45693
45693
friartikkel
2011-11-14T15:52:00.000Z
no

Kontraktjustering ved hjelp av prisindekser

Publisert:

Oppdatert:

Statistisk sentralbyrå (SSB) bærer ikke ansvar for verken brukernes beslutning om å justere prisene eller valg av indeks. SSB kan derimot bistå med orientering om tilgjengelige indekser og detaljer om disse, men brukere anbefales først å lese følgende råd.

Det finnes flere prisindekser som kan være relevante for justering av ulike kontrakter.

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen for varer og tjenester for en gjennomsnittshusholdning i Norge. KPI brukes ofte for prisjustering av forskjellige typer betaling og levekostnadsjusteringer.

Byggekostnadsindeksene måler den samlede prisutviklingen på materialer, arbeidskraft, maskiner og annet som inngår i bygge- og anleggsvirksomheten, og kan brukes til å beskrive kostnadsutviklingen i kontrakter innen dette området.

Produsentprisindeksen for varer (PPI) måler gjennomsnittlig endring i prisene som norske produsenter mottar for sine produkter ved salg til norsk marked og eksport. Denne indeksen brukes som regel for prisjustering av langsiktige salgs- og kjøpskontrakter.

Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisutviklingen på ulike varer på hjemmemarkedet og import, noe som kan gjøre den egnet til å beskrive leverandørers varekostnader.

I tillegg finnes det produsentprisindekser for ulike typer tjenester, byggekostnads- og boligprisindekser, samt lønnsindeks, som også kan være relevante i kontraktssammenheng.

Generelle retningslinjer

1. Definer hvilket beløp/pris som skal justeres

Det er viktig å gi en klar definisjon av produktet prisjusteringen skal gjelde, samt hvilken pris dette har i utgangspunktet, det vil si hvilken pris som i fremtiden skal justeres, og hvilken periode denne prisen gjelder.

2. Valg av riktig indeks

Hva som er riktig indeks avhenger av formålet med prisjusteringen, og er opp til kontraktspartene å avgjøre. I noen tilfeller kan det være ønskelig å veie flere ulike indekser sammen for å komme fram til en endringsrate som skal brukes til prisjusteringen. I så fall må også de enkelte bestanddelenes vekter defineres i kontrakten.

De fleste indeksene er tilgjengelige på forskjellige aggregeringsnivå/ detaljeringsnivå. Det er derfor viktig å spesifisere hvilken av disse som skal brukes. Her er et eksempel på hvordan en prisindeks kan brytes ned i mer detaljerte grupper, basert på PPI:

  1. den totale indeksen
  2. prisendringen i industri
  3. prisendring i nærings-, drikkevare- og tobakkindustri
  4. prisendring i næringsmiddelindustri

Til tross for at serier på mer detaljert nivå kan fange opp en mer presis prisutvikling på den aktuelle varen, kan de også lettere bli avsluttet (for eksempel i forbindelse med omklassifisering eller tap av relevans).

3. Identifiser den valgte indeksen

Det anbefales å identifisere den relevante indeksen i kontrakten ved hjelp av fullstendig serienavn eller seriekode, samt referere til en kilde (Statistikkbanken til SSB) hvor man kan finne indeksen igjen. Man bør også spesifisere om det skal brukes månedlige, kvartalsvise eller årlige verdier på indeksen. Det bør ikke spesifiseres indeksverdier i kontrakten, kun navn på serien som skal brukes (se punkt 6).

4. Definer frekvensen til prisjusteringene

Det bør spesifiseres om prisjusteringer skal skje ved faste intervaller, for eksempel kvartalsvis, to ganger i året, årlig, eller ved kontraktenes utløp, samt dato for justering eller andre betingelser for at prisjustering skal finne sted. Vær oppmerksom på at indeksene publiseres en viss tid etter utgangen av perioden prisene måles. KPI for januar publiseres for eksempel 10. februar. KPI for 2010 publiseres følgelig først 10. januar 2011, når indeksen for alle måneder i 2010 er tilgjengelig. Se hver enkelt statistikks hjemmeside for detaljer om dette.

5. Bestem prosedyre ved manglende data eller avbrutte serier

Dersom et produkt eller en næring mister sin aktualitet/relevans i markedet kan en indeks bli permanent avbrutt. Det er derfor viktig å bli enig om hvilken indeks som skal brukes for prisjustering av kontrakter i tilfelle indeksen blir permanent avbrutt. En vanlig løsning er å bruke en indeks som går ett aggregeringsnivå opp fra den opprinnelige brukte indeksen.

6. Unngå avsluttede serier

Ved kontraktjustering, må kontraktpartene spesifisere basisperioden til indeksserien, det vil si perioden hvor indeksens verdi er satt lik 100. Statistisk sentralbyrå anbefaler å bruke den siste tilgjengelige versjonen av indeksen. Dagens indekser er ikke i alle tilfeller tilgjengelige med tidligere basisperioder etter at basisperioden blir endret. For eksempel er basisår for PPI i dag 2000 (2000 = 100), mens KPI bruker 2015 (2015 = 100) som basisår. Tabeller og offisielle historiske data for hver indeksserie basert på dagens basisår er tilgjengelige i Statistikkbanken.

Endring av basisperioden påvirker bare det absolutte nivået til en indeks, ikke den relative endringen i indeksserien over tid. Det absolutte nivået til indeksen har betydning bare i forhold til basisperioden, mens endringer i indeksen fra en periode til neste danner grunnlag for prisjustering. Dette er grunnen til at man ikke bør spesifisere en indeksverdi i kontrakten, men kun henvise til en bestemt indeksserie.

Eksempel på prisjustering basert på en vanlig prosentmetode

En avtale er inngått mellom en leverandør og en kjøper om at prisen på en vare skal justeres. I kjøpskontrakten er det spesifisert at varen i utgangspunktet koster 50 kroner per kilo i 2007 (jfr punkt 1). Prisen skal justeres årlig, den 10. februar hvert år, ved hjelp av endring i delindeksen for nærings-, drikkevare- og tobakkindustri for hjemme- og eksportmarkedet fra PPI fra januar forrige år til januar inneværende år (jfr punkt 3 og 4). I januar 2007 var denne indeksens verdi 116,9, og i januar 2008 var den 122,8 (2000=100). Prisen fra 10. februar kan da regnes ut som følger:

  1. Man kan beregne verdien til prisøkningen og legge den til det beløpet som skal justeres.
    Indeksverdi i januar 2007 = 116,9
    Indeksverdi i januar 2008 = 122,8
    Prosentvis endring i indeksen = (122,8-116,9)/116,9 = 0,050 = 5,0 prosent
    Endring i kr. = 50,00 kr. * 0,05 = 2,5 kr
    Justerte beløp = 50,00 kr. + 2,5 kr. = 52,50 kr.
  2. Man kan justere et beløp ved å gange det opprinnelige beløpet med indeksverdien i den perioden justeringen skjer og dividere med indeksverdien i utgangsperioden.
    Justerte beløp = 50,00 kr. * 122,8/116,9 = 52,50 kr.

 

Leieprisjustering med konsumprisindeksen

Indeksregulering av husleie skjer ved hjelp av SSBs konsumprisindeks. Endringene i husleieprisene må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, og kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk.

Et eksempel: Man skal justere en husleie lik 7500 kroner i desember 2016 som var sist justert i juni 2014. Man kan bruke konsumprisindeksen (KPI totalindeks, basisår 2015=100) og samme prosentmetoden som i eksempelet ovenfor:

Indeksverdi i juni 2014 = 97,5

Indeksverdi i desember 2016 = 104,4

Det justerte leiebeløpet = 7500 kr. * 104,4/97,5 = 8031 kr.

 

Eksempel på prisjustering ved hjelp av flere prisindekser

En avtale er inngått mellom en produsent og en kjøper om at prisen på en vare skal justeres en gang i året. Prisen på varen avhenger av prisutviklingen på tre ulike innsatsfaktorer: arbeidskraft, energi (elektrisitet) og ikke-jernholdige metaller, som skal ha en andel på henholdsvis 50, 25 og 25 prosent i samlet kostnad. Prisen skal i henhold til avtalen justeres ved hjelp av tre prisindekser:

  1. Lønnsindeksen
  2. PIF for ikke-jernholdige metaller
  3. PIF for elektrisitet.

Det man bør legge merke til er at lønnsindeksen er kvartalsvis, mens PIF er månedlig. De månedlige indeksene fra PIF må derfor gjøres om til kvartalsvise indekser, ved å beregne gjennomsnittet av de tre aktuelle månedene. I vårt eksempel skal prisen på den omtalte varen i tredje kvartal 2007, 150 kroner, justeres i tredje kvartal 2009. Tabellen nedenfor gir oversikt over lønnsindekser og PIF i tredje kvartal 2007 og 2009, hvor de kvartalsvise indeksene er merket med fet skrift.

 
Indeks  3. kv. 2007  3. kv. 2009  Vekter
Lønnsindeks, 3. kv. 110,9 122,3 50%
PIF metaller, 3. kv. 135,4 127,8 25%
Juli 134,6 121,7  
August 137,1 132,4  
September 134,5 129,2  
PIF elektrisitet, 3 kv. 120,7 210,6 25%
Juli 108,2 226,4  
August 101,9 215,8  
September 152,1 189,6  

For å finne prisendringen fra tredje kvartal 2007 til tredje kvartal 2009 er framgangsmåten som følger:

Prisendring = (Lønnsindeks 3 kv.2009 /Lønnsindeks 3 kv.2007 ) * vektlønn

+ (PIF_metall 3 kv.2009 /PIF_metall 3 kv.2007 ) * vektmetall

+ (PIF_elektrisitet 3 kv.2009 /PIF_elektrisitet 3 kv.2007 ) * vektelektrisitet

= 122,3/110,9*0,5 + 127,8/135,4*0,25 + 210,6/120,7*0,25 = 1,22

Det vil si at prisen endret seg med 22% fra tredje kvartal 2007 til tredje kvartal 2009.
Justert pris i tredje kvartal 2009 = kr 150 * 1,22 = 183,50 kr

 

 

 

Kontakt