368788
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
368788
statistikk
2019-09-20T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Kommunale finanser, Offentlig forvaltning , Statlige finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Publiseringen av kvartalstall utsettes til 6. desember. Årstall publiseres som normalt.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,3 %

økning i offentlige utgifter i 2018

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Milliarder kronerEndring i prosent
2016201720182016 - 20172017 - 2018
Inntekter1 6961 8011 9946,110,7
Utgifter1 5711 6361 7074,14,3
Overskudd12616528731,174,0
 
Utgifter i prosent av BNP50,749,648,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20142015201620172018
A. Inntekter1 700 7601 696 2191 696 3901 800 5681 993 520
Skatter548 320503 056489 016532 160626 340
Avgifter359 308372 032389 807411 414429 787
Kapitalskatter1 8802952069173
Trygde- og pensjonspremier316 254329 000334 777344 757361 517
Formuesinntekter367 058377 080363 844388 388443 586
Betalinger for offentlige tjenester mv.99 035105 471107 713113 120119 472
Løpende overføringer8 9059 28511 02710 63812 746
 
B. Løpende utgifter1 382 7731 463 3711 516 9581 575 5751 640 126
Lønnskostnader425 766443 753459 919480 538503 332
Kjøp av varer og tjenester195 499208 979216 707229 965240 044
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)94 583102 184107 079112 143120 682
Formuesutgifter27 27326 86524 30822 64425 312
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)65 66569 06872 45274 01075 183
Stønader i kontanter til husholdninger431 945460 634478 468493 374505 536
Subsidier51 56055 07957 83859 50962 247
Løpende overføringer82 67390 22193 50596 94599 541
Kapitaloverføringer7 8096 5896 6826 4468 248
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)317 987232 848179 432224 993353 394
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital47 15545 47653 66560 15666 572
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU144 660151 990165 169173 842193 238
Kapitalslit (-)-96 549-104 284-109 265-114 530-123 212
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-956-2 230-2 239843-3 454
 
E. Totale utgifter (B+D)1 429 9281 508 8481 570 6241 635 7301 706 698
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)270 832187 371125 766164 837286 822

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20142015201620172018
Skatter548 320503 056489 016532 160626 340
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum395 030419 989435 930439 969462 465
Ordinær skatt på inntekt350 196378 987374 890366 987372 536
Trinnskatt og grunnrenteskatt27 76726 88044 29154 01769 860
Skatt på formue14 20913 19614 36415 74716 169
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer2 8589272 3853 2183 900
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum140 15969 71439 33579 132151 199
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum54 22317 7375 79017 63850 100
Særskatt på petroleumsinntekter85 93551 97833 54561 494101 100
Annen skatt på inntekt og formue mv13 13113 35213 75113 05912 676
 
Avgifter359 308372 032389 807411 414429 787
Merverdiavgift243 801255 182269 216283 518296 801
Toll og eksportavgifter3 4113 4843 5523 5993 723
Avgifter på utvinning av petroleum4 5974 9225 1185 2305 297
Motorvognavgifter mv.39 32437 45535 67534 89133 829
Miljø- og energiavgifter20 49621 96824 82127 27530 546
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier28 86827 99729 06030 28131 924
Eiendomsskatt9 62611 17812 28513 61114 205
Andre avgifter9 1859 84710 08013 00813 463
 
Kapitalskatter1 8802952069173
Avgift på arv og gaver1 8802952069173
 
Trygde- og pensjonspremier316 254329 000334 777344 757361 517
Medlemspremier126 728134 207137 634142 035148 458
Medlemspremier til folketrygden122 307129 973133 387137 668143 795
Medlemspremier til andre trygdeordninger4 4214 2344 2474 3674 663
Arbeidsgiverpremier189 527194 793197 142202 722213 059
Arbeidsgiveravgift til folketrygden164 872169 706172 188176 094184 957
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger24 65525 08724 95526 62828 103

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20142015201620172018
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)65 66569 06872 45274 01075 183
Tilskudd til private barnehager18 84619 27520 05920 85621 634
Transportordninger4 1314 4024 5964 8364 905
Helsetjenester40 91143 60844 95346 61947 276
Andre stønader i naturalia1 7771 7832 8441 6981 369
 
Stønader i kontanter til husholdninger431 945460 634478 468493 374505 536
Pensjoner273 914297 979313 209326 237342 340
Alderspensjoner196 956209 696221 573231 947242 968
Uførepensjoner70 29881 71485 20487 97993 079
Andre pensjoner6 6616 5706 4326 3126 294
Arbeidsrelaterte stønader108 372112 461114 203114 607110 129
Arbeidsløshetsstønader11 67813 84215 52314 03211 123
Arbeidsavklaringspenger35 16934 65034 57534 38232 666
Stønader til attføring00000
Sykepenger41 50042 78042 59544 17644 475
Foreldrepenger18 28919 30419 54619 66019 537
Andre arbeidsrelaterte stønader1 7361 8841 9642 3572 328
Forsørgerstønader19 93920 16019 71819 49619 128
Barnetrygd15 13915 11315 04315 03214 874
Kontantstøtte1 3821 6401 5681 6491 717
Andre forsørgerstønader3 4183 4073 1072 8152 537
Utdanningsstønader11 03911 34211 14111 73712 526
Utdanningsstipend3 0882 8762 6842 7983 179
Konvertering av studielån5 4615 7746 0596 4406 719
Andre utdanningsstønader2 4902 6922 3992 4992 629
Sosiale stønader15 08615 75216 82117 79617 996
Sosialhjelp5 5375 8366 2396 5947 003
Bostøtte3 7133 6603 8053 5123 609
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.2 4282 8023 5184 3484 257
Andre sosiale stønader3 4083 4533 2603 3413 127
Andre stønader3 5932 9413 3753 5013 416
Pasientskadeerstatninger1 0359349869751 010
Voldsoffererstatninger413383410378277
Andre erstatninger877390354295292
Øvrige stønader1 2671 2341 6241 8521 837

Tabell 4 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20142015201620172018
Totale utgifter1 429 9281 508 8481 570 6241 635 7301 706 698
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting132 039138 177135 762141 319148 108
02 Forsvar45 09547 50148 42955 55559 950
03 Offentlig orden og trygghet31 96333 16635 93037 81541 063
04 Næringsøkonomiske formål157 505164 101174 136181 023191 134
05 Miljøvern25 58527 03628 24729 19231 341
06 Bolig og nærmiljø21 29023 14025 57025 58727 449
07 Helse237 234250 097260 318270 455283 777
08 Fritid, kultur og religion47 50849 02952 19256 06058 391
09 Utdanning160 392169 455174 430183 168190 923
10 Sosial beskyttelse571 316607 147635 611655 557674 564

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB