Statsregnskapets inntekter og utgifter

Inntekter i alt: Totale brutto inntekter før tilbakeføringer fra Statens pensjonsfond - Utland.

Utgifter i alt: Totale brutto utgifter før overføringer til Statens pensjonsfond - Utland.

Overskudd før netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland: Inntekter i alt fratrukket utgifter i alt.

Overskudd før lånetransaksjoner: Overskudd etter netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland.

Finansieringsbehov: Underskudd før lånetransaksjoner pluss netto utlån mv. og avdrag på statsgjelden.

Finansiering: Hvordan underskuddet (eventuelt overskuddet) før netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland finansieres, fordelt etter hovedgrupper av finansobjekter.

Hovedpost: Inntekter og utgifter inndeles i hovedgrupper etter art eller type i hovedsak basert på om transaksjonen er relatert til drift eller investeringer, om det gis motytelser eller ikke og hva slags samfunnsøkonomisk funksjon den enkelte transaksjonen har. Opprinnelig ble postinndelingen basert på nasjonalregnskapets kontoplan, men dette er blitt noe "utvannet" over tid.

Programområde: Utgiftene inndeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med den enkelte utgiftspost.

Finansobjekt: Grov inndeling av finansobjekter, der det i hovedsak skilles mellom innskudd, lån, sertifikater, obligasjoner og egenkapitalinstrumenter (aksjer, kapitalinnskudd mv.).

Navn: Statsregnskapets inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kun nasjonalt nivå

Kvartalsvise tall for statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres om lag en og en halv måned etter kvartalets utløp. Ved publisering av tall for 4. kvartal publiseres også tall for året samlet. Budsjettall oppdateres i statistikkbanken ved publisering av tall for 3. og 4. kvartal.

Månedlige tall for inntekter, utgifter og overskudd, samt enkelte større inntektsposter, frigis på den siste virkedagen i påfølgende måned. Disse tallene publiseres kun i statistikkbanken, og uten forhåndsvarsling.

Mikrodata er lagret i SAS-database.

Formålet er å gi allmennheten tilgang på tall fra statsregnskapet. I tillegg er Norge, gjennom avtaler med IMF, pliktige til å publisere slik regnskapsstatistikk.

Årlige og kvartalsvise tall er tilgjengelig fra 1985. Månedlige tall er tilgjengelig fra 2003. Enkelte større inntektsposter er tilgjengelig fra 1980.

Statistikken bearbeides og er en sentral kilde i nasjonalregnskapet og statistikk om offentlige finanser. Andre viktige brukere er allmennheten, IMF og massemedia.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er ikke basert på internasjonale standarder, men på Finansdepartementets egne retningslinjer for regnskapsføring i staten - se egen nettside.

Tall fra statistikken inngår i bearbeidet form i statistikk om offentlige finanser og nasjonalregnskapet.

Statistikkloven §10

Populasjonen omfatter alle statlige forvaltningsorganer som rapporterer til det sentrale statsregnskapet. Statlig forretningsdrift og statsbankene er med, men ikke statlig eide foretak.

Datakilden til statistikken er det sentrale statsregnskapet - et administrativt register som inneholder kontantbaserte transaksjoner for bruttobudsjetterende statlige forvaltningsorganer, statens forretningsdrift og statsbankene.

Statsregnskapet innhentes elektronisk fra Finansdepartementet gjennom Direktoratet for økonomiforvaltning. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå, ved at man vurderer rimeligheten av de enkelte aggregerte inntekts- og utgiftsstørrelsene. For øvrig kontrolleres at regnskapene balanserer (dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov).

Statistikken sesongjusteres ikke.

Større brudd i tidsseriene unngås stort sett ved at tabellene bare viser hovedgrupper av inntekter og utgifter. Brudd kan likevel forekomme, siden statsregnskapets kontoplan justeres løpende ved vedtak i Stortinget.

Det kan forekomme feil ved aggregering av hovedpost og finansobjekt.

Publiserte tall anses som endelige – og revideres normalt sett ikke.