368786
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
368786
statistikk
2019-06-06T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Kommunale finanser, Offentlig forvaltning , Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,6 %

økning i offentlige utgifter i løpet av de fire siste kvartalene

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
1. kvartal 20171. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 2019
Inntekter1 7041 8101 9796,29,3
Utgifter1 5761 6401 7164,14,6
Overskudd128170263
 
Utgifter i prosent av BNP49,349,248,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
A. Inntekter515 195477 833492 127493 552
Skatter147 981144 267154 108148 879
Avgifter108 510109 264114 653106 115
Kapitalskatter17112119
Trygde- og pensjonspremier95 74285 77590 39689 540
Formuesinntekter134 726110 438103 348119 530
Betalinger for offentlige tjenester mv.25 25625 41825 97826 657
Løpende overføringer2 9632 6603 6242 812
 
B. Løpende utgifter413 358399 602419 719410 247
Lønnskostnader133 035124 854127 560127 640
Kjøp av varer og tjenester55 89555 76654 04558 956
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)29 86830 13230 59331 102
Formuesutgifter5 6745 2935 5545 742
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)19 25419 32520 57919 704
Stønader i kontanter til husholdninger127 714125 097129 694123 842
Subsidier17 90619 37318 76017 965
Løpende overføringer23 29019 21030 14222 991
Kapitaloverføringer7225522 7932 305
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)101 83778 23172 40883 305
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital15 39118 99820 70317 502
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU46 02249 95751 78549 263
Kapitalslit (-)-30 459-30 728-31 198-31 716
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-172-231116-45
 
E. Totale utgifter428 749418 600440 422427 749
 
F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)86 44659 23351 70565 803

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20142015201620172018
A. Inntekter1 693 3511 686 2131 682 8421 786 9181 951 561
Skatter544 415498 382484 251527 345588 827
Avgifter361 908374 472392 352412 784434 942
Kapitalskatter1 8802952069173
Trygde- og pensjonspremier313 192325 764331 487341 635356 976
Formuesinntekter376 202386 008371 055397 858456 777
Betalinger for offentlige tjenester mv.85 58390 63692 67796 752101 888
Løpende overføringer10 17010 65610 81510 45312 079
 
B. Løpende utgifter1 370 7481 451 5731 503 2821 563 6501 625 170
Lønnskostnader429 703448 751463 308484 185507 480
Kjøp av varer og tjenester181 206193 181200 704214 221222 201
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)94 271101 829106 732112 954119 909
Formuesutgifter25 41824 68522 10020 46222 087
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)68 02071 65175 33676 42878 460
Stønader i kontanter til husholdninger428 595457 142475 090489 777501 915
Subsidier59 84964 20067 73769 42973 311
Løpende overføringer78 03685 54788 05791 69394 043
Kapitaloverføringer5 6514 5874 2194 5015 765
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)322 603234 640179 560223 269326 391
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital47 32345 71754 35059 72469 900
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU144 516151 876165 507175 770192 664
Kapitalslit (-)-96 237-103 929-108 918-115 234-122 280
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-956-2 230-2 239-812-484
 
E. Totale utgifter (B+D)1 418 0711 497 2901 557 6321 623 3731 695 070
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)275 280188 923125 210163 545256 491

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20142015201620172018
Skatt på inntekt og formue544 415498 382484 251527 345588 827
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum395 762419 989435 930439 969458 767
Ordinær skatt på inntekt350 196378 987374 890366 987370 265
Trinnskatt og grunnrenteskatt27 76726 88044 29154 01768 411
Skatt på formue14 20913 19614 36415 74716 191
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer3 5909272 3853 2183 900
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum140 15969 71439 33579 132122 199
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum54 22317 7375 79017 63842 000
Særskatt på petroleumsinntekter85 93551 97833 54561 49480 200
Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger8 2398 4008 6947 9347 559
Annen skatt på inntekt og formue mv256278292310301
 
Avgifter361 908374 472392 352412 784434 942
Merverdiavgift243 800255 181269 215282 784300 005
Toll og eksportavgifter3 4113 4843 5523 7313 723
Avgifter på utvinning av petroleum6 1336 4736 5216 1697 032
Motorvognavgifter mv.39 32437 45535 67534 89133 829
Miljø- og energiavgifter21 20422 55425 66728 02330 411
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier28 95128 02029 06030 28131 924
Eiendomsskatt9 62611 17812 28513 61114 218
Andre avgifter9 45910 12810 37713 29313 801
 
Kapitalskatter1 8802952069173
Avgift på arv og gaver1 8802952069173
 
Trygde- og pensjonspremier313 192325 764331 487341 635356 976
Medlemspremier126 728134 207137 634142 289148 357
Medlemspremier til folketrygden122 307129 973133 387137 947143 647
Medlemspremier til andre trygdeordninger4 4214 2344 2474 3424 710
Arbeidsgiverpremier186 465191 557193 852199 347208 619
Arbeidsgiveravgift til folketrygden165 326170 145172 721177 563184 957
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger21 13921 41221 13221 78423 663

Tabell 4 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20142015201620172018
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)68 02071 65175 33676 42878 460
Tilskudd til private barnehager18 84619 27520 05920 85621 620
Transportordninger6 4866 9847 4807 9948 524
Helsetjenester40 91143 60844 95345 87846 948
Andre stønader i naturalia1 7771 7832 8441 6981 367
 
Stønader i kontanter til husholdninger428 595457 142475 090489 777501 915
Pensjoner273 914297 979313 209326 996343 060
Alderspensjoner196 956209 696221 573231 947242 742
Uførepensjoner70 29881 71485 20488 72093 907
Andre pensjoner6 6616 5706 4326 3306 411
Arbeidsrelaterte stønader104 856108 786110 380109 749105 276
Arbeidsløshetsstønader11 67813 84215 52314 03811 130
Arbeidsavklaringspenger35 16934 65034 57534 38232 666
Stønader til attføring00000
Sykepenger38 00539 12738 79439 37039 675
Foreldrepenger18 28919 30419 54619 66019 537
Andre arbeidsrelaterte stønader1 7151 8621 9422 2992 268
Forsørgerstønader19 93920 16019 71819 49619 128
Barnetrygd15 13915 11315 04315 03214 874
Kontantstøtte1 3821 6401 5681 6491 717
Andre forsørgerstønader3 4183 4073 1072 8152 537
Utdanningsstønader11 03911 34211 14111 73712 526
Utdanningsstipend3 0882 8762 6842 7983 179
Konvertering av studielån5 4615 7746 0596 4406 719
Andre utdanningsstønader2 4902 6922 3992 4992 629
Sosiale stønader15 08615 75217 26718 24618 449
Sosialhjelp5 5375 8366 2396 5946 988
Bostøtte3 7133 6603 8053 5123 610
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.2 4282 8023 5184 3484 255
Andre sosiale stønader3 4083 4533 7053 7923 596
Andre stønader3 7593 1243 3753 5523 476
Pasientskadeerstatninger1 0359349869751 010
Voldsoffererstatninger413383410378277
Andre erstatninger877390354295292
Øvrige stønader1 4331 4171 6241 9041 897

Tabell 5 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20142015201620172018
Totale utgifter1 418 0711 497 2901 557 6321 623 3731 695 070
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting130 200136 004135 941139 991147 718
02 Forsvar45 10547 51448 43155 52259 913
03 Offentlig orden og trygghet32 16333 37036 13637 91940 606
04 Næringsøkonomiske formål149 227155 685162 452171 262183 089
05 Miljøvern25 58527 03628 31029 51231 776
06 Bolig og nærmiljø21 29023 14025 98926 01527 869
07 Helse241 559255 530264 737275 447289 000
08 Fritid, kultur og religion42 87244 35547 30651 09451 824
09 Utdanning160 426169 485175 151184 320191 905
10 Sosial beskyttelse569 643605 172633 179652 292671 368

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB