413558
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
413558
statistikk
2020-09-11T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

7,8 %

økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
2. kvartal 20182. kvartal 20192. kvartal 20202. kvartal 20192. kvartal 2020
Inntekter1 8662 0431 9159,5-6,3
Utgifter1 6661 7531 8905,27,8
Overskudd20129025
 
Utgifter i prosent av BNP49,049,254,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
A. Inntekter476 066495 070489 329454 423
Skatter138 750158 962128 012120 217
Avgifter109 783114 660103 383103 439
Kapitalskatter4142712
Trygde- og pensjonspremier92 60896 48794 008101 194
Formuesinntekter99 34188 589129 30895 706
Betalinger for offentlige tjenester mv.31 93131 61431 21227 711
Løpende overføringer3 6494 7443 3796 144
 
B. Løpende utgifter425 051445 714437 072500 399
Lønnskostnader131 502132 326132 078143 922
Kjøp av varer og tjenester63 48962 78565 59164 544
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)32 01932 59433 60334 502
Formuesutgifter6 7176 8647 0976 585
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)19 13120 01020 17719 057
Stønader i kontanter til husholdninger130 718136 343134 754152 466
Subsidier18 27616 66916 78126 502
Løpende overføringer21 65335 01424 55731 563
Kapitaloverføringer1 5463 1092 43421 258
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)51 01549 35752 257-45 976
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital23 65723 87116 42517 886
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU56 26956 94751 36652 930
Kapitalslit (-)-32 677-33 264-34 293-35 212
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital65188-648168
 
E. Totale utgifter448 708469 585453 497518 285
 
F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)27 35825 48535 832-63 862

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20152016201720182019
A. Inntekter1 696 2191 696 3901 800 5681 983 4152 028 473
Skatter503 056489 016532 160616 235608 161
Avgifter372 032389 807411 414429 787437 806
Kapitalskatter295206917344
Trygde- og pensjonspremier329 000334 777344 757361 517381 942
Formuesinntekter377 080363 844388 388443 586457 886
Betalinger for offentlige tjenester mv.105 471107 713113 120119 472127 179
Løpende overføringer9 28511 02710 63812 74615 455
 
B. Løpende utgifter1 463 3711 516 9581 575 5751 640 1261 722 791
Lønnskostnader443 753459 919480 538503 332528 110
Kjøp av varer og tjenester208 979216 707229 965240 044253 721
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)102 184107 079112 143120 682127 759
Formuesutgifter26 86524 30822 64425 31226 980
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)69 06872 45274 01075 18377 400
Stønader i kontanter til husholdninger460 634478 468493 374505 536525 152
Subsidier55 07957 83859 50962 24766 281
Løpende overføringer90 22193 50596 94599 541108 371
Kapitaloverføringer6 5896 6826 4468 2489 017
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)232 848179 432224 993343 289305 683
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital45 47653 66560 15666 57284 477
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU151 990165 169173 842193 238214 240
Kapitalslit (-)-104 284-109 265-114 530-123 212-130 385
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-2 230-2 239843-3 454622
 
E. Totale utgifter (B+D)1 508 8481 570 6241 635 7301 706 6981 807 268
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)187 371125 766164 837276 717221 205

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20152016201720182019
Skatter503 056489 016532 160616 235608 161
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum419 989435 930439 969460 170479 734
Ordinær skatt på inntekt378 987374 890366 987370 241377 526
Trinnskatt og grunnrenteskatt26 88044 29154 01769 86081 660
Skatt på formue13 19614 36415 74716 16916 320
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer9272 3853 2183 9004 228
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum69 71439 33579 132143 389115 600
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum17 7375 79017 63845 03336 600
Særskatt på petroleumsinntekter51 97833 54561 49498 35779 000
Annen skatt på inntekt og formue mv13 35213 75113 05912 67612 827
 
Avgifter372 032389 807411 414429 787437 806
Merverdiavgift255 182269 216283 518296 801307 000
Toll og eksportavgifter3 4843 5523 5993 7233 752
Avgifter på utvinning av petroleum4 9225 1185 2305 2975 480
Motorvognavgifter mv.37 45535 67534 89133 82931 625
Miljø- og energiavgifter21 96824 82127 27530 54629 410
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier27 99729 06030 28131 92431 345
Eiendomsskatt11 17812 28513 61114 20514 750
Andre avgifter9 84710 08013 00813 46314 444
 
Kapitalskatter295206917344
Avgift på arv og gaver295206917344
 
Trygde- og pensjonspremier329 000334 777344 757361 517381 942
Medlemspremier134 207137 634142 035148 458156 247
Medlemspremier til folketrygden129 973133 387137 668143 795151 351
Medlemspremier til andre trygdeordninger4 2344 2474 3674 6634 895
Arbeidsgiverpremier194 793197 142202 722213 059225 696
Arbeidsgiveravgift til folketrygden169 706172 188176 094184 957196 398
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger25 08724 95526 62828 10329 298

Tabell 4 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20152016201720182019
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)69 06872 45274 01075 18377 400
Tilskudd til private barnehager19 27520 05920 85621 63422 480
Transportordninger4 4024 5964 8364 9055 168
Helsetjenester43 60844 95346 61947 27648 447
Andre stønader i naturalia1 7832 8441 6981 3691 305
 
Stønader i kontanter til husholdninger460 634478 468493 374505 536525 152
Pensjoner297 979313 209326 237342 340361 454
Alderspensjoner209 696221 573231 947242 968255 109
Uførepensjoner81 71485 20487 97993 07999 888
Andre pensjoner6 5706 4326 3126 2946 457
Arbeidsrelaterte stønader112 461114 203114 607110 129108 846
Arbeidsløshetsstønader13 84215 52314 03211 1239 472
Arbeidsavklaringspenger34 65034 57534 38232 66629 661
Stønader til attføring00000
Sykepenger42 78042 59544 17644 47546 757
Foreldrepenger19 30419 54619 66019 53720 451
Andre arbeidsrelaterte stønader1 8841 9642 3572 3282 505
Forsørgerstønader20 16019 71819 49619 12819 773
Barnetrygd15 11315 04315 03214 87415 757
Kontantstøtte1 6401 5681 6491 7171 611
Andre forsørgerstønader3 4073 1072 8152 5372 405
Utdanningsstønader11 34211 14111 73712 52613 357
Utdanningsstipend2 8762 6842 7983 1793 419
Konvertering av studielån5 7746 0596 4406 7197 068
Andre utdanningsstønader2 6922 3992 4992 6292 870
Sosiale stønader15 75216 82117 79617 99618 162
Sosialhjelp5 8366 2396 5947 0037 020
Bostøtte3 6603 8053 5123 6094 430
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.2 8023 5184 3484 2573 548
Andre sosiale stønader3 4533 2603 3413 1273 164
Andre stønader2 9413 3753 5013 4163 560
Pasientskadeerstatninger9349869751 0101 071
Voldsoffererstatninger383410378277270
Andre erstatninger390354295292256
Øvrige stønader1 2341 6241 8521 8371 963

Tabell 5 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20152016201720182019
Totale utgifter1 508 8481 570 6241 635 7301 706 6981 807 268
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting138 177135 762141 319148 108161 029
02 Forsvar47 50148 42955 55559 95066 136
03 Offentlig orden og trygghet33 16635 93037 81541 06343 798
04 Næringsøkonomiske formål164 101174 136181 023191 134208 052
05 Miljøvern27 03628 24729 19231 34132 721
06 Bolig og nærmiljø23 14025 57025 58727 44928 876
07 Helse250 097260 318270 455283 777302 526
08 Fritid, kultur og religion49 02952 19256 06058 39162 785
09 Utdanning169 455174 430183 168190 923199 043
10 Sosial beskyttelse607 147635 611655 557674 564702 303

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB