Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert: 9. september 2024

Neste oppdatering: 11. desember 2024

Offentlige utgifter i prosent av BNP i løpet av de siste fire kvartalene
Offentlige utgifter i prosent av BNP i løpet av de siste fire kvartalene
2. kvartal 2024
47,4
%
 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler, milliarder kroner
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler, milliarder kroner
2. kvartal 20222. kvartal 20232. kvartal 2024
Inntekter3 0563 5843 135
Utgifter2 0602 2462 434
Overskudd9961 339701
Utgifter i prosent av BNP40,440,247,4
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
    3. kvartal 20234. kvartal 20231. kvartal 20242. kvartal 2024
    A. Inntekter707 338810 542776 245840 885
    Skatter255 075306 418264 399271 631
    Avgifter123 915140 021126 157134 197
    Kapitalskatter8228
    Trygde- og pensjonspremier116 177127 940118 481131 217
    Formuesinntekter168 769189 847221 687257 933
    Betalinger for offentlige tjenester mv.38 62640 06540 07740 547
    Løpende overføringer4 7686 2495 4425 352
    B. Løpende utgifter553 112608 008582 622614 799
    Lønnskostnader158 730167 101162 107175 858
    Kjøp av varer og tjenester85 88291 08989 97391 323
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)44 25045 17345 99446 903
    Formuesutgifter14 10217 74317 73421 171
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)22 92226 73126 48127 111
    Stønader i kontanter til husholdninger169 202177 850172 445188 056
    Subsidier24 82525 69023 86122 109
    Løpende overføringer29 96151 43340 05637 495
    Kapitaloverføringer3 2385 1983 9714 773
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)154 226202 534193 623226 086
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital14 28440 9815 89713 908
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU59 34188 63652 67262 387
    Kapitalslit (-)-45 064-46 007-46 846-47 772
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital7-1 64871-707
    E. Totale utgifter567 396648 989588 519628 707
    F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)139 942161 553187 726212 178
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
    20192020202120222023
    A. Inntekter2 040 3861 874 4582 447 4253 611 5783 187 460
    Skatter619 007514 962908 9341 547 0221 137 662
    Avgifter438 262444 682477 463504 768515 050
    Kapitalskatter4464483246
    Trygde- og pensjonspremier382 860386 761408 692434 658479 525
    Formuesinntekter458 788387 147505 527960 133878 842
    Betalinger for offentlige tjenester mv.126 968123 683128 629145 062155 031
    Løpende overføringer14 45717 15818 13219 90321 306
    B. Løpende utgifter1 721 1731 893 6571 932 0512 082 7262 263 628
    Lønnskostnader527 151538 376566 166598 767639 576
    Kjøp av varer og tjenester254 528268 306291 643320 778347 412
    Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)127 128136 643146 488163 149176 429
    Formuesutgifter26 06823 93718 81530 60056 336
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)78 23578 34786 21191 61199 625
    Stønader i kontanter til husholdninger524 244579 330594 546613 773672 311
    Subsidier65 39991 38887 870117 813100 842
    Løpende overføringer109 070123 200128 494127 834153 845
    Kapitaloverføringer9 35054 13011 81718 40117 253
    C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)319 212-19 200515 3741 528 852923 832
    D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital84 59569 40670 62069 66078 456
    Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU214 169217 404220 455240 023259 439
    Kapitalslit (-)-129 848-139 350-149 366-166 190-179 673
    Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital274-8 648-470-4 173-1 309
    E. Totale utgifter (B+D)1 805 7681 963 0642 002 6712 152 3862 342 085
    F. Nettofinansinvestering (A-E)234 618-88 606444 7541 459 192845 376
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
    20192020202120222023
    Skatter619 007514 962908 9341 547 0221 137 662
    Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum491 941490 222601 416655 331663 500
    Ordinær skatt på inntekt388 278393 615478 297484 299486 800
    Trinnskatt og grunnrenteskatt82 43177 03298 970136 199133 300
    Skatt på formue17 00417 71918 90526 92532 100
    Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer4 2281 8555 2447 90911 300
    Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum114 24116 800299 222882 716465 000
    Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum34 03416 80094 654261 887110 000
    Særskatt på petroleumsinntekter80 2070204 568620 829355 000
    Annen skatt på inntekt og formue mv12 8247 9418 2968 9759 161
    Avgifter438 262444 682477 463504 768515 050
    Merverdiavgift307 000311 600338 900371 700381 172
    Toll og eksportavgifter3 7253 9424 6974 5794 165
    Avgifter på utvinning av petroleum5 4805 7145 0367 1667 742
    Motorvognavgifter mv.31 62526 72126 26124 25722 175
    Miljø- og energiavgifter30 06328 62734 80733 33733 844
    Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier31 17037 55334 34030 13630 606
    Eiendomsskatt14 74814 81815 56616 09117 598
    Andre avgifter14 45115 70717 85617 50217 748
    Kapitalskatter4464483246
    Avgift på arv og gaver4464483246
    Trygde- og pensjonspremier382 860386 761408 692434 658479 525
    Medlemspremier156 092159 974169 637177 415188 895
    Medlemspremier til folketrygden151 190154 983164 411171 900183 000
    Medlemspremier til andre trygdeordninger4 9014 9915 2255 5155 895
    Arbeidsgiverpremier226 768226 787239 055257 243290 630
    Arbeidsgiveravgift til folketrygden196 621196 440210 601228 011256 966
    Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger30 14730 34728 45529 23233 664
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
    20192020202120222023
    Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)78 23578 34786 21191 61199 625
    Tilskudd til private barnehager22 48521 63923 64823 90926 017
    Transportordninger5 2165 0925 3275 5415 698
    Helsetjenester48 45649 60255 12557 53563 111
    Andre stønader i naturalia2 0772 0142 1114 6264 799
    Stønader i kontanter til husholdninger524 244579 330594 546613 773672 311
    Pensjoner361 290375 521397 562421 016456 332
    Alderspensjoner255 147264 885282 288299 360325 958
    Uførepensjoner99 753104 197108 743114 808123 132
    Andre pensjoner6 3896 4396 5316 8487 242
    Arbeidsrelaterte stønader109 516150 067142 490133 845145 838
    Arbeidsløshetsstønader9 45940 41127 54412 4259 941
    Arbeidsavklaringspenger29 66130 19633 27736 11140 660
    Stønader til attføring00000
    Sykepenger47 60555 26856 05758 91768 159
    Foreldrepenger20 45121 78123 25924 05624 713
    Andre arbeidsrelaterte stønader2 3392 4102 3532 3352 366
    Forsørgerstønader19 77320 13321 02021 50724 629
    Barnetrygd15 75716 26917 35118 15421 364
    Kontantstøtte1 6111 5501 4171 1701 104
    Andre forsørgerstønader2 4052 3142 2522 1832 161
    Utdanningsstønader13 23313 27613 07614 56815 602
    Utdanningsstipend3 4193 6593 6384 1023 723
    Konvertering av studielån7 0687 0287 2027 8717 966
    Andre utdanningsstønader2 7462 5892 2362 5963 913
    Sosiale stønader16 86816 06815 89318 64925 292
    Sosialhjelp7 0186 7366 5207 65210 029
    Bostøtte3 9824 1714 1435 3325 634
    Introduksjonsstønad for innvandrere mv.3 5392 9732 6022 8575 307
    Andre sosiale stønader2 3302 1882 6282 8094 322
    Andre stønader3 5644 2654 5044 1884 619
    Pasientskadeerstatninger1 0711 1491 0531 1141 147
    Voldsoffererstatninger270358459374522
    Andre erstatninger360413465457476
    Øvrige stønader1 8642 3452 5282 2442 474
    Standardtegn i tabeller
  • Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
    20192020202120222023
    Totale utgifter1 805 7681 963 0642 002 6712 152 3862 342 085
    01 Alminnelig offentlig tjenesteyting159 989163 599163 752187 456245 772
    02 Forsvar67 17968 99372 16480 44390 524
    03 Offentlig orden og trygghet43 43343 77744 96349 40350 528
    04 Næringsøkonomiske formål206 800273 986240 280272 862272 976
    05 Miljøvern32 57636 13538 95047 04547 118
    06 Bolig og nærmiljø28 99830 73629 80335 14040 129
    07 Helse302 698320 964353 322373 230397 635
    08 Fritid, kultur og religion63 19565 63269 01270 56473 391
    09 Utdanning198 824200 891207 338220 622233 385
    10 Sosial beskyttelse702 077758 349783 086815 621890 625
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen, fordelt på utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene oppstår, gjennom skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte mv.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. september 2023.

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Nasjonalregnskapsstandarder

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og European System of Accounts 2010 (ESA 2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM 2014).

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person. Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken bygger på anbefalingene i standardene for nasjonalregnskap, SNA 2008 og ESA 2010.

Formålsklassifikasjon

Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

11. desember 2024

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå.

Årlige og kvartalsvise tall.

Årlige tall publiseres første gang i mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i juni og desember året etter måleperioden.

Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

EUs statistikkontor (Eurostat)

OECD

IMF

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkontor (Eurostat).

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, massemedia mv.

Statistikken kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning og dens innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg kan den brukes til å sammenligne offentlig forvaltning i Norge og andre land.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap. Der finnes de i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner, og den avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet.

I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens egne definisjoner, som avviker noe fra definisjonene i denne statistikken og i nasjonalregnskapet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser.

Populasjonen omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning. Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak er ikke med.

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3). SSB får disse fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring, etter egen avtale. Data fra statsregnskapet kan også lastes ned statsregnskapet.no.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.) hentes fra statsregnskapet.no.

Statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller etter særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper.

Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet ved hjelp av statistikk om FoU i universitets- og høgskolesektoren og FoU i instituttsektoren.

I prinsippet er statistikken en totaltelling, men i praksis kan det forekomme at vi ikke henter inn enkelte mindre regnskaper.

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter art – også kalt type. For eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene. Blant annet sjekker vi at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter måleperioden vil en del datakilder ikke være tilgjengelig.

For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpig og upublisert versjon av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og nettobudsjetterende virksomheter.

For kommuneforvaltningen, vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter.

Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Statistikken sesongjusteres ikke.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1978.

Sammenliknbarhet over tid sikres ved at vi bruker samme datakilder, metoder og vurderinger hvert år når vi lager statistikken. Endringer som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir innarbeidet i forbindelse med tilbakegående revisjoner. Det sikrer at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare.

Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. De enhetene vi ikke har tall for ved publisering er som oftest ganske ubetydelige.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok. For eksempel er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva SSB spør om, eller at vi gjør feil under bearbeidingen.

Når SSB publiserer endelige tall, vil vi normalt ha alle regnskapene for både stats- og kommuneforvaltningen. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre seg mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt