Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert: 6. mars 2023

Neste oppdatering: 8. juni 2023

Økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene
Økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene
4. kvartal 2022
7,2
%
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
4. kvartal 20204. kvartal 20214. kvartal 20224. kvartal 20214. kvartal 2022
Inntekter1 8742 4483 59230,646,7
Utgifter1 9632 0012 1462,07,2
Overskudd-894471 446
Utgifter i prosent av BNP56,747,538,5
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    1. kvartal 20222. kvartal 20223. kvartal 20224. kvartal 2022
    A. Inntekter809 402885 0441 019 231878 060
    Skatter354 371343 424464 948365 914
    Avgifter115 447124 889126 668136 842
    Kapitalskatter71447
    Trygde- og pensjonspremier103 922116 979105 881111 280
    Formuesinntekter197 109258 918281 302220 716
    Betalinger for offentlige tjenester mv.34 37235 42536 32437 839
    Løpende overføringer4 1745 3954 1045 462
    B. Løpende utgifter488 769523 659513 548553 436
    Lønnskostnader144 216156 522147 137150 045
    Kjøp av varer og tjenester76 98878 86879 22484 142
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)39 17940 27241 10842 056
    Formuesutgifter5 4706 1978 55612 119
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)22 70023 31821 80924 305
    Stønader i kontanter til husholdninger145 179157 025152 129158 530
    Subsidier25 79025 48733 43531 134
    Løpende overføringer25 47432 60127 11142 631
    Kapitaloverføringer3 7733 3693 0398 474
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)320 633361 385505 683324 624
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital4 51615 10016 01330 460
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU44 46757 11258 30576 544
    Kapitalslit (-)-39 938-41 053-41 904-42 761
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-13-959-388-3 323
    E. Totale utgifter493 285538 759529 561583 896
    F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)316 117346 285489 670294 164
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    20182019202020212022
    A. Inntekter1 985 2772 040 3861 874 4582 448 1423 591 736
    Skatter617 372619 007514 962909 0291 528 657
    Avgifter429 961438 262444 682477 448503 846
    Kapitalskatter7344644832
    Trygde- og pensjonspremier362 660382 860386 761408 684438 062
    Formuesinntekter443 837458 788387 147506 185958 045
    Betalinger for offentlige tjenester mv.119 169126 968123 683128 635143 960
    Løpende overføringer12 20314 45717 15818 11319 135
    B. Løpende utgifter1 637 7901 721 1731 893 6571 934 4362 079 411
    Lønnskostnader503 228527 151538 376566 921597 920
    Kjøp av varer og tjenester239 935254 528268 306291 966319 222
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)119 317127 128136 643147 744162 615
    Formuesutgifter24 32326 06823 93719 63132 342
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)76 03178 23578 34786 39992 132
    Stønader i kontanter til husholdninger505 260524 244579 330593 893612 863
    Subsidier62 19265 39991 38887 095115 846
    Løpende overføringer99 762109 070123 200128 536127 817
    Kapitaloverføringer7 7429 35054 13012 25218 655
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)347 488319 212-19 200513 7061 512 325
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital68 03184 59569 40666 93666 089
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU193 933214 169217 404217 439236 428
    Kapitalslit (-)-121 855-129 848-139 350-150 586-165 656
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-4 048274-8 64883-4 683
    E. Totale utgifter (B+D)1 705 8201 805 7681 963 0642 001 3722 145 501
    F. Nettofinansinvestering (A-E)279 457234 618-88 606446 7701 446 235
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    20182019202020212022
    Skatter617 372619 007514 962909 0291 528 657
    Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum461 307491 941490 222601 511635 731
    Ordinær skatt på inntekt370 799388 278393 615478 420470 448
    Trinnskatt og grunnrenteskatt70 61182 43177 03298 932137 732
    Skatt på formue15 99717 00417 71918 91519 643
    Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer3 9004 2281 8555 2447 909
    Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum143 389114 24116 800299 222884 000
    Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum45 03334 03416 80094 654274 000
    Særskatt på petroleumsinntekter98 35780 2070204 568610 000
    Annen skatt på inntekt og formue mv12 67612 8247 9418 2968 926
    Avgifter429 961438 262444 682477 448503 846
    Merverdiavgift296 900307 000311 600338 900370 700
    Toll og eksportavgifter3 6553 7253 9424 6974 504
    Avgifter på utvinning av petroleum5 2975 4805 7145 0366 108
    Motorvognavgifter mv.33 82931 62526 72126 26123 991
    Miljø- og energiavgifter30 58230 06328 62734 79333 636
    Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier31 92431 17037 55334 34030 812
    Eiendomsskatt14 20514 74814 81815 56616 033
    Andre avgifter13 56814 45115 70717 85518 060
    Kapitalskatter7344644832
    Avgift på arv og gaver7344644832
    Trygde- og pensjonspremier362 660382 860386 761408 684438 062
    Medlemspremier148 477156 092159 974169 551181 290
    Medlemspremier til folketrygden143 815151 190154 983164 323175 825
    Medlemspremier til andre trygdeordninger4 6624 9014 9915 2275 465
    Arbeidsgiverpremier214 183226 768226 787239 133256 772
    Arbeidsgiveravgift til folketrygden185 521196 621196 440210 662227 500
    Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger28 66330 14730 34728 47229 272
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    20182019202020212022
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)76 03178 23578 34786 39992 132
    Tilskudd til private barnehager21 63422 48521 63923 64824 170
    Transportordninger4 9055 2165 0925 3275 740
    Helsetjenester47 45548 45649 60255 31257 560
    Andre stønader i naturalia2 0372 0772 0142 1114 661
    Stønader i kontanter til husholdninger505 260524 244579 330593 893612 863
    Pensjoner342 337361 290375 521397 595421 031
    Alderspensjoner242 968255 147264 885281 852299 276
    Uførepensjoner93 07999 753104 197109 016114 928
    Andre pensjoner6 2916 3896 4396 7286 827
    Arbeidsrelaterte stønader110 559109 516150 067141 804133 857
    Arbeidsløshetsstønader11 1139 45940 41127 54412 438
    Arbeidsavklaringspenger32 66629 66130 19633 27736 111
    Stønader til attføring00000
    Sykepenger45 03747 60555 26855 37958 917
    Foreldrepenger19 53720 45121 78123 25924 056
    Andre arbeidsrelaterte stønader2 2062 3392 4102 3452 335
    Forsørgerstønader19 12819 77320 13321 02021 507
    Barnetrygd14 87415 75716 26917 35118 154
    Kontantstøtte1 7171 6111 5501 4171 170
    Andre forsørgerstønader2 5372 4052 3142 2522 183
    Utdanningsstønader12 40113 23313 27613 07614 568
    Utdanningsstipend3 1793 4193 6593 6384 102
    Konvertering av studielån6 7197 0687 0287 2027 871
    Andre utdanningsstønader2 5042 7462 5892 2362 596
    Sosiale stønader17 27916 86816 06815 89317 432
    Sosialhjelp7 0037 0186 7366 5206 520
    Bostøtte3 6093 9824 1714 1435 325
    Introduksjonsstønad for innvandrere mv.4 2573 5392 9732 6022 825
    Andre sosiale stønader2 4102 3302 1882 6282 761
    Andre stønader3 5553 5644 2654 5044 467
    Pasientskadeerstatninger1 0101 0711 1491 0531 137
    Voldsoffererstatninger277270358459374
    Andre erstatninger494360413465457
    Øvrige stønader1 7741 8642 3452 5282 499
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    20172018201920202021
    Totale utgifter1 635 7301 705 8201 805 7681 963 0642 001 372
    01 Alminnelig offentlig tjenesteyting141 319147 165159 989163 599164 034
    02 Forsvar55 55560 36267 17968 99372 180
    03 Offentlig orden og trygghet37 81540 68343 43343 77744 966
    04 Næringsøkonomiske formål181 023191 282206 800273 986239 111
    05 Miljøvern29 19230 72232 57636 13538 411
    06 Bolig og nærmiljø25 58727 52428 99830 73629 803
    07 Helse270 455283 782302 698320 964353 729
    08 Fritid, kultur og religion56 06058 36563 19565 63268 805
    09 Utdanning183 168190 884198 824200 891207 917
    10 Sosial beskyttelse655 557675 051702 077758 349782 418
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

8. juni 2023

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Statistikkloven §10

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2010.

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Statistikken sesongjusteres ikke.

Ikke relevant

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt