Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Oppdatert: 17. september 2021

Neste oppdatering: 10. desember 2021

Endring i offentlig forvaltnings nettofordringer fra samme kvartal året før
Endring i offentlig forvaltnings nettofordringer fra samme kvartal året før
2. kvartal 2021
13,2
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter forvaltningsnivå. Milliarder kroner og endring i prosent
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter forvaltningsnivå. Milliarder kroner og endring i prosent
BeholdningerEndring i prosent
2. kvartal 20192. kvartal 20202. kvartal 20212. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 2020 - 2. kvartal 2021
Offentlig forvaltning
Fordringer i alt12 45013 75915 35210,511,6
Gjeld i alt1 5561 7331 73311,40,0
Nettofordringer10 89412 02613 61910,413,2
Statsforvaltningen
Fordringer i alt11 99513 26814 79210,611,5
Gjeld i alt9381 0621 02413,1-3,6
Nettofordringer11 05712 20613 76810,412,8
Kommuneforvaltningen
Fordringer i alt5025326195,916,5
Gjeld i alt6657127687,07,9
Nettofordringer-163-180-149
Standardtegn i tabeller
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter finansobjekt. Milliarder kroner og endring i prosent.
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter finansobjekt. Milliarder kroner og endring i prosent.
BeholdningerEndring i prosent
2. kvartal 20192. kvartal 20202. kvartal 20212. kvartal 2019 - 2. kvartal 20202. kvartal 2020 - 2. kvartal 2021
FORDRINGER I ALT12 45013 75915 35210,511,6
Bankinnskudd mv.37947751325,77,6
Obligasjoner og sertifikater2 7083 0412 99512,3-1,5
Utlån843841943-0,212,1
Aksjer og kapitalinnskudd7 9818 85710 26511,015,9
Andre fordringer5395436360,717,2
GJELD I ALT1 5561 7331 73311,40,0
Obligasjoner og sertifikater57668965519,5-4,9
Lån7127717418,3-3,9
Annen gjeld2682733371,923,1
NETTOFORDRINGER10 89412 02613 61910,413,2
Standardtegn i tabeller
Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier
Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier
Milliarder kronerProsent av BNP
2. kvartal 201286129,5
2. kvartal 201395832,1
2. kvartal 201489328,5
2. kvartal 201596130,7
2. kvartal 20161 13836,9
2. kvartal 20171 20837,7
2. kvartal 20181 25636,8
2. kvartal 20191 26835,4
2. kvartal 20201 42441,0
2. kvartal 20211 37738,1
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om størrelsen på stats- og kommuneforvaltningens fordringer og gjeld og hvordan de fordeler seg på forskjellige finansobjekter. I tillegg publiseres tall for offentlig bruttogjeld etter Maastricht-kriteriene.

Nettofordringer

Fordringer av finansielle eiendeler fratrukket gjeld i alt.

Nettofinansinvesteringer

Netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak

Nettoomvurderinger

Omvurderinger er i hovedsak kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Nettofordringsendring

Endringene i nettofordringene fra år t-1 til år t kalles nettofordringsendring og er i sin helhet forklart av nettofinansinvesteringer og nettoomvurderinger.

Offentlig bruttogjeld, definert etter Maastricht-kriteriene

Brutto gjeld i finansobjektene innskudd, sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (dvs. fratrukket gjeld mellom enheter innen offentlig forvaltning). Denne definisjonen brukes ved sammenligninger mellom EU-landene.

Statsgjelden

Tabell 05830 i statistikkbanken viser en inndeling av statens gjeld i finansobjektene obligasjoner, sertifikater og øvrige kontolån til pålydende verdi. Denne tabellen inkluderer ikke samtlige enheter innenfor statsforvaltningen og er dermed mindre omfattende enn bruttogjelden definert etter Maastricht-kriteriene.

Finansobjekt

Fordringer og gjeld inndeles i hovedtyper av fordringer og gjeld med sikte på å ha relativt ensartede grupper. For enkelte størrelser i finnes det ytterligere spesifisering av finansobjekt i statistikkbanken i forhold til vedleggstabellene. Inndelingen er basert på nasjonalregnskapets kontoplan som igjen er basert på internasjonale retningslinjer.

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010.

Offentlig forvaltning

Statistikken omfatter offentlig forvaltning med delsektorene stats- og kommuneforvaltningen. Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Ikke-markedsrettet virksomhet vil her bety at den er finansiert av skatter og avgifter – og ikke av salgsinntekter. Tallene for offentlig forvaltning er konsolidert, det vil si at fordringer og gjeld mellom forvaltningsnivåene er trukket fra.

Statsforvaltningen

Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Stortinget, departementene, direktoratene, tilsynene, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Forsvaret, Politiet, domstolene, universitetene, helseforetakene og Statens pensjonsfond utland er eksempler på enheter som inngår i sektoren. Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, og statlige låneinstitusjoner regnes ikke som en del av statsforvaltningen.

Kommuneforvaltningen

I denne sektoren inngår kommuner, fylkeskommuner og kirkelige fellesråd. I tillegg omfatter sektoren kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid, dersom disse driver ikke-markedsrettet virksomhet. De fleste forvaltningsforetakene finner vi innenfor vann- og avløp, renovasjon, tjenester tilknyttet eiendomsdrift, offentlig administrasjon, helsetjenester, bibliotek- og museumsdrift samt innenfor drift av sports- og idrettsanlegg.

Navn: Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Emne: Offentlig sektor

10. desember 2021

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Kvartalsvis

Dataene brukes i rapporteringer til Eurostat og International Monetary Fund (IMF).

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser, og publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Formålet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av offentlig forvaltnings fordringer og gjeld basert på de internasjonale retningslinjene for finansregnskap.

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld ble gitt ut i nytt format fra 2009 med tidserier tilbake til 1995. Statistikken bruker samme utgangspunkt som finansielle sektorregnskaper, og tallene er hentet fra Finse, som er et databasesystem for beregning av finanstransaksjoner, fordringer og gjeld for detaljerte institusjonelle sektorer.

Tabell 05830 i statistikkbanken viser en inndeling av statens gjeld etter Finansdepartementet og Norges Banks definisjoner. Tabellen er ikke basert på internasjonale standarder og den inkluderer ikke statens fordringer eller fordringer og gjeld tatt opp av øvrige enheter innenfor offentlig forvaltning. Tall til tabellen hentes direkte fra Norges banks hjemmeside og publiseres hovedsakelig for å gjøre en lengre tidsserie tilgjengelig.

Statistikken er input til nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN m.fl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics.

I teorien (SNA 2008 og ENS2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delene av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Statistikken er nært knyttet og inngår også i finansielle sektorregnskaper (FINSE), som igjen er en del av nasjonalregnskapet. I FINSE blir Offentlig forvaltning avstemt eksternt mot andre sektorer i økonomien. I de finansielle sektorbalanser publiseres ukonsoliderte tall for offentlig forvaltning med motsektorinformasjon.

Statistikkloven §10

Rådsforordning 3605/1993 (ikke EØS; tilknyttet Maastricht-traktaten), Rådsforordning 2223/1996.

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

Statistikken henter data fra databasesystemet FINSE som igjen bygger på basisstatistikker i SSB og også statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Viktige kilder for offentlig forvaltnings fordrings- og gjeldsposisjon er statsregnskapets kapitalregnskap, som innhentes fra Finansdepartementet, og balanseregnskapene for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring eller kontoplanen for KOSTRA-kommuner og -fylkeskommuner. Disse registrene inneholder fordeling av fordringer og gjeld etter konto eller finansobjekt og med en viss inndeling etter debitor-/kreditorsektor. Videre er det særskilt innhenting av balanseregnskap fra andre regnskapsførende enheter innen offentlig forvaltning. Blant annet statlige helseforetak.

I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn pga. manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.

FINSE bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt årlig regnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.

Avvik vil mellom debitor og kreditor kilder kan være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i bakgrunnsinformasjonen kan forårsake avvik.

Ikke relevant
Ikke relevant

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1995. Revisjoner av serier kan føre til visse endringer i tallene bakover i tid, men revisjoner i serier bakover i tid er av mindre karakter.

For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden kontoplanen i statsregnskapets kapitalregnskap ikke ligger fast fra år til år. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Foreløpige tall for fordringer og gjeld ved utgangen av året publiseres i mars. Da er kun en liten del av basisinformasjonen fra enheter i offentlig forvaltning innarbeidet i FINSE. Det innebærer usikkerhet spesielt knyttet til beregninger av finansobjektene annen gjeld/-fordringer, der basisinformasjonen fra enhetene i offentlig forvaltning er eneste kilde. Når statistikken oppdateres i november er disse kildene innarbeidet og usikkerheten betydelig redusert.

Registerfeil: For enkelte balanseposter er det for dårlige spesifikasjoner til å tilfredsstille de internasjonale kravene til detaljeringsnivå. I tillegg kan det være at inndelingen etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor ikke er god nok. Videre er forsinket oppdatering et problem når det gjelder kommuneregnskapene, men dekningen er normalt fullstendig etter en tid.

I FINSE revideres tallene løpende etter hvert som ny informasjon om sektorenes finansielle transaksjoner og beholdninger er kjent. For å unngå brudd i tidsseriene innarbeides ny informasjon også for tidligere publiserte årganger.





Kontakt

Eivind Andreas Sirnæs Egge

eivind.egge@ssb.no

40 90 26 65