Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Statistikkloven §10

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2010.

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Statistikken sesongjusteres ikke.

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.