt deler til slike kjøretøyer (Varegruppe 87.10). Våpen og ammunisjon; deler og tilbehør dertil, alle varenumre i kapittel 93. Sammen utgjør disse varenumrene gruppen for våpen og ammunisjon (891) i FNs inndeling av varer etter bearbeidingsgrad, SITC. Rev. 4. Dette innebærer at krigsfartøy og kampfly ikke er tatt med, det er imidlertid vanligvis ubetydelig eksport av disse varene fra Norge. Statistikken inkluderer ordinært salg fra norske eksportører til utlandet. Utstyr som blir levert mellom norsk og utenlandsk forsvar som følge av militæravtaler, blir ikke deklarert, og faller dermed utenfor den offisielle statistikken. Dette gjelder også utstyr til bruk av norske forsvarsstyrker i utlandet. Det foreligger ingen konfidensialitet i tallene på våpeneksport slik de publiseres på ssb.no.
