Byggekostnadsindeks for veganlegg

Oppdatert: 21. oktober 2022

Neste oppdatering: 23. januar 2023

Endringer i kostnader for veganlegg i alt siste år
Endringer i kostnader for veganlegg i alt siste år
3. kvartal 2021 - 3. kvartal 2022
14,5
%

Om statistikken

Statistikken måler kvartalsvis prisutvikling på innsatsfaktorene til bygging og vedlikehold av veganlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørens fortjenestemarginer. Indeksene brukes primært til å regulere byggekontrakter.

Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på innsatsfaktorene til bygging av veganlegg. Indeksene kalles også faktorprisindekser eller «input»-prisindekser. Byggekostnadsindeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørens fortjenestemarginer.

Representantvare er betegnelsen på enhetene vektgrunnlaget er bygget opp av, og som det beregnes prisendring på. Det kan være en materialtype, en kategori arbeider, en maskintype, en lastebiltype osv.

Arbeidskraftkostnadene er satt sammen av to hovedkomponenter som beregnes hver for seg, nemlig lønn for arbeidet tid og øvrige arbeidskraftkostnader. Det siste omfatter lønn for ikke arbeidet tid og alle indirekte personalkostnader.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor vektgrunnlaget holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I byggekostnadsindeksen for anlegg endres vektene om lag hvert femtende år.

Pris: Priser oppnådd ved salg til entreprenører. Prisene gjelder per 15. i midterste måned i kvartalet og er eksklusive merverdiavgift. Noen oppgavegivere oppgir også gjennomsnittlig pris oppnådd ved salg til entreprenør i kvartalet.

Navn: Byggekostnadsindeks for veganlegg

Emne: Priser og prisindekser

23. januar 2023

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå

Kvartalsvis. Statistikken publiseres om lag 3 uker etter kvartalets utløp.

Ikke relevant

Prisobservasjoner for hver enkelt vare/tjeneste er lagret hvert kvartal på UNIX.

Formålet er å måle prisutviklingen til innsatsfaktorene ved bygging av veganlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørene sine fortjenestemarginer. Indekser for veganlegg, vegvedlikehold og vannkraftanlegg er utarbeidet av SSB siden 1985. I 2004 er det brudd i publiseringen av anleggsindeksene i forbindelse med at vektgunnlaget er revidert. Indeksen for vannkraftanlegg er lagt ned. Samtidig har vi sluttet å publisere en rekke delindekser som ble lite brukt. Fra og med 2004 beregnes det indekser for veg i dagen, betongbru og fjelltunnel i tillegg til indeksen for veganlegg i alt. Videre beregnes det indekser for asfaltering, vinterdrift og en totalindeks for drift og vedlikehold av veger, som også inkluderer asfaltering og vinterdrift.

Statistikken brukes til å indeksregulere kontrakter i anleggsbransjen. "Veganlegg, i alt" benyttes i nasjonalregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Prinsipper for likebehandling.

Ikke relevant

Statistikkloven § 10-1

Ikke relevant

Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen på materialer, arbeidskraft, maskiner, transport og annet som inngår i produksjonen av veganlegg. Det vil si varer og tjenester som blir betalt av entreprenøren. Det er to typer observasjoner for disse varene og tjenestene som blir målt, nemlig kostnadsandeler (vekter) og priser. Kostnadsandelene blir målt om lag hvert femtende år gjennom en strukturundersøkelse av anleggskostnadene. Prisene blir målt kvartalsvis.

Arbeidskraftkostnadene reguleres etter en spesialberegnet indeks for næringene 42.110, 42.120, 42.130 og 43.120. Indeksen inkluderer både direkte (avtalt lønn) og indirekte personalkostnader (naturalytelser, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift) og legges inn med ett kvartals etterslep.

Det gjennomføres en kvartalsvis skjemaundersøkelse for et utvalg varer og maskiner. Øvrige prisdata hentes fra følgende prisstatistikker som Statistisk sentralbyrå produserer:

  • Byggekostnadsindeks for boliger
  • Konsumprisindeksen
  • Produsentprisindeksen
  • Kostnadsindeks for lastebiltransport

I tillegg benyttes data fra NTNU sine maskinindekser.

Kvartalsvis skjemaundersøkelse

I kontroll- og editeringsprosessen sammenlignes priser fra gitt kvartal med prisene fra foregående kvartal. En hovedregel er at dersom prisendringen fra foregående kvartal overstiger +/- 10 prosent blir det kontrollert med oppgavegiver. Videre sammenlignes prisendringer innen samme varegruppe. Fagansvarlige følger også med på lengre tidsserier av priser. Delindekser og indekser på representantvarenivå blir kontrollert mot historiske serier og sammenholdes med annen statistikk som er relevant.

Byggekostnadsindeksene for anlegg er Laspeyre indekser med faste vekter. Det hentes inn priser på 102 representantvarer hvert kvartal. Det beregnes prisendringer for hver representantvare, som så vektes sammen til kvartalsvise anleggsindekser og indekser for innsatsfaktorene.

Nytt vektgrunnlag ble tatt i bruk i 2004. Vektgrunnlaget baserer seg på en kostnadsundersøkelse som er gjennomført i nært samarbeid med Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Skanska, Veidekke og Mesta og andre sentrale aktører i næringen.

Kostnadsfordelingen mellom arbeidsprosessene bygger på kalkyler og anbud på konkrete veganlegg, prosjektert og bygget rundt år 2000. Kostnadsfordelingen mellom innsatsfaktorene og representantvarer er basert på gjennomsnittstall fra entreprenører og underentreprenører. I tillegg er det benyttet regnskapstall fra både driftssiden og byggherresiden i Statens vegvesen/Vegdirektoratet.

Ikke relevant

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven § 7) og blir oppbevart på forsvarlig måte.

Det er brudd i tidsserier i 1. kvartal 2004 i forbindelse med overgang til nytt vektgrunnlag.

Spørreskjemaet er utformet slik at det går fram hvilken pris oppgavegiveren har rapportert foregående kvartal. Dette skal sikre at det er prisen på den samme varen som blir oppgitt ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av praktiske hensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra foregående kvartal. Det blir utført manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen.

Noe av prisgrunnlaget er listepriser. Det betyr at vi i noen grad mister prisendringer som skyldes endringer i rabattstrukturene. I tillegg kan nevnes:

Priseffekter forårsaket av endringer i relative priser eller at prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i byggekostnadsindeksene.

Det totale frafallet er på om lag 1 prosent. Det partielle frafallet er lite, men ikke målt eksakt. Dersom ei bedrift ikke sender inn priser et kvartal eller ikke oppgir pris på en eller flere varer, gis disse varene en prisendring lik gjennomsnittlig prisendring for hele landet for disse varene.

Utvalget av varer og tjenester blir oppdatert hvert femtende år for å få inn nye produkt. I tillegg skiftes produkter fortløpende dersom en prisrapportør ikke lenger fører produktet.

Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i byggekostnadsindeksene.

Det er heller ikke målt utvalgsfeil pga. av utvalgskjevhet blant oppgavegivere. Hovedsakelig hentes prisene fra annen statistikk. De varene vi henter priser på i skjemaundersøkelsen kjennetegnes ved at de produseres eller importeres av få og dominerende leverandører.

Ikke relevant

Kontakt

Martin Handeland Skjæveland

martin.skjaeveland@ssb.no

40 81 14 17

Hanne Beate Høiby

hanne.hoiby@ssb.no

40 81 14 28