Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune skriver ut med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.

Områder for eiendomsskatt

Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt på ett av følgende 7 områder:

1) fast eiendom i hele kommunen

2) fast eiendom i hele kommunen unntatt næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

3) bare på fast eiendom i områder utbygd på byvis

4) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

6) bare på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

7) bare på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Generell skattesats

Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Av § 11 går det fram at satsen generelt må ligge i intervallet 1-7 promille av takstverdien, men skattesatsen for boliger og fritidsboliger kan maksimalt være 4 promille av takstverdien.

Differensiert skattesats

Adgangen til å fastsette forskjellige skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Eiendomsskattestatistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som velger å ha en egen, differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Denne differensierte satsen kan være høyere eller lavere enn den generelle skattesatsen i kommunen, men satsen må ligge i intervallet 1- 4 promille av takstverdien.

Takstår

Takstår er det året kommunen hadde nye takster som følge av sist gjennomførte alminnelige taksering av alle skattepliktige eiendommer i kommunen.

Bunnfradrag

Kommunestyret kan årlig velge å vedta et bunnfradrag for boliger/fritidsboliger, jamfør eiendomsskatteloven § 11 andre ledd. Bunnfradraget er et valgt kronebeløp, og dette kommer til fradrag i eiendomsskattetaksten redusert med 30 % (obligatorisk reduksjonsfaktor). Bunnfradrag kan innføres/økes/senkes/fjernes fra det ene året til det andre.

Fritak fra eiendomsskatt

Kommunen kan gi fritak fra eiendomsskatt på noen typer av eiendommer, jamfør eiendomsskatteloven § 7. Statistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som har gitt fritak for historiske eiendommer, nybygde boliger og fritidseiendommer. Nybygde boliger kan få fritak i inntil 20 år fra tidspunktet bygningen stod ferdig, og statistikken viser også hvor mange år kommunen har gitt fritak.

Skatteetatens formuesgrunnlag

I stedet for kommunal taksering av boliger, kan kommunene benytte seg av Skatteetatens formuesgrunnlag (boligverdi) ved verdsettelse av boliger, jamfør eiendomsskatteloven § 8 C-1. Statistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som benytter Skatteetatens formuesgrunnlag ved verdsettelsen av boliger som skal beskattes.

KLASS-kodeliste for ulike beskatningsområder for eiendomsskatt i kommunene

KLASS-kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regiongrupperinger

KOSTRA kommunegruppering etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser

• Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020.

• KOSTRA kommunegruppering, kommuneliste

Navn: Eiendomsskatt
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kommunalt nivå, fylkeskommunalt nivå og nasjonalt nivå, samt for KOSTRA-kommunegrupper.

Årlig. Tall for inneværende år, med unntak av regnskapstall som publiseres året etter regnskapsåret.

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA, tabell 12843.
Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA, tabell 12843. Statistikken oppdateres også med statistikkside og tabell med landstall (tabell 06980) i tilknytning til KOSTRA-publiseringen i mars og juni.

Ingen internasjonal rapportering.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken gir tall for kommunenes eiendomsskatteinntekter samt opplysninger om hvordan kommunene har innrettet eiendomsskatten. For eksempel opplysninger om skattesats, hvilke områder i kommunen som har eiendomsskatt, årstall for siste taksering av eiendommer med mer.

Statistikken kan brukes for å belyse omfanget og de økonomiske virkningene av eiendomsskatt, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Statistikken har tall tilbake til 2007.

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners bruk av eiendomsskatt til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken henter informasjon om kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kommuneregnskapsstatistikken.

Hjemmel for innsamling finner man i Lov av 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 16-1, med tilhørende Forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser, delområde Skatteregnskap.

EØS-forpliktelse: Nei

Statistikken dekker alle landets kommuner.

Opplysninger om kommunenes eiendomsskatt rapporteres inn fra alle landets kommuner.

Data om eiendomsskatteinntekten hentes inn fra kommuneregnskapet som filvedlegg til elektroniske skjema. Data om hvordan kommunen har innrettet eiendomsskatten hentes inn via et elektronisk skjema som kommunene fyller ut. Frist for innsending er 15. februar for det utfylte skjemaet og 22. februar for filvedlegget.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Filvedlegg og elektronisk skjema blir kontrollert før innsending ved hjelp av et kontrollprogram knyttet til de elektroniske skjemaene. SSB foretar også flere kontroller av de innsendte opplysningene, som for eksempel å sammenligne tall for ulike variabler mot fjorårstall. Oppretting av feil som SSB eller kommunene oppdager, skjer oftest ved ny innsending av opprettet filvedlegg og skjema.

Beregninger

I publiseringen blir det gjort beregninger av aggregerte tall (tall for landet, fylker og KOSTRA-kommunegrupper) for å kompensere for manglende innsendte data. Beregningen baseres på innsendte data fra året før.

Dataene publiseres som grunnlagsdata. Grunnlagsdata er absolutte tall.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Tidsseriebrudd mellom 2019 og 2020 for kommuner som slås sammen eller blir delt fra og med 1.1.2020. 109 kommuner er berørt av dette, og er fra og med 1.1.2020 redusert til 43 kommuner. Totalt er antall kommuner redusert fra 422 i 2019 til 356 i 2020. Tidsseriebruddet gjelder kommuner som slår seg sammen men også aggregerte tall for landet og fylker. Det er også brudd i tidsserien for KOSTRA-grupper som følge av ny kommunegruppering fra og med 2020.

Tidsseriebrudd mellom 2018 og 2019. Kategorien 'verk og bruk' er ikke lenger i bruk. Eiendom som fram til og med 2018 var definert som verk og bruk vil fra og med 2019 enten være definert som næringseiendom eller som kraftanlegg, vindkraftverk eller petroleumsanlegg. Bruddet vil gjelde kategori 5 og 7 nevnt over: 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 7) bare på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av reviderte tall den 15. juni er tallene editert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB.

Skjema 33 er rapportert til SSB for første gang i 2008 (for 2007).

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjema 33 og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert samt estimat (fjorårstall) for kommuner som ikke har levert.

Ved publisering av reviderte kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

De reviderte eiendomsskatteinntektstallene for 2022 er sammenstilte tall fra 355 av landets 356 kommuner. De reviderte eiendomsskatt-relaterte tallene for 2023 er basert på svar fra alle landets 356 kommuner.

I forbindelse med den omfattende regionreformen i 2020, der 109 kommuner slås sammen til 43 kommuner, vil statistikken i årene 2020-2023 være ufullstendig. Dette fordi kommunene som slås sammen, får 3 år til å harmonisere eiendomsskatten. Noen kommuner starter harmoniseringen i 2020 og noen vil starte i 2021.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.

De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.