328440
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
328440
statistikk
2018-02-27T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,2 %

økning i offentlige utgifter siste år

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
4. kvartal 20154. kvartal 20164. kvartal 20174. kvartal 20164. kvartal 2017
Inntekter1 6861 6831 770-0,25,2
Utgifter1 4971 5581 6244,14,2
Overskudd189124146
 
Utgifter i prosent av BNP48,050,049,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
1. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
A. Inntekter437 058476 224418 028438 353
Skatter128 691127 285120 977133 629
Avgifter96 894103 189103 047107 237
Kapitalskatter21221731
Trygde- og pensjonspremier81 75590 86683 02286 924
Formuesinntekter102 788127 86783 97083 035
Betalinger for offentlige tjenester mv.24 25424 33324 42624 667
Løpende overføringer2 6552 6622 5692 830
 
B. Løpende utgifter378 127394 849383 835403 839
Lønnskostnader116 462124 159119 403122 613
Kjøp av varer og tjenester52 40652 24953 18654 767
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)27 54628 10228 10528 703
Formuesutgifter5 1585 2005 3145 464
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)18 88119 13519 08319 153
Stønader i kontanter til husholdninger118 413124 710121 357125 720
Subsidier17 60617 60517 60617 605
Løpende overføringer20 92522 49219 13128 538
Kapitaloverføringer7301 1976501 276
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)58 93181 37534 19334 514
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital13 21917 51613 57818 806
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU41 73046 24042 62448 136
Kapitalslit (-)-28 108-28 677-28 679-29 290
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-403-47-367-40
 
E. Totale utgifter391 346412 365397 413422 645
 
F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)45 71263 85920 61515 708

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20132014201520162017
A. Inntekter1 662 5781 693 3511 686 2131 682 9671 769 663
Skatter583 619544 415498 382484 249510 582
Avgifter348 367361 908374 472392 059410 367
Kapitalskatter2 2461 88029520691
Trygde- og pensjonspremier292 521313 192325 764330 961342 567
Formuesinntekter344 882376 202386 008371 050397 660
Betalinger for offentlige tjenester mv.81 90585 58390 63693 82097 680
Løpende overføringer9 03810 17010 65610 62410 716
 
B. Løpende utgifter1 292 4951 370 7481 451 5731 505 0641 560 650
Lønnskostnader407 367429 703448 751463 258482 637
Kjøp av varer og tjenester170 145181 206193 181201 466212 608
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)87 95894 271101 829107 459112 456
Formuesutgifter25 83025 41824 68522 10121 136
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)63 47668 02071 65175 43376 252
Stønader i kontanter til husholdninger404 291428 595457 142475 306490 200
Subsidier57 37859 84964 20067 21170 422
Løpende overføringer71 65278 03685 54788 44691 086
Kapitaloverføringer4 3995 6514 5874 3853 853
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)370 083322 603234 640177 903209 013
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital38 75247 32345 71753 40763 119
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU131 698144 516151 876164 947178 730
Kapitalslit (-)-89 807-96 237-103 929-109 674-114 754
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-3 139-956-2 230-1 865-857
 
E. Totale utgifter (B+D)1 331 2461 418 0711 497 2901 558 4711 623 769
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)331 332275 280188 923124 496145 894

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20132014201520162017
Skatt på inntekt og formue583 619544 415498 382484 249510 582
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum393 140395 762419 989435 928424 142
Ordinær skatt på inntekt348 361350 196378 987374 890352 942
Toppskatt og grunnrenteskatt27 64527 76726 88044 28953 264
Skatt på formue14 41514 20913 19614 36414 718
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer2 7193 5909272 3853 218
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum182 234140 15969 71439 33578 200
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum63 22654 22317 7375 79028 000
Særskatt på petroleumsinntekter119 00885 93551 97833 54550 200
Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger8 0078 2398 4008 6947 934
Annen skatt på inntekt og formue mv238256278292306
 
Avgifter348 367361 908374 472392 059410 367
Merverdiavgift234 941243 800255 181269 215281 600
Toll og eksportavgifter3 2883 4113 4843 5793 717
Avgifter på utvinning av petroleum5 0036 1336 4736 5216 136
Motorvognavgifter mv.41 33439 32437 45535 67535 208
Miljø- og energiavgifter19 63621 20422 55425 67627 932
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier26 43528 95128 02028 73229 092
Eiendomsskatt8 8799 62611 17812 28513 717
Andre avgifter8 8519 45910 12810 37612 965
 
Kapitalskatter2 2461 88029520691
Avgift på arv og gaver2 2461 88029520691
 
Trygde- og pensjonspremier292 521313 192325 764330 961342 567
Medlemspremier115 246126 728134 207137 582142 240
Medlemspremier til folketrygden110 999122 307129 973133 317137 820
Medlemspremier til andre trygdeordninger4 2474 4214 2344 2644 420
Arbeidsgiverpremier177 275186 465191 557193 379200 327
Arbeidsgiveravgift til folketrygden157 704165 326170 145172 248178 461
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger19 57121 13921 41221 13221 866

Tabell 4 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20132014201520162017
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)63 47668 02071 65175 43376 252
Tilskudd til private barnehager17 23018 84619 27520 05920 878
Transportordninger6 2566 4866 9847 5777 842
Helsetjenester38 05240 91143 60844 95345 864
Andre stønader i naturalia1 9381 7771 7832 8441 668
 
Stønader i kontanter til husholdninger404 291428 595457 142475 306490 200
Pensjoner256 336273 914297 979313 221327 244
Alderspensjoner181 149196 956209 696221 573231 764
Uførepensjoner68 46370 29881 71485 20488 949
Andre pensjoner6 7256 6616 5706 4446 531
Arbeidsrelaterte stønader101 600104 856108 786110 393109 749
Arbeidsløshetsstønader10 39911 67813 84215 53014 038
Arbeidsavklaringspenger36 12335 16934 65034 57534 382
Stønader til attføring00000
Sykepenger36 26838 00539 12738 79439 370
Foreldrepenger17 10718 28919 30419 54619 660
Andre arbeidsrelaterte stønader1 7041 7151 8621 9492 299
Forsørgerstønader19 85319 93920 16019 71819 496
Barnetrygd15 19015 13915 11315 04315 032
Kontantstøtte1 2111 3821 6401 5681 649
Andre forsørgerstønader3 4523 4183 4073 1072 815
Utdanningsstønader7 69411 03911 34211 16011 763
Utdanningsstipend3 0443 0882 8762 6842 798
Konvertering av studielån1 9535 4615 7746 0596 440
Andre utdanningsstønader2 6972 4902 6922 4182 525
Sosiale stønader15 80515 08615 75217 33918 365
Sosialhjelp5 0515 5375 8366 2396 557
Bostøtte4 6543 7133 6603 8493 591
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.2 2532 4282 8023 5184 369
Andre sosiale stønader3 8473 4083 4533 7333 848
Andre stønader3 0023 7593 1243 4753 583
Pasientskadeerstatninger9461 0359349861 032
Voldsoffererstatninger531413383410378
Andre erstatninger86877390439363
Øvrige stønader1 4391 4331 4171 6401 809

Tabell 5 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20122013201420152016
Totale utgifter1 254 1271 331 2461 418 0711 497 2901 558 471
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting120 445124 103130 200136 004135 858
02 Forsvar39 98441 61945 10547 51448 431
03 Offentlig orden og trygghet27 36130 32832 16333 37036 129
04 Næringsøkonomiske formål125 786136 069149 227155 685163 037
05 Miljøvern22 47624 53925 58527 03628 276
06 Bolig og nærmiljø18 90619 05821 29023 14025 872
07 Helse210 688224 394241 559255 530265 069
08 Fritid, kultur og religion38 47740 89242 87244 35547 619
09 Utdanning144 353150 216160 426169 485174 824
10 Sosial beskyttelse505 651540 029569 643605 172633 356

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB