SSB har undersøkt outsourcing av forretningsfunksjoner for norske mellomstore til store foretak i perioden 2018-2020. Outsourcing er i denne undersøkelsen definert som flytting av forretningsfunksjoner som foretaket selv har utført i Norge til foretak i utlandet – enten innenfor eller utenfor et konsern.

Undersøkelsen viser at omtrent seks prosent av foretakene flyttet ut én eller flere forretningsfunksjoner til utlandet. Over 60 prosent begrunner dette med strategiske valg tatt av konsernledelsen. Dette kan ses i sammenheng med at 8 av 10 foretak i undersøkelsen er en del av et konsern.

– Vi ser at majoriteten av foretakene som har outsourcet aktiviteter i perioden er en del av et konsern. Det kan forklare hvorfor en høy andel oppgir konsernledelsens valg som hovedmotivasjon for outsourcing, sier seksjonssjef Therese Vestre.

Mange oppgir også at å redusere lønnskostnader og andre driftskostnader er viktige motivasjonsfaktorer til at bedrifter velger å outsource forretningsfunksjoner til utlandet.

– Det er tydelig at økonomisk motivasjon fortsatt spiller en viktig rolle for foretak som velger å outsource, sier Therese Vestre.

Figur 1. Motivasjoner for outsourcing

Kulturelle barrierer hindrer foretak fra å outsource

Ulike grunner hindret også foretak fra å outsource forretningsaktiviteter til utlandet – spesielt fremtredende var “kulturelle og språklige barrierer”. Dette kan ses i sammenheng med at flest forretningsfunksjoner ble outsourcet til EU-land.

Generell usikkerhet knyttet til gevinsten ved flytting, samt usikkerhet knyttet til produkt-/tjenestekvaliteten i utlandet gjorde også at over 40 prosent av foretak som vurderte å outsource aktiviteter, ikke gjorde det.

– Blant foretakene som vurderte outsourcing, men som ikke flyttet ut, så var hensyn til ansatte et betydelig hinder, sier Vestre, og viser til at 6,7 prosent mener det hadde stor betydning for valget, sier Therese Vestre.

Figur 2. Hindringer for outsourcing

Covid-19 har hatt liten påvirkning på outsourcing

Koronapandemien har hatt liten påvirkning på foretak som har eller har vurdert å outsource forretningsfunksjoner i perioden. Nesten 90 prosent av foretakene som har flyttet ut aktiviteter svarer at Covid-19 relaterte årsaker ikke var en motivasjon for dette.

Blant foretak som vurderte å outsource, men som ikke gjorde det, oppgir 14,5 prosent at Covid-19 relaterte problemer i stor eller noen grad hindret dem fra å outsource.

Outsourcingtrenden har endret seg

Resultatene viser endringer i flyttemønsteret innen ulike næringer. Foretak innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting outsourcer forretningsaktiviteter hyppigst.

– Sammenlignet med forrige måleperiode, 2014 til 2016, ser vi at foretakene innen denne sektoren har doblet andel outsourcing, sier Therese Vestre.

Innen industrinæringen er andel outsourcing halvert fra forrige periode. Foretak innen informasjon og kommunikasjon har en svak nedgang i andel flytteaktiviteter. Varehandelsnæringen har i perioden økt utflytting av forretningsfunksjoner.

Figur 3. Foretak med outsourcing

Disse funksjonene blir oftest outsourcet

Norske foretak flyttet i perioden 2018 til 2020 oftest ut forretningsfunksjoner innen administrasjon og ledelse. Disse funksjonene inkluderer eksempelvis økonomifunksjoner, HR og juridisk bistand. Administrasjon og ledelse og IT-funksjoner står for omtrent 43 prosent av alle forretningsfunksjonene som er outsourcet i til utlandet i perioden.

– Foretak outsourcer oftest støtteaktiviteter da de er mer rutinepreget og enklere å sette ut til andre. Administrasjons- og IT-funksjoner er slike typiske støtteaktiviteter, sier Therese Vestre.

En konsekvens av utflytting av forretningsfunksjoner er tapte arbeidsplasser i Norge. Samlet sett viser undersøkelsen at 2625 norske jobber i de aktuelle næringene gikk tapt til outsourcing i perioden.

Figur 4. Outsourcing av forretningsfunksjoner

Undersøkelsen Globale verdikjeder og outsourcing viser norske foretaks flytting av forretningsfunksjoner til utlandet, og deres deltagelse i globale verdikjeder. Undersøkelsen er begrenset til omtrent 2000 juridiske enheter med 50 eller flere ansatte, og populasjonen består av 3796 enheter. Populasjonen er begrenset til næringene B til N:

  • B – Bergverksdrift og utvinning 

  • C – Industri 

  • D – Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 

  • E – Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 

  • F – Bygge- og anleggsvirksomhet 

  • G – Varehandel, reparasjon av motorvogner 

  • H – Transport og lagring 

  • I – Overnattings- og serveringsvirksomhet 

  • J – Informasjon og kommunikasjon 

  • K – Finanserings- og forsikringsvirksomhet 

  • L – Omsetning og drift av fast eiendom 

  • M – Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 

  • N – Forretningsmessig tjenesteyting 

Tallgrunnlaget blir innhentet hvert tredje år, og er en del av en felles europeisk undersøkelse, delvis finansiert av Eurostat.