Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert: 8. september 2023

Neste oppdatering: 8. desember 2023

Økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene
Økning i offentlige utgifter i løpet av de siste fire kvartalene
2. kvartal 2023
8,6
%
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
2. kvartal 20212. kvartal 20222. kvartal 20232. kvartal 20222. kvartal 2023
Inntekter2 0143 0433 53351,116,1
Utgifter1 9812 0572 2343,98,6
Overskudd349861 300
Utgifter i prosent av BNP54,241,741,3
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    3. kvartal 20224. kvartal 20221. kvartal 20232. kvartal 2023
    A. Inntekter1 020 082883 242812 031817 948
    Skatter466 745367 764291 728254 418
    Avgifter125 765138 311119 809124 706
    Kapitalskatter47828
    Trygde- og pensjonspremier105 567110 959111 078123 007
    Formuesinntekter281 233223 049246 425272 380
    Betalinger for offentlige tjenester mv.36 68638 02938 35338 975
    Løpende overføringer4 0825 1234 6304 434
    B. Løpende utgifter513 671554 823523 222573 856
    Lønnskostnader147 659149 637148 743163 495
    Kjøp av varer og tjenester79 64784 55184 33886 126
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)41 14242 00542 81943 506
    Formuesutgifter8 18411 90912 56912 496
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)21 69124 30925 27124 929
    Stønader i kontanter til husholdninger152 180159 376152 950170 603
    Subsidier33 18331 54825 73422 604
    Løpende overføringer27 00143 07027 10045 621
    Kapitaloverføringer2 9848 4183 6984 476
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)506 411328 419288 809244 092
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital15 74432 5294 47115 432
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU57 91878 52048 04259 490
    Kapitalslit (-)-41 911-42 793-43 625-44 329
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-263-3 19854271
    E. Totale utgifter529 415587 352527 693589 288
    F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)490 667295 890284 338228 660
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    20182019202020212022
    A. Inntekter1 985 2772 040 3861 874 4582 448 1423 599 209
    Skatter617 372619 007514 962909 0291 535 554
    Avgifter429 961438 262444 682477 448502 640
    Kapitalskatter7344644832
    Trygde- og pensjonspremier362 660382 860386 761408 684436 819
    Formuesinntekter443 837458 788387 147506 185960 114
    Betalinger for offentlige tjenester mv.119 169126 968123 683128 635145 318
    Løpende overføringer12 20314 45717 15818 11318 733
    B. Løpende utgifter1 637 7901 721 1731 893 6571 934 4362 081 538
    Lønnskostnader503 228527 151538 376566 921599 192
    Kjøp av varer og tjenester239 935254 528268 306291 966320 340
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)119 317127 128136 643147 744162 658
    Formuesutgifter24 32326 06823 93719 63131 215
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)76 03178 23578 34786 39992 143
    Stønader i kontanter til husholdninger505 260524 244579 330593 893613 709
    Subsidier62 19265 39991 38887 095115 586
    Løpende overføringer99 762109 070123 200128 536128 261
    Kapitaloverføringer7 7429 35054 13012 25218 433
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)347 488319 212-19 200513 7061 517 671
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital68 03184 59569 40666 93667 295
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU193 933214 169217 404217 439237 177
    Kapitalslit (-)-121 855-129 848-139 350-150 586-165 699
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-4 048274-8 64883-4 183
    E. Totale utgifter (B+D)1 705 8201 805 7681 963 0642 001 3722 148 833
    F. Nettofinansinvestering (A-E)279 457234 618-88 606446 7701 450 377
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    20182019202020212022
    Skatter617 372619 007514 962909 0291 535 554
    Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum461 307491 941490 222601 511641 477
    Ordinær skatt på inntekt370 799388 278393 615478 420469 704
    Trinnskatt og grunnrenteskatt70 61182 43177 03298 932137 314
    Skatt på formue15 99717 00417 71918 91526 551
    Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer3 9004 2281 8555 2447 909
    Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum143 389114 24116 800299 222885 120
    Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum45 03334 03416 80094 654233 320
    Særskatt på petroleumsinntekter98 35780 2070204 568651 800
    Annen skatt på inntekt og formue mv12 67612 8247 9418 2968 957
    Avgifter429 961438 262444 682477 448502 640
    Merverdiavgift296 900307 000311 600338 900370 700
    Toll og eksportavgifter3 6553 7253 9424 6974 504
    Avgifter på utvinning av petroleum5 2975 4805 7145 0366 108
    Motorvognavgifter mv.33 82931 62526 72126 26124 257
    Miljø- og energiavgifter30 58230 06328 62734 79333 204
    Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier31 92431 17037 55334 34030 176
    Eiendomsskatt14 20514 74814 81815 56616 092
    Andre avgifter13 56814 45115 70717 85517 600
    Kapitalskatter7344644832
    Avgift på arv og gaver7344644832
    Trygde- og pensjonspremier362 660382 860386 761408 684436 819
    Medlemspremier148 477156 092159 974169 551179 647
    Medlemspremier til folketrygden143 815151 190154 983164 323174 182
    Medlemspremier til andre trygdeordninger4 6624 9014 9915 2275 465
    Arbeidsgiverpremier214 183226 768226 787239 133257 172
    Arbeidsgiveravgift til folketrygden185 521196 621196 440210 662227 900
    Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger28 66330 14730 34728 47229 272
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    20182019202020212022
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)76 03178 23578 34786 39992 143
    Tilskudd til private barnehager21 63422 48521 63923 64823 908
    Transportordninger4 9055 2165 0925 3275 773
    Helsetjenester47 45548 45649 60255 31257 728
    Andre stønader i naturalia2 0372 0772 0142 1114 735
    Stønader i kontanter til husholdninger505 260524 244579 330593 893613 709
    Pensjoner342 337361 290375 521397 595421 031
    Alderspensjoner242 968255 147264 885281 852299 276
    Uførepensjoner93 07999 753104 197109 016114 928
    Andre pensjoner6 2916 3896 4396 7286 827
    Arbeidsrelaterte stønader110 559109 516150 067141 804133 857
    Arbeidsløshetsstønader11 1139 45940 41127 54412 438
    Arbeidsavklaringspenger32 66629 66130 19633 27736 111
    Stønader til attføring00000
    Sykepenger45 03747 60555 26855 37958 917
    Foreldrepenger19 53720 45121 78123 25924 056
    Andre arbeidsrelaterte stønader2 2062 3392 4102 3452 335
    Forsørgerstønader19 12819 77320 13321 02021 507
    Barnetrygd14 87415 75716 26917 35118 154
    Kontantstøtte1 7171 6111 5501 4171 170
    Andre forsørgerstønader2 5372 4052 3142 2522 183
    Utdanningsstønader12 40113 23313 27613 07614 568
    Utdanningsstipend3 1793 4193 6593 6384 102
    Konvertering av studielån6 7197 0687 0287 2027 871
    Andre utdanningsstønader2 5042 7462 5892 2362 596
    Sosiale stønader17 27916 86816 06815 89318 510
    Sosialhjelp7 0037 0186 7366 5207 641
    Bostøtte3 6093 9824 1714 1435 331
    Introduksjonsstønad for innvandrere mv.4 2573 5392 9732 6022 856
    Andre sosiale stønader2 4102 3302 1882 6282 682
    Andre stønader3 5553 5644 2654 5044 235
    Pasientskadeerstatninger1 0101 0711 1491 0531 137
    Voldsoffererstatninger277270358459374
    Andre erstatninger494360413465457
    Øvrige stønader1 7741 8642 3452 5282 267
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    20182019202020212022
    Totale utgifter1 705 8201 805 7681 963 0642 001 3722 148 833
    01 Alminnelig offentlig tjenesteyting147 165159 989163 599164 034188 937
    02 Forsvar60 36267 17968 99372 18080 444
    03 Offentlig orden og trygghet40 68343 43343 77744 96649 208
    04 Næringsøkonomiske formål191 282206 800273 986239 111268 958
    05 Miljøvern30 72232 57636 13538 41147 089
    06 Bolig og nærmiljø27 52428 99830 73629 80335 109
    07 Helse283 782302 698320 964353 729373 187
    08 Fritid, kultur og religion58 36563 19565 63268 80570 045
    09 Utdanning190 884198 824200 891207 917220 070
    10 Sosial beskyttelse675 051702 077758 349782 418815 787
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen, fordelt på utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene oppstår, gjennom skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte mv.

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Nasjonalregnskapsstandarder

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og European System of Accounts 2010 (ESA 2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM 2014).

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person. Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken bygger på anbefalingene i standardene for nasjonalregnskap, SNA 2008 og ESA 2010.

Formålsklassifikasjon

Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

8. desember 2023

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Årlige og kvartalsvise tall.

Årlige tall publiseres første gang i mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i juni og desember året etter måleperioden.

Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

EUs statistikkontor (Eurostat)

OECD

IMF

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkontor (Eurostat).

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, massemedia mv.

Statistikken kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning og dens innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg kan den brukes til å sammenligne offentlig forvaltning i Norge og andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap. Der finnes de i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner, og den avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet.

I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens egne definisjoner, som avviker noe fra definisjonene i denne statistikken og i nasjonalregnskapet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser.

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3). SSB får disse fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring, etter egen avtale. Data fra statsregnskapet kan også lastes ned statsregnskapet.no.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.) hentes fra statsregnskapet.no.

Statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller etter særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper.

Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet ved hjelp av statistikk om FoU i universitets- og høgskolesektoren og FoU i instituttsektoren.

I prinsippet er statistikken en totaltelling, men i praksis kan det forekomme at vi ikke henter inn enkelte mindre regnskaper.

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter art – også kalt type. For eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene. Blant annet sjekker vi at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter måleperioden vil en del datakilder ikke være tilgjengelig.

For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpig og upublisert versjon av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og nettobudsjetterende virksomheter.

For kommuneforvaltningen, vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter.

Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Statistikken sesongjusteres ikke.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Sammenliknbarhet over tid sikres ved at vi bruker samme datakilder, metoder og vurderinger hvert år når vi lager statistikken. Endringer som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir innarbeidet i forbindelse med tilbakegående revisjoner. Det sikrer at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare.

Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. De enhetene vi ikke har tall for ved publisering er som oftest ganske ubetydelige.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok. For eksempel er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva SSB spør om, eller at vi gjør feil under bearbeidingen.

Når SSB publiserer endelige tall, vil vi normalt ha alle regnskapene for både stats- og kommuneforvaltningen. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre seg mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt