Utanrikshandel med tenester

Oppdatert: 29. februar 2024

Neste oppdatering: 3. juni 2024

Tenestebalanse
Tenestebalanse
4. kvartal 2023
11,0
milliardar kroner
Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak
Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak1
Milliarder kronerEndring i prosent
4. kvartal 20234. kvartal 2022 - 4. kvartal 20233. kvartal 2023 - 4. kvartal 2023
Eksport114,04,45,5
Import103,07,511,8
Tjenestebalanse11,0-18,3-31,3
1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter tenestetype
    Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter tenestetype1
    4. kvartal 2023Endring i prosent
    Millionar kronerAndel3. kvartal 2023 - 4. kvartal 20234. kvartal 2022 - 4. kvartal 2023
    Eksport
    Alle tenester114 015100,05,54,4
    Leigearbeid og reparasjonar7 2216,37,6-14,2
    Petroleumstenester7 9006,93,64,2
    Byggje- og anleggstenester1 4571,3-6,414,8
    Agenturhandel og provisjon1 6811,530,639,0
    Sjøtransporttenester38 58733,8-0,5-11,6
    Luft- og landtransporttjenester4 7834,2-23,8-7,3
    Tenester tilknytt transport og reiseverksemd5 4724,8-4,320,8
    Post- og teletenester3 9743,5-1,420,4
    Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr2 8362,5-5,7108,7
    IT-tenester9 0367,915,615,0
    Forsking og utvikling (FoU)1 6341,4-12,913,7
    Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester20 94118,429,420,9
    Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport3450,314,2-21,8
    Andre tenester8 1487,117,642,5
    Import
    Alle tenester103 033100,011,87,5
    Leigearbeid og reparasjonar9 0978,826,57,0
    Petroleumstenester12 16711,836,616,9
    Byggje- og anleggstenester1 6511,6-16,952,7
    Agenturhandel og provisjon6460,64,4-15,0
    Sjøtransporttenester10 91310,611,1-19,1
    Luft- og landtransporttjenester4 8244,7-0,60,2
    Tenester tilknytt transport og reiseverksemd11 31811,0-3,2-6,6
    Post- og teletenester2 4382,4-0,919,5
    Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr2 4912,4-0,9-23,0
    IT-tenester14 96114,516,99,5
    Forsking og utvikling (FoU)1 8921,8-2,9-12,6
    Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester23 78523,118,235,0
    Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport8650,8-38,3-34,3
    Andre tenester5 9855,82,930,2
    1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
    Standardteikn i tabellar
  • Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter næring
    Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter næring1
    4. kvartal 2023Endring i prosent
    Millionar kronerAndel3. kvartal 2023 - 4. kvartal 20234. kvartal 2022 - 4. kvartal 2023
    Eksport
    Alle næringar114 015100,05,54,4
    Bergverksdrift og utvinning11 43710,011,120,0
    Industri11 55310,114,5-11,6
    Byggje- og anleggsverksemd7630,7-25,564,8
    Varehandel, reparasjon av motorvogner3 5273,151,016,9
    Transport og lagring46 98341,2-3,4-6,0
    Informasjon og kommunikasjon15 88113,98,815,0
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting14 34912,621,930,5
    Forretningsmessig tenesteyting2 8132,5-2,42,6
    Andre næringar6 7095,93,219,3
    Import
    Alle næringar103 033100,011,87,5
    Bergverksdrift og utvinning20 69320,128,120,7
    Industri12 75412,436,625,2
    Byggje- og anleggsverksemd1 4581,4-31,715,3
    Varehandel, reparasjon av motorvogner8 1807,919,116,6
    Transport og lagring22 45121,8-0,2-17,3
    Informasjon og kommunikasjon18 17917,610,110,3
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting10 34410,05,024,6
    Forretningsmessig tenesteyting4 7414,6-12,220,0
    Andre næringar4 2344,125,7-1,8
    1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
    Standardteikn i tabellar
  • Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter tenestetype. Siste fem kvartal. Millioner kroner
    Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter tenestetype. Siste fem kvartal. Millioner kroner1
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Tenestebalanse13 448,014 266,015 260,015 994,010 982,0
    Eksport
    Alle tenester109 252100 878108 386108 112114 015
    Leigearbeid og reparasjonar8 4197 7807 0176 7127 221
    Petroleumstenester7 5785 6716 6947 6277 900
    Byggje- og anleggstenester1 2691 3324 0401 5571 457
    Agenturhandel og provisjon1 2091 2031 3461 2871 681
    Sjøtransporttenester43 65339 03140 88638 78538 587
    Luft- og landtransporttjenester5 1584 2764 7196 2784 783
    Tenester tilknytt transport og reiseverksemd4 5294 9635 5355 7165 472
    Post- og teletenester3 3013 6174 0864 0313 974
    Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr1 3592 3212 7473 0072 836
    IT-tenester7 8577 5737 7377 8159 036
    Forsking og utvikling (FoU)1 4371 6051 5771 8771 634
    Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester17 32615 90015 76916 18720 941
    Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport441472387302345
    Andre tenester5 7165 1335 8476 9308 148
    Import
    Alle tenester95 80486 61293 12692 118103 033
    Leigearbeid og reparasjonar8 5007 0437 4977 1899 097
    Petroleumstenester10 4077 9439 4348 90512 167
    Byggje- og anleggstenester1 0811 4151 4891 9871 651
    Agenturhandel og provisjon760485522619646
    Sjøtransporttenester13 48310 0259 9949 81910 913
    Luft- og landtransporttjenester4 8144 9234 6114 8534 824
    Tenester tilknytt transport og reiseverksemd12 12310 62211 06311 69211 318
    Post- og teletenester2 0402 2512 6652 4592 438
    Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr3 2372 5023 2212 5132 491
    IT-tenester13 66113 26113 55712 79314 961
    Forsking og utvikling (FoU)2 1642 0612 0651 9491 892
    Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester17 62017 55919 85420 12323 785
    Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport1 3161 6691 1491 401865
    Andre tenester4 5984 8516 0045 8145 985
    1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
    Standardteikn i tabellar
  • Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter næring. Siste fem kvartal. Millioner kroner
    Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter næring. Siste fem kvartal. Millioner kroner1
    4. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 20234. kvartal 2023
    Tenestebalanse13 448,014 266,015 260,015 994,010 982,0
    Eksport
    Alle næringar109 252100 878108 386108 112114 015
    Bergverksdrift og utvinning9 5319 19110 29410 29811 437
    Industri13 07411 1858 90810 08911 553
    Byggje- og anleggsverksemd4638359961 024763
    Varehandel, reparasjon av motorvogner3 0162 3232 1372 3353 527
    Transport og lagring49 99945 39049 47448 61746 983
    Informasjon og kommunikasjon13 80513 58814 96414 59215 881
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting10 99410 02711 15711 76914 349
    Forretningsmessig tenesteyting2 7432 5842 5052 8832 813
    Andre næringar5 6255 7557 9536 5046 709
    Import
    Alle næringar95 80486 61293 12692 118103 033
    Bergverksdrift og utvinning17 14614 89017 77816 15920 693
    Industri10 1899 4979 2749 33712 754
    Byggje- og anleggsverksemd1 2651 2781 6682 1351 458
    Varehandel, reparasjon av motorvogner7 0137 1386 9766 8678 180
    Transport og lagring27 14821 86722 89422 48622 451
    Informasjon og kommunikasjon16 48215 89016 53416 51718 179
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting8 2998 3859 7279 84910 344
    Forretningsmessig tenesteyting3 9513 6264 2505 4004 741
    Andre næringar4 3114 0404 0263 3684 234
    1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
    Standardteikn i tabellar
  • Endring frå førre publisering etter import/eksport, næring (SN2007) og tid. Prosent
    Endring frå førre publisering etter import/eksport, næring (SN2007) og tid. Prosent1
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 20233. kvartal 2023
    Import
    Alle næringar0,10,11,21,11,2
    Bergverksdrift og utvinning0,90,51,01,01,2
    Industri0,00,04,14,92,3
    Byggje- og anleggsverksemd0,00,0-0,80,527,5
    Varehandel, reparasjon av motorvogner0,00,01,41,41,8
    Transport og lagring0,00,0-1,6-2,1-1,3
    Informasjon og kommunikasjon0,00,05,05,32,8
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting0,00,0-0,1-0,2-0,8
    Forretningsmessig tenesteyting0,00,0-0,5-0,40,0
    Andre næringar0,00,00,40,20,3
    Eksport
    Alle næringar0,30,61,31,51,3
    Bergverksdrift og utvinning3,37,04,01,93,6
    Industri0,00,05,10,13,5
    Byggje- og anleggsverksemd0,00,00,00,0-3,7
    Varehandel, reparasjon av motorvogner0,00,0-4,7-4,9-4,4
    Transport og lagring0,00,00,81,91,2
    Informasjon og kommunikasjon0,00,01,13,62,1
    Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting0,00,01,10,8-0,5
    Forretningsmessig tenesteyting0,00,0-2,5-0,40,0
    Andre næringar0,00,00,00,10,2
    1Dei fem siste kvartal er foreløpige tall og kan reviderast.
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken Utanrikshandel med tenester viser inntekter ved eksport av tenester til utlandet og utgifter ved import av tenester frå utlandet for norske ikkje-finansielle føretak . Tala vert innhenta i ei kvartalsvis utvalsundersøking.

Import
Utgifter føretaka har til kjøp av tenester frå utanlandske leverandørar. Tenestene kan anten verte leverte i Noreg eller utlandet. Landet for import er registreringslandet til den utanlandske leverandøren.

Eksport
Inntekter føretaka har frå sal av tenester til utanlandske kundar. Tenestene kan anten verte leverte i Noreg eller utlandet. Landet for eksport er registreringslandet til den utanlandske kunden.

Konsern
Med konsern meiner vi i denne undersøkinga einingar som står i relasjon til kvarandre, som til dømes morselskap, dotterselskap, søsterselskap, dotterdotterselskap etc.

  • Morselskap er eit selskap som, direkte eller indirekte, har kontroll over dei andre einingane i konsernet.
  • Dotterselskap er eit selskap der morselskapet har direkte kontroll.
  • Dotterdotterselskap er eit selskap der eit dotterselskap har direkte kontroll, medan morselskapet har indirekte kontroll.
  • Med kontroll meiner vi her meir enn 50 prosent eigardel i eit anna selskap.

Konserninterne tenester

Konserninterne tenester er tenestehandel med utanlandske einingar i same konsern.

Bruk av felles standard er viktig innanfor økonomisk statistikk då dette gjer det mogleg å samanlikne og analysere data på tvers av landegrenser og over tid.

Næring
Frå og med statistikken for året 2010 vart Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) teken i bruk. SN2007 samsvarar med EU sin standard, NACE Rev. 2. SN2007 utgjer grunnlaget for klassifisering av einingar etter viktigaste aktivitet i Verksemd- og føretaksregisteret (VoF).

Til og med publiseringa for året 2009 publiserte SSB statistikken etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002). Dette var den norske standard klassifikasjonen for bedrifter og føretak innan ulike næringar, basert på Eurostat sin NACE Rev 1.1.

Tenestetype
Følgjer EU sin produksjonsstandard Classification of Products by Activity (CPA).

Land
Følgjer den internasjonale standarden ISO-3166-1 alfa-2. Kodane er definerte i SSBs Standard for landkoder utenrikshandel.

Namn: Utanrikshandel med tenester

Emne: Utanriksøkonomi

3. juni 2024

Seksjon for utenrikshandelsstatistikk

Statistikken syner ikkje-finansielle føretak sin tenestehandel med utlandet på nasjonalt nivå

Frå 2006 til og med 2010 vart statistikken publisert årleg, og frå 1. kvartal 2011 vert statistikken publisert kvartalsvis.

Statistikken er ein del av grunnlaget for utanriksrekneskapen og nasjonalrekneskapen, og er med i grunnlaget for rapporteringa til internasjonale organisasjonar som Eurostat, IMF og OECD.

SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.

SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken vart etablert i 2005 då Noregs Bank la ned valutastatistikken som til då hadde vore ein del av grunnlaget for utarbeidinga av utanriksrekneskapen.


Føremålet med statistikken over utanrikshandel med tenester er å gje ei oversikt over tenestestraumen mellom Noreg og utlandet. Norske føretak sine inntekter ved eksport og utgifter ved import av tenester til utlandet er sentrale storleikar i det samfunnsøkonomiske biletet, både for å forklare strukturelle endringar og overvake konjunkturane.

Statistikken er ein viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjonar, offentlege myndigheiter, forskingsinstitusjonar og andre. Internasjonale organisasjonar, som FN sitt statistiske kontor, EU sitt statistiske kontor (Eurostat) og andre, gjer bruk av opplysningane som statistikken gjev. Statistikken er bygd opp som ein del av eit nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og vert nytta ved utarbeiding av nasjonalrekneskap og utanriksrekneskap. I tillegg kan statistikken til ein viss grad brukast av næringslivet som grunnlag for data til planlegging av produksjon, marknadsføring og sal.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak er ei viktig kjelde for eksport og import av tenester i nasjonalrekneskapen og utanriksrekneskapen. Til og med år 2004 vart tal frå Noregs Bank sin valutastatistikk nytta i utanriksrekneskapen. Frå og med år 2005 var det ein overgang til å nytte data innhenta gjennom kvartalsvis rapportering av utanrikshandel med tenester.

Eksport og import av tenester i nasjonalrekneskapen og utanriksrekneskapen er meir omfattande enn berre tenestehandelen i ikkje-finansielle føretak. Nasjonalrekneskapen og utanriksrekneskapen dekkjer tenestehandel som alle innanlandske sektorar har med utlandet. Dette gjeld i tillegg til ikkje-finansielle føretak òg finansielle føretak, hushald, ideelle organisasjonar og offentleg forvaltning. I tillegg til denne skilnaden i omfang er det einskilde definisjonsmessige skilnadar. Dei viktigaste er at nasjonalrekneskapen og utanriksrekneskapen:

• inkluderer verdien av godsfrakter i samband med import av varer i vareverdien (CIF-verdi), og ikkje via tenesteundersøkinga
• inkluderer verdien av norske rederi sine frakter i samband med eksport av varer frå Noreg uavhengig av kven som betalar for oppdraget, medan utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak inkluderer berre slike frakter dersom ein utlending betalar for frakta
• bereknar import og eksport av forsikringstenester som ein del av premiebetalingane
• inkluderer konvensjonelle berekningar av import og eksport av indirekte målte banktenester (rentemarginar)
• omdefinerer einskilde vareprodukt til tenester dersom vareverdien er dominert av eit tenestepåslag
• inkluderer konvensjonelt berekna eksport- og importstraumar i tråd med Noreg sin eigardel i det fellesnordiske flyselskapet SAS

Ein annan skilnad er at fraktinntekter i utanriks sjøfart i utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak vert fordelte på land med utgangspunkt i betalingsstraumar.


Alle desse forholda inneber at tala i statistikken over utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak ikkje er direkte samanliknbare med tala for eksport og import av tenester i utanriks- og nasjonalrekneskapen sine tabellar.

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005 - endret ved forordning nr. 602/2006 og 707/2009 med forpliktingar etter EU-forordningar for datafangst og oversending av data til EU sitt statistiske kontor, Eurostat.

Statistikken omfattar tenestehandel med utlandet, og vert samla inn kvartalsvis og til og med 2006 òg på årleg basis ved undersøkingar retta mot norske føretak innan ikkje-finansiell sektor.


Føretak er juridiske personar som produserer varer og tenester for sal i ein marknad. Populasjonen som dannar grunnlag for utvalet, byggjer på opplysningar frå Verksemd- og føretaksregisteret (VoF) og vert oppdatert ved bruk av ulike administrative register, bl.a. Skatteetaten sitt Valutaregister, samt informasjon som vert samla gjennom kontakt med større oppgåvegjevarar og opplysningar i media.

Grunnlaget for statistikken er rapporterte opplysningar frå ikkje-finansielle føretak som er med i den kvartalsvise undersøkinga.

Populasjon
Populasjonen til undersøkelsen om utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak tek utgangspunkt i alle føretak. Sidan mange føretak ikkje har tenestehandel med utlandet, er det gjort ei begrensning av populasjonen slik at føretak med svært liten eller ingen tenestehandel med utlandet vert fjerna.

Føretaka ein då står tilbake med skal tilfredsstille eitt av følgjande fem kriteriar for å kunne inkluderast i denne svært begrensa populasjonen:

  • Totale utgåande- eller inngåande transaksjonar er på over 500 000 kroner, eller utgåande transaksjonar for tenesteimport er på over 50 000 kroner i Valutaregisteret.
  • Føretaket er eit FATS-føretak
  • Føretaket har vore med i utvalet i minst 4 år og har hatt tenestehandel.
  • Føretak innan bergverksdrift og utvinning som har felles momsnummer med føretak som tilfredsstiller det første kriteriet.
  • Føretaket høyrer til næringa utanriks sjøfart og har omsetning over 5 millionar kroner.

Når vi fjernar alle føretak som ikkje tilfredsstiller minst eitt av dei fem kriteria, står vi tilbake med rundt 33 000 føretak.

Populasjonen omfatter følgande sektorar i institusjonell sektorgruppering:

  • 1110 - Statens forretningsdrift
  • 1120 - Statleg eigde aksjeselskap m.m.
  • 1510 - Kommunale føretak med uavgrensa ansvar
  • 1520 - Kommunalt eigde aksjeselskap m.m.
  • 2100 - Private aksjeselskap m.m.
  • 2300 - Personlege føretak
  • 2500 - Private produsentorienterte organisasjonar utan profittføremål
  • 8200 - Personleg næringsdrivande
  • 4900 - Andre finansielle føretak utanom forsikring - kun enkelte undergrupper

Stratifiseringa er gjort ut frå eit ønskje om å dele opp populasjonen i mest mogleg homogene grupper. Det vil seie at grupperinga er slik at tenestehandelen er mest mogleg lik i gruppa, og slik at det er ulikheit i tenestehandelen mellom gruppene. Dei ulike stratuma er definerte ved hjelp av næring, kor viktig næring er for tenestehandel, tal frå valutaregisteret og inndeling etter "FATS/ikkje-FATS"-føretak.

Frå populasjonen er det trekt eit utval føretak stratifisert enkelt tilfeldig. For å fordele utvalet mellom stratuma er det nytta optimal allokering.


Utvalet fordeler seg på fullteljingsføretak og føretak som vert trekte tilfeldig. Dei føretaka som er fulltalde, høyrer til ei gruppe der ein reknar det som svært sikkert at dei har tenestehandel med utlandet.


Delen av utvalet som er tilfeldig trekt, blei i 2016 redusert med vel 20 prosent for å imøtekome kravet om redusert rapporteringsbyrde for mellomstore og mindre føretak. Dette inneber at det totale utvalet no er på vel 2 700, der 700 er fullteljing.

Data vert henta inn ved elektronisk innrapportering og filuttrekk via Altinn. Oppgåvegjevarane mottek førespurnad om rapportering ved utgangen av teljingstidspunktet (kvart kvartal), og har ein frist på 25 dagar til å rapportere. Føretaka skal rapportere alle verdiar i heile 1 000 kroner.

Innsamla data vert kontrollert i samband med mottaket, vidare gjennomgår innsamla data kontrollar mellom tal for ulike periodar, mot rekneskapsopplysningar og andre kjelder, og ved einskilde typar feil vert oppgåvegjevar kontakta.

Tenestehandelen vert estimert ved å bruke ein stratifisert ekspansjonsestimator. Denne estimatoren er laga på følgjande måte:
1. Innan kvart stratum bereknar ein gjennomsnittleg rapportert eksport/import (dvs. basert på utvalet).
2. På bakgrunn av at utvalet er trekt stratifisert enkelt tilfeldig, vil desse gjennomsnitta kunne vere gode anslag på dei faktiske gjennomsnitta i dei ulike stratuma. Eventuelle ekstremobservasjonar vert haldne utanfor berekninga av gjennomsnitta.
3. Innan kvart stratum multipliserer vi dei berekna gjennomsnitta med talet på føretak i stratumet (i den avgrensa populasjonen). Dette vert eit estimat på total eksport/import i stratumet.
4. Dei største føretaka vert alltid inkluderte, og vi definerer desse som fullteljingsføretak. Desse blir ikkje nytta som grunnlag for estimering, og skal difor ikkje representere noko anna føretak i den avgrensa populasjonen. Desse går inn i totalen med berre sin eigen verdi.

Tala blir ikkje sesongjusterte no.

Tilsette i SSB har teieplikt.

SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.

Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.

Storbritannia si utmelding frå EU vart formelt fullført frå og med 1. februar 2020. Då undersøkinga ikkje måler handelen kvar månad, men for kvartalet som heile, er Storbritannia flytta frå regionen «EU-land utanom Norden» til regionen «Europa unntatt EU og Norden» frå og med 1. kvartal 2020.


Med verknad frå 1. kvartal 2019 vart det oppretta ein eigen tenestetype for «IT-relaterte lisensavgifter», som vil påverke den eksisterande posten «utleige/ leige av royalties og lisensrettar». Dette gjer at tal for eksport/ import av «IT-tenester» og eksport/ import av «andre tenester» ikkje kan samanliknast direkte med tidlegare publiseringar.


Det er i forbindelse med 1. kvartal 2017 gjort ei endring i samanstillinga av tenestetypar. Tenestegrupperinga jernbane- og landtransporttenester er slegen saman med lufttransporttenester til ei ny gruppering: luft- og landtransporttenester. Dette gjeld tabell 2 og 4, som gjev utanrikshandel med tenester for ikkje-finansielle føretak, etter tenestetype. I statistikkbanktabellen 10192 er endringane lagde inn attende til 1. kvartal 2015. Dette gjer at tala ikkje er direkte samanliknbare med tidlegare publiseringar.
Statistikken har òg gjennomgått ei metodeomlegging, og tal for næringa utanriks sjøfart vart tekne ut av publiseringa for 2010 og fram til og med publiseringa for 1. kvartal 2013. Tal for 2. kvartal 2013 er difor ikkje samanliknbare med tidlegare publiseringar. Denne metodeomlegginga inneber òg eit skifte i bruk av kjelder. Sjå elles nasjonalrekneskapen sine websider om utanriksrekneskapen http://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/ur.

Sjå meir i punktet Samanheng med annan statistikk, foran.

Opplysningane som føretaka innrapporterer, omfattar delar av den einskilde rapportøren sine postar i rekneskapen, det vil seie dei delane av postane som omfattar tenestehandel med utlandet. Tolkinga av kva som er kjøp og sal mellom norske føretak og utlandet, kan variere noko mellom dei ulike oppgåvegjevarane, og kan dermed føre til manglar i statistikken. Det kan førekome feil eller manglar i sjølve innrapporteringa. Dei vanlegaste feila er mellom anna at rapportørane si føring av dei einskilde postane kan avvike frå Statistisk sentralbyrå sin spesifikasjon, dels at skiljet mellom norsk og utanlandsk eining kan vere uklårt.


Fleire av føretaka som rapporterer driv prosjektrelatert verksemd, noko som kan føre til at statistikken vert påverka når store prosjekt vert avslutta eller oppretta.


Kvaliteten på statistikken vert påverka negativt av manglande innrapporteringar (fråfall). For å redusere omfanget av fråfallsfeil vert det utført maskinell berekning av data for einingar som ikkje har rapportert innan fristen for å vere med i statistikkgrunnlaget. Det same vert gjort i tilfelle det er mangelfullt utfylte oppgåver frå rapportørane (partielt fråfall).


Utvalsfeilen måler det forventa avviket mellom utvalet sitt resultat og kva ein ville fått dersom heile populasjonen vart undersøkt. For å sikre høg grad av relevans til lågast mogleg kostnad vert det lagt stor vekt på å dekkje føretak som har stor handel med utlandet, anten eksport eller import. Hittil har SSB ikkje utført berekningar av utvalsfeilen for undersøkinga.


Ein føresetnad for trekking av utval er at populasjonen omfattar alle føretaka som har kjøp og sal av tenester med utlandet. Det finst inga slik samla oversikt over føretak som har slik handel, og i praksis er det difor vanskeleg å fange opp alle relevante einingar.

Utanrikshandel med tenester publiserer førebelse tal kvartalsvis. SSB gjer kontrollarbeid vidare fem kvartal fram i tid, då endelege tal vert publiserte. Korreksjonar i data gjer at kvartalstala kan endrast fram til publisering av dei endelege tala. Forskjellen mellom førebelse tal ved frigjeving av kvartalsstatistikken og endelege tal er normalt små på totalnivå. På detaljert nivå og for enkeltkvartal kan revisjonane ha større innverknad, relativt sett. Sjå detaljar i tabell 5 i publiseringa.

R E V I S J O N S K A L E N D E R - U H T

Inneverande år
(T)

I fjor
(T-1)

I forfjor
(T-2)

Publiseringer

1.kv

2.kv

3.kv

4.kv

1.kv

2.kv

3.kv

4.kv

1.kv

2.kv

3.kv

4.kv

1.kv (juni år T)

R4

R3

R2

R1

ER5

2.kv (sept år T)

R1

ER5

R4

R3

R2

3.kv (des år T)

R2

R1

ER5

R4

R3

4.kv (mar år T+1)

R3

R2

R1

ER5

R4

R1 - R5 = Revisjonsnummer (R1 = første revisjon, ER5 = Endelige tall, Revisjon nr 5).

Kontakt

Ayfer Erbaydar Storrud

ayfer.storrud@ssb.no

97 78 71 85

Opplysningstjenesten for tjenestehandelen

tjenestehandel@ssb.no