Prisindeks for nye boliger

Oppdatert: 15. september 2021

Neste oppdatering: 15. desember 2021

Endring i prisindeks for nye boliger fra samme kvartal året før
Endring i prisindeks for nye boliger fra samme kvartal året før
2. kvartal 2021
6,2
%


Om statistikken

Formålet med statistikken er å måle prisutviklingen på nye boliger. Prisindeks for nye boliger består av to separate prisindekser; en for nye flerboliger og en for nye eneboliger.

Arealbegrepet som benyttes er boligens bruksareal, dvs. areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Flerboliger:

Prisen er salgspris til sluttbruker, inkludert tomteverdi, salgsomkostninger, offentlige avgifter og gebyrer. For borettslagsboliger legges andelen av fellesgjelden til prisen.

Måletidspunktet er ved kontraktsinngåelse.

Eneboliger:

Prisen er det kjøper må betale for ny enebolig, ekskludert tomtekostnader, kommunale tilknytningsavgifter, gebyrer og byggelånsrenter. Merverdiavgiften er inkludert i prisen.

Måletidspunktet er det kvartalet eneboligen er registrert fullført i Matrikkelen.

Landets kommuner er delt inn i 5 prissoner i henhold til kommunes kvadratmeterpris.

Flerbolig er fordelt på to boligtyper:

• Småhus som omfatter rekkehus, kjedehus, atriumhus, tomannsbolig, terrassehus og andre småhus og toetasjes boligblokker.

• Blokkleiligheter er boliger i boligblokker med to etasjer eller mer.

Enebolig omfatter enebolig, enebolig med hybel- eller sokkelleilighet og våningshus.

Bygningstype følger klassifiseringen i Matrikkelen.

Prisindeks for nye boliger

15. desember 2021

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Nasjonalt nivå

Frekvens: Kvartalsvis.

Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 80 dager etter kvartalets utløp. Referansetidspunkt: 2015=100

Prisindeksene for nye flerboliger og nye eneboliger vektes sammen til en prisindeks for nye boliger. Denne rapporteres til Eurostat i tråd med forordning vedrørende etablering av boligprisindekser. Prisindeks for nye boliger og prisindeks for brukte boliger vektes videre sammen til en total boligprisindeks som også rapporteres til Eurostat.

Grunnlagsmaterialet lagres og forskere ved godkjente institusjoner kan søke om tilgang.

Formålet med statistikken er å måle prisutviklingen på nye boliger. Prisindeks for nye boliger består av to separate prisindekser; en for nye flerboliger og en for nye eneboliger.

Prisindeks for nye flerboliger ble første gang publisert i 2015, med en tidsserie tilbake til 1. kvartal 2011. Prisindeks for nye eneboliger har tall tilbake til 1. kvartal 1989 og lages på oppdrag for Finans Norge.

Prisindeksene er viktige indikatorer for boligprodusenter, finansinstitusjoner, myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, byggenæringen, media og andre som ønsker å følge prisutviklingen på nye boliger. I europeisk sammenheng er Eurostat en pådriver for å få på plass boligprisindekser for internasjonal sammenligning.

Forsikringsselskapene benytter prisindeks for nye eneboliger til å justere beregningsgrunnlaget for boligforsikring.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se også likebehandlingsprinsippet .

Prisindeksen for nye flerboliger er ikke helt sammenlignbar med prisindeks for nye eneboliger, ettersom nye eneboliger måler prisen på ferdigstillelsestidspunktet, mens nye flerboliger måler prisen på salgstidspunktet. Salgstidspunktet kan være når som helst i byggeprosessen, ofte før byggingen starter.

Prisindeksene for nye boliger skiller seg fra Byggekostnadsindeksen ved at den tar hensyn til produktivitetsendringer og fortjenestemarginer.

Statistikkloven § 2-2, § 2-3 og § 3-2

Rådsforordning 2494/95 (harmonisert konsumprisindeks) og kommisjonsforordning 93/2013 vedrørende etablering av boligprisindekser.

Flerboliger:

Populasjonen er alle nye flerboliger (tomannsboliger, rekkehus, blokkleiligheter mm) som selges til sluttbruker det aktuelle kvartalet.

Eneboliger:

Populasjonen er alle eneboliger registrert fullført i Matrikkelen. Enebolig omfatter enebolig, enebolig med hybel- eller sokkelleilighet og våningshus.

Flerboliger:

Data innhentes fra boligprodusenter og eiendomsutviklere som antas å ha informasjon om transaksjoner av nye boliger. Det er først og fremst de største virksomhetene som er med, målt i omsetning.

Eneboliger:

Data innhentes fra matrikkelen og grunnboken. Statistisk sentralbyrås kopi av Matrikkelen gir en oversikt over alle boligbygg som er registrert fullført samt opplysninger om boligens areal, beliggenhet og hvem som er byggherre eller kjøper av boligen. Fra grunnboken hentes alle tinglysninger som gir prisopplysninger, både boligens salgspris og tomteverdi.

Flerboliger:

Opplysningene leveres på en vedleggsfil i Altinn. For kommuner som mangler observasjoner, hentes observasjoner fra rapporter fra Eiendomsmeglerbransjen (Finn.no) dersom det finnes. De velges ut etter byggeår på boligen.

Re-kontakt med oppgavegiver forekommer, men er ikke vanlig.

Eneboliger;

Fra og med 1. kvartal 2020 er det ingen egen skjemaundersøkelse knyttet til denne statistikken.

Flerboliger og eneboliger:

For begge undersøkelsene sjekkes ekstremverdier og fjernes eventuelt.

Prisindeksene beregnes ved hjelp av hedonisk metode og med bruk av multivariabel regresjonsanalyse. Den avhengige variabelen i regresjonsanalysen er pris og forklaringsvariablene er for:

Flerbolig: størrelse på boligen, geografisk beliggenhet, boligtype, boligens eieform, om garasje er inkludert i prisen, hvilken etasje leiligheten ligger i (for blokkleiligheter).

Enebolig: størrelse på boligen, geografisk beliggenhet, om boligen har flere boenheter (utleiedel), antall rom, wc og bad.

Priskoeffisientene revideres hvert år med regresjonsanalyser basert på de to siste årenes datagrunnlag. Det gir et bredere datagrunnlag til å beregne priskoeffisientene og det antas at regresjonskoeffisientene er konstante over denne perioden.

Prisindeks for nye boliger i alt er et aggregat som er vektet sammen av prisindeks for nye eneboliger og prisindeks for nye flerboliger.

Indeksene beregnes som en kjedet indeks med årlige lenker. Basis skiftes i 1. kvartal, med foregående år som nytt basisår.

Ikke relevant

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon ut fra statistikken. Enkeltenheter kan ikke identifiseres i statistikkpubliseringen.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Flerboliger:

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2011 og det er benyttet samme beregningsmetode hele perioden. Det finnes også en tidsserie for prisindeks for nye flerbolighus fra og med 1. halvår 2000 til og med 1. halvår 2008. Denne baserte seg på boligprodusentenes lånesøknader til Husbanken i forbindelse med oppføring av nye flerbolighus. Indeksen opphørte pga. betydelig nedgang i antallet lånesøknader.

Eneboliger:

Indeksserien går tilbake til 1989. Indeksen har tidligere vært basert på skjemaundersøkelse som en del av datainnsamlingen. Fra og med 1. kvartal 2021 baseres indeksen på matrikkel- og tinglysingsdata som en erstatter for skjemaundersøkelsen.

Flerboliger:

Virksomheter som har prisinformasjon for salg av nye flerboliger i Norge kan forekomme innen flere næringer. Det kan være samarbeid på tvers av virksomheter, og det kan være virksomheter som opprettes i forbindelse med et byggeprosjekt. Ettersom boligene på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen ikke alltid har et unikt bolignummer, kan ikke dobbelttellinger utelukkes.

Virksomheten kan oppgi feil opplysninger, og det kan forekomme feil i forbindelse med den videre bearbeidingen av grunnlagsdataene. Observasjoner med usannsynlige ekstremverdier blir imidlertid gjennomgått.

I skjemabaserte undersøkelser vil det være et visst frafall. Det totale frafallet i denne undersøkelsen er som regel på under 5 prosent. Konsekvensene av dette frafallet vurderes som ubetydelig. Det kan også forekomme partielt frafall, dvs. at noen av opplysningene ikke fylles inn. Som regel kontaktes da virksomheten.

Andelen av den totale populasjonen som dekkes av utvalget anslås til å variere fra mellom 22 prosent til 36 prosent i perioden 2011 til 2014. Dette er imidlertid et usikkert tall ettersom vi ikke vet eksakt hvor mange nye boliger som omsettes per kvartal.

Eneboliger:

Observasjoner med usannsynlige ekstremverdier, for eksempel feilregistrering i matrikkel blir gjennomgått og eventuelt fjernet.

På grunn av registreringsforsinkelse i matrikkelen vil ikke alle eneboligene, som er fullført i statistikkvartalet, komme med i statistikken. I 2020 var gjennomsnittlig registreringsforsinkelse 0,7 måneder. Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til matrikkelen. Enkelte kommuner følger ikke alltid gjeldende regler for registrering til matrikkelen. Det kan forekomme at bygninger er feilklassifisert, dvs. at en enebolig har fått tildelt en annen bygningstype i registeret. Disse eneboligene vil vi ikke få med i beregningene. Det kan også forekomme at andre bygninger blir feilklassifisert som eneboliger.

Ulempen ved bruk av tinglysningsdata er at utvalget blir begrenset til nøkkelferdige eneboliger. Vi vil da få et redusert utvalg sammenlignet med skjemaundersøkelsemetoden, men det forventes at kvaliteten på tilgjengelige data er bedre.

Ikke relevant





Kontakt