- Kva trur de er viktige grunnar til at valdeltakinga er lågare for dei to yngste aldersgruppene (18–19 år og 20–24 år) enn for alle veljarar samla?
- Kva trur de er grunnen til at gruppa veljarar som er 18–19 år i større grad bruker røysteretten enn dei som er i gruppa 20–24 år?
Oppgåve E
Reflekter over dei unges valdeltaking
Snakk saman om dei to spørsmåla.
Tekstar og oppgåver
Lær om korleis Stortingets samansetting har vore etter dei siste stortingsvala.
Korleis har utviklinga i andelen som kan røyste vore frå 1815 til 2021?
Kven hadde røysterett i 1815? Korleis utvikla røysteretten seg?
Her ser vi på korleis valdeltakinga er for dei yngste veljargruppene.
Svar på spørsmåla i oppgåva og finn ut korleis veljaroppslutninga har endra seg.
Fekk alle partia omtrent same antal mandat i Stortinget i 2017 og 2021? Svar på spørsmåla i oppgåva, og finn ut om det var slik eller ikkje.
Kan alle som er 18 år i Noreg stemme no ved stortingsval? Og når i løpet av dei siste 150 åra var det store endringar for røysteretten? Dette lærer du om i denne oppgåva.
Kven som har røysterett i Noreg har endra seg over tid. I denne oppgåva lærer du kva endringar i aldersgrenser og kvinners og menns rett til å røyste kan bety.
Svar på seks spørsmål frå dei ulike delane av dette undervisningsopplegget, og sjekk om du kan sentrale ting om stortingsval.