Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Oppdatert: 8. desember 2023

Neste oppdatering: 12. mars 2024

Offentlig forvaltnings nettofordringer i prosent av BNP
Offentlig forvaltnings nettofordringer i prosent av BNP
3. kvartal 2023
334,7
%
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Milliarder kroner
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Milliarder kroner
3. kvartal 20213. kvartal 20223. kvartal 2023
Fordringer i alt15 58017 39419 611
Gjeld i alt1 7542 4402 253
Nettofordringer13 82614 95317 358
Nettofordringer i prosent av BNP354,6267,1334,7
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter forvaltningsnivå. Milliarder kroner
    Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter forvaltningsnivå. Milliarder kroner
    3. kvartal 20213. kvartal 20223. kvartal 2023
    Offentlig forvaltning
    Fordringer i alt15 58017 39419 611
    Gjeld i alt1 7542 4402 253
    Nettofordringer13 82614 95317 358
    Statsforvaltningen
    Fordringer i alt15 05216 86319 085
    Gjeld i alt1 0361 6891 447
    Nettofordringer14 01615 17317 637
    Kommuneforvaltningen
    Fordringer i alt560565557
    Gjeld i alt749785836
    Nettofordringer-190-220-280
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter finansobjekt. Milliarder kroner og endring i prosent.
    Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld etter finansobjekt. Milliarder kroner og endring i prosent.
    3. kvartal 20213. kvartal 20223. kvartal 2023
    FORDRINGER I ALT15 58017 39419 611
    Bankinnskudd mv.552620531
    Obligasjoner og sertifikater3 1583 9584 313
    Utlån8701 1221 285
    Aksjer og kapitalinnskudd10 29310 44012 586
    Andre fordringer7071 254896
    GJELD I ALT1 7542 4402 253
    Obligasjoner og sertifikater667694710
    Lån7671 1951 113
    Annen gjeld320551430
    NETTOFORDRINGER13 82614 95317 358
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier
    Offentlig forvaltnings bruttogjeld (Maastricht gjeld). Pålydende verdier
    Milliarder kronerProsent av BNP
    3. kvartal 201487627,7
    3. kvartal 20151 01632,2
    3. kvartal 20161 12636,6
    3. kvartal 20171 20036,6
    3. kvartal 20181 22935,1
    3. kvartal 20191 25634,8
    3. kvartal 20201 40740,3
    3. kvartal 20211 41936,4
    3. kvartal 20221 90834,1
    3. kvartal 20231 85535,8
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om stats- og kommuneforvaltningens fordringer og gjeld og hvordan disse fordeler seg på finansobjekter.

Nettofordringer

Fordringer av finansielle eiendeler fratrukket gjeld.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer er definert som netto anskaffelse av finansielle eiendeler fratrukket netto låneopptak.

Omvurderinger

Omvurderinger er i hovedsak kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Nettofordringsendring

Endringene i nettofordringene fra en periode til den neste kalles nettofordringsendring og er i sin helhet forklart av nettofinansinvesteringer, ofte kalt finanstransaksjoner, og nettoomvurderinger.

Offentlig bruttogjeld, definert etter Maastricht-kriteriene

Maastricht-kriteriene er et sett av økonomiske og rettslige krav som medlemsland i EU må oppfylle for å bli med i Den økonomiske og monetære union og innføre euro som valuta. Et av kriteriene er knyttet til samlet gjeld i offentlig forvaltning og sier at denne ikke kan overstige 60 prosent av landets BNP. Samlet gjeld etter Maastricht-kriteriene omfatter kun omsettelige verdipapirer, det vil si sertifikat- og obligasjonslån, og lån. Andre forpliktelser, for eksempel finansielle derivater og varekreditter, tas ikke med.

I nasjonalregnskapets finansregnskap og i statistikk om offentlige finanser verdsettes gjeld hovedsakelig til markedspris. Ved måling av gjeld etter Maastricht-kriteriene er det derimot pålydende verdi som ligger til grunn. Pålydende verdi er det beløp som skal betales av utstederen (debitor) til innehaveren (kreditor) ved forfall, altså innløsningskursen. I statistikkens tabellverk benevnes gjelden målt på denne måten offentlig bruttogjeld.

Offentlig forvaltning

Statistikken omfatter offentlig forvaltning med delsektorene stats- og kommuneforvaltningen. Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Ikke-markedsrettet virksomhet vil her bety at den i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter – og ikke av salgsinntekter.

Statsforvaltningen

Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Stortinget, departementene, direktoratene, tilsynene, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Forsvaret, Politiet, domstolene, universitetene, helseforetakene og Statens pensjonsfond utland er eksempler på enheter som inngår i sektoren. Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, og statlige låneinstitusjoner regnes ikke som en del av statsforvaltningen.

Kommuneforvaltningen

I denne sektoren inngår kommuner, fylkeskommuner og kirkelige fellesråd. I tillegg omfatter sektoren kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid, dersom disse driver ikke-markedsrettet virksomhet. De fleste forvaltningsforetakene finner vi innenfor vann- og avløp, renovasjon, tjenester tilknyttet eiendomsdrift, offentlig administrasjon, helsetjenester, bibliotek- og museumsdrift samt innenfor drift av sports- og idrettsanlegg.

Nasjonalregnskapsstandarder

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og European System of Accounts 2010 (ESA 2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM 2014).

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person. Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken bygger på anbefalingene i standardene for nasjonalregnskap, SNA 2008 og ESA 2010.

Objektsklassifikasjon

Statistikken inneholder et avgrenset antall finansobjekter. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. Objektsklassifikasjonen bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010 og er beskrevet nedenfor.

Sertifikater og statskasseveksler

I denne statistikken er sertifikat et omsettelige verdipapir med en løpetid som ikke er lengre enn ett år. Statskasseveksler er et sertifikat som utstedes av Norges Bank på vegne av den norske stat.

Obligasjoner

Obligasjoner er omsettelige finansielle instrumenter med som fungerer som gjeldsbevis. Obligasjoner har en løpetid på mer enn ett år.

Utlån/lån

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Dette inkluderer også såkalte repolån, det vil si lån knyttet til gjenkjøpsavtaler.

Aksjer (noterte og unoterte)

Noterte aksjer er egenkapitalinstrumenter som er notert på en børs. Unoterte aksjer er egenkapitalinstrumenter som ikke er notert på en børs.

Annen egenkapital/kapitalinnskudd

Dette objektet omfatter andre former for egenkapital enn den som er klassifisert som aksjer. Eksempler er statens kapital i statsforetak (Statkraft SF, Statnett SF mv.) og den faste kapitalen i statens økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

Forsikringstekniske reserver

I denne statistikken omfatter forsikringstekniske reserver krav mellom stats- og kommuneforvaltningen og pensjonskasser og andre pensjonsinnretninger.

Andre fordringer/annen gjeld

Andre fordringer og annen gjeld oppstår som motposter til transaksjoner der det er en tidsforskjell mellom transaksjonene og de tilhørende betalingene. Eksempler på fordringer og gjeld innen denne objektskategorien er utlignede ikke-betalte skatter, kundefordringer og leverandørgjeld.

Statsgjelden

Tabellene 05830 og 08753 i statistikkbanken viser den norske statens opplåning etter Finansdepartementets og Norges Banks definisjoner. Tabellen er ikke basert på internasjonale standarder, slik som de øvrige tabellene. Tabellen inkluderer for eksempel ikke lån tatt opp av andre enheter innen offentlig forvaltning enn den norske staten. Dette medfører blant annet at kommuneforvaltningens gjeld ikke er inkludert i denne tabellen.

Navn: Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld
Emne: Offentlig sektor

12. mars 2024

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Kvartalsvis

Dataene brukes i rapporteringer til Eurostat og International Monetary Fund (IMF).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av offentlig forvaltnings fordringer og gjeld basert på de internasjonale retningslinjene for finansregnskap. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er nært knyttet til nasjonalregnskapets finansregnskap. Begge statistikker bygger på det samme datagrunnlaget. I offentlig forvaltnings fordringer og gjeld publiseres konsoliderte tall. Det vil si at fordringer og gjeld mellom enheter innen stats- og kommuneforvaltning er eliminert. Det samme er fordringer og gjeld mellom stats- og kommuneforvaltningen når det gjelder tall for offentlig forvaltning samlet. I finansregnskapet er det derimot slik at fordringer og gjeld mellom enheter i stats- og kommuneforvaltningen vises på ukonsolidert basis – det vil si uten at interne fordrings- og gjeldsposisjoner er eliminert.

I henhold til nasjonalregnskapsteori skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delene av systemet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser.

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

Finansregnskapets databasesystem, Finse, benyttes for beregning av alle tall i denne statistikken. Dette databasesystemet bygger på en rekke basisstatistikker i SSB, samt statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Viktige kilder for offentlig forvaltnings fordrings- og gjeldsposisjon er statsregnskapets kapitalregnskap og balanseregnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Disse datakildene inneholder fordeling av fordringer og gjeld etter konto eller finansobjekt og med en viss inndeling etter debitor- eller kreditorsektor.

I prinsippet baserer statistikken seg på totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke hentet inn på grunn av manglende ressurser og manglende oversikt over populasjonen.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt regnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold, velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor- og debitorinformasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik i databasesystemet.

Avvik mellom debitor- og kreditorkilder kan være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, samt feil og mangler i bakgrunnsinformasjonen.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1995.

Statistikken bygger på flere ulike statistiske kilder. Statistikken vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Arbeidet med databasen tallene hentes fra innebærer flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Statistikken revideres tallene løpende etter hvert som ny informasjon om sektorenes finansielle transaksjoner og beholdninger er kjent. For å unngå brudd i tidsseriene innarbeides ny informasjon også for tidligere publiserte årganger.

Foreløpige tall for fordringer og gjeld ved utgangen av året publiseres i mars året etter statistikkåret. På det tidspunktet er kun en liten del av basisinformasjonen fra enheter i offentlig forvaltning innarbeidet. Det innebærer noe usikkerhet, spesielt knyttet til beregninger av finansobjektene andre fordringer og annen gjeld. Når statistikken senere oppdateres, er disse kildene innarbeidet og usikkerheten redusert.

Kontakt