436894
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
436894
statistikk
2021-03-04T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

8,4 %

økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
4. kvartal 20184. kvartal 20194. kvartal 20204. kvartal 20194. kvartal 2020
Inntekter1 9852 0421 8432,8-9,7
Utgifter1 7061 8061 9585,98,4
Overskudd280236-115
 
Utgifter i prosent av BNP48,050,657,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
1. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
A. Inntekter492 055461 907439 172450 019
Skatter126 320119 840116 057125 317
Avgifter105 182104 857111 349117 766
Kapitalskatter27121015
Trygde- og pensjonspremier95 464101 44892 09897 479
Formuesinntekter129 522101 32086 04475 045
Betalinger for offentlige tjenester mv.31 94827 65630 26330 381
Løpende overføringer3 5686 7743 3503 989
 
B. Løpende utgifter439 948494 555459 818491 018
Lønnskostnader132 300142 714133 494135 043
Kjøp av varer og tjenester67 56865 21965 13066 633
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)33 28034 13834 29634 900
Formuesutgifter6 9015 9486 0735 640
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)20 11619 46919 51521 746
Stønader i kontanter til husholdninger134 399152 180140 185151 323
Subsidier16 92629 34922 97820 052
Løpende overføringer26 01630 74225 35041 061
Kapitaloverføringer2 44214 79612 79714 621
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)52 107-32 648-20 646-40 999
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital17 38819 84214 69420 496
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU51 97854 49055 75055 924
Kapitalslit (-)-33 943-34 817-34 979-35 596
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-647169-6 077167
 
E. Totale utgifter457 336514 397474 512511 514
 
F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)34 719-52 490-35 340-61 495

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20162017201820192020
A. Inntekter1 696 3901 800 5681 985 4002 041 9611 843 153
Skatter489 016532 160617 372619 007487 534
Avgifter389 807411 414429 961438 369439 154
Kapitalskatter20691734464
Trygde- og pensjonspremier334 777344 757362 783382 782386 489
Formuesinntekter363 844388 388443 837458 603391 931
Betalinger for offentlige tjenester mv.107 713113 120119 169127 315120 248
Løpende overføringer11 02710 63812 20314 30217 681
 
B. Løpende utgifter1 516 9581 575 5751 637 7901 723 1211 885 339
Lønnskostnader459 919480 538503 228527 793543 551
Kjøp av varer og tjenester216 707229 965239 935254 474264 550
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)107 079112 143119 317128 620136 614
Formuesutgifter24 30822 64424 32326 09824 562
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)72 45274 01076 03178 23580 846
Stønader i kontanter til husholdninger478 468493 374505 260523 957578 087
Subsidier57 83859 50962 19265 55989 305
Løpende overføringer93 50596 94599 762109 063123 169
Kapitaloverføringer6 6826 4467 7429 32244 656
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)179 432224 993347 611318 840-42 186
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital53 66560 15668 03182 92772 420
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU165 169173 842193 933213 581218 142
Kapitalslit (-)-109 265-114 530-121 855-131 280-139 335
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-2 239843-4 048626-6 388
 
E. Totale utgifter (B+D)1 570 6241 635 7301 705 8201 806 0481 957 759
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)125 766164 837279 580235 913-114 606

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20162017201820192020
Skatter489 016532 160617 372619 007487 534
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum435 930439 969461 307491 941477 583
Ordinær skatt på inntekt374 890366 987370 799388 278383 283
Trinnskatt og grunnrenteskatt44 29154 01770 61182 43176 295
Skatt på formue14 36415 74715 99717 00416 150
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer2 3853 2183 9004 2281 855
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum39 33579 132143 389114 2412 000
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum5 79017 63845 03334 034:
Særskatt på petroleumsinntekter33 54561 49498 35780 207:
Annen skatt på inntekt og formue mv13 75113 05912 67612 8247 952
 
Avgifter389 807411 414429 961438 369439 154
Merverdiavgift269 216283 518296 900307 000306 000
Toll og eksportavgifter3 5523 5993 6553 8013 931
Avgifter på utvinning av petroleum5 1185 2305 2975 4805 714
Motorvognavgifter mv.35 67534 89133 82931 62527 266
Miljø- og energiavgifter24 82127 27530 58230 09328 771
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier29 06030 28131 92431 17037 135
Eiendomsskatt12 28513 61114 20514 74814 769
Andre avgifter10 08013 00813 56814 45215 568
 
Kapitalskatter20691734464
Avgift på arv og gaver20691734464
 
Trygde- og pensjonspremier334 777344 757362 783382 782386 489
Medlemspremier137 634142 035148 477156 092160 087
Medlemspremier til folketrygden133 387137 668143 815151 190155 070
Medlemspremier til andre trygdeordninger4 2474 3674 6624 9015 017
Arbeidsgiverpremier197 142202 722214 306226 690226 402
Arbeidsgiveravgift til folketrygden172 188176 094185 644196 830197 250
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger24 95526 62828 66329 86029 152

Tabell 4 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20162017201820192020
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)72 45274 01076 03178 23580 846
Tilskudd til private barnehager20 05920 85621 63422 48523 519
Transportordninger4 5964 8364 9055 2165 475
Helsetjenester44 95346 61947 45548 45649 726
Andre stønader i naturalia2 8441 6982 0372 0772 127
 
Stønader i kontanter til husholdninger478 468493 374505 260523 957578 087
Pensjoner313 209326 237342 337361 290375 647
Alderspensjoner221 573231 947242 968255 147264 936
Uførepensjoner85 20487 97993 07999 753104 197
Andre pensjoner6 4326 3126 2916 3896 514
Arbeidsrelaterte stønader114 203114 607110 559109 229148 820
Arbeidsløshetsstønader15 52314 03211 1139 45940 388
Arbeidsavklaringspenger34 57534 38232 66629 66130 196
Stønader til attføring00000
Sykepenger42 59544 17645 03747 29754 093
Foreldrepenger19 54619 66019 53720 45121 781
Andre arbeidsrelaterte stønader1 9642 3572 2062 3602 361
Forsørgerstønader19 71819 49619 12819 77320 133
Barnetrygd15 04315 03214 87415 75716 269
Kontantstøtte1 5681 6491 7171 6111 550
Andre forsørgerstønader3 1072 8152 5372 4052 314
Utdanningsstønader11 14111 73712 40113 23313 276
Utdanningsstipend2 6842 7983 1793 4193 659
Konvertering av studielån6 0596 4406 7197 0687 028
Andre utdanningsstønader2 3992 4992 5042 7462 589
Sosiale stønader16 82117 79617 27916 86815 992
Sosialhjelp6 2396 5947 0037 0186 758
Bostøtte3 8053 5123 6093 9824 156
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.3 5184 3484 2573 5393 003
Andre sosiale stønader3 2603 3412 4102 3302 075
Andre stønader3 3753 5013 5553 5644 219
Pasientskadeerstatninger9869751 0101 0711 093
Voldsoffererstatninger410378277270358
Andre erstatninger354295494360413
Øvrige stønader1 6241 8521 7741 8642 356

Tabell 5 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20162017201820192020
Totale utgifter1 570 6241 635 7301 705 8201 806 0481 957 759
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting135 762141 319147 165160 405167 844
02 Forsvar48 42955 55560 36266 55668 633
03 Offentlig orden og trygghet35 93037 81540 68343 41943 857
04 Næringsøkonomiske formål174 136181 023191 282207 765264 952
05 Miljøvern28 24729 19230 72232 57634 960
06 Bolig og nærmiljø25 57025 58727 52428 99530 080
07 Helse260 318270 455283 782302 716319 509
08 Fritid, kultur og religion52 19256 06058 36563 12866 667
09 Utdanning174 430183 168190 884198 716201 444
10 Sosial beskyttelse635 611655 557675 051701 771759 813

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB