348599
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar
348599
statistikk
2018-07-03T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning i kommuner og fylkeskommuner, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
true

Miljøforvaltning i kommuner og fylkeskommuner

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

10 225

dispensasjoner for motorferdsel i utmark innvilget

Motorferdsel i utmark. Driftsutgifter rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning: Nøkkeltall
Enhet2017Endring i prosent
Endring fra foregående årEndring 2015 - 2017
Søknader om motorferdsel i utmark behandlet i kommuneneAntall12 107-2310
Dispensasjoner for motorferdsel i utmark innvilgetAntall10 255-22-16
Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsted, naturforvaltning og friluftsliv i kommunenePer innbygger. Kroner4271120
Brutto driftsutgifter til kulturminneforvaltning i fylkeskommunenePer innbygger. Kroner991115

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted (funksjon 335) og naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360). 1 000 kroner
Rekreasjon i tettsted (funksjon 335)Naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360)
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investeringsutgifterBrutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investeringsutgifter
I altI altPer innbygger. KronerI altPer innbygger. KronerI altI altPer innbygger. KronerI altPer innbygger. Kroner
2015249 5281 075 347206997 066191365 227786 154151495 20195
2016308 3421 160 6282211 033 957197416 662851 232162565 249107
2017288 2751 284 0862421 339 189253501 473978 325185510 01396

Tabell 2 
Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn. Landet og fylker

Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn. Landet og fylker
Kulturmiljø og kulturminnerNaturLandskap
Antall gjeldende planer per 31. desemberAntall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåretAntall gjeldende planer per 31. desemberAntall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåretAntall gjeldende planer per 31. desemberAntall planer vedtatt i rapporteringsåretAntall planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret
20153 74923416528341493463
20164 03922516634437691464
20174 12521542657414957518
 
2017
Fylker
Østfold2843063104020
Akershus3201011172021480
Oslo1881344833300
Hedmark23212033006540
Oppland33011044106271
Buskerud20531239603820
Vestfold1613222511302666
Telemark31713166002510
Aust-Agder1514133302820
Vest-Agder1895245002500
Rogaland331262449113460
Hordaland19212013206541
Sogn og Fjordane139606002320
Møre og Romsdal30215022003730
Sør-Trøndelag4727250010420
Nord-Trøndelag7423500200
Nordland133725004300
Troms Romsa67306001400
Finnmark Finnmárku38301210920

Tabell 3 
Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner

Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor kulturminnevern (funksjon 365). 1 000 kroner
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterBrutto investeringsutgifter
I altI altPer innbygger. KronerI alt
201534 019114 9582218 772
201629 756120 1852317 885
201734 229137 6772622 631

Tabell 4 
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor friluftsliv mm. (funksjon 716). 1 000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor friluftsliv mm. (funksjon 716). 1 000 kroner
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifter
I altI altPer innbygger. Kroner
201597 036172 92433
2016119 123182 14035
2017145 625225 33443
 
2017
Fylkeskommune
Østfold26 94434 710117
Akershus6 34741 58868
Oslo000
Hedmark4 9765 43628
Oppland8 0602 59814
Buskerud14 18919 34969
Vestfold7 6876 20225
Telemark6 54911 62467
Aust-Agder6 0344 93042
Vest-Agder7 96410 17155
Rogaland9 84419 25441
Hordaland9 19016 33531
Sogn og Fjordane8 8337 70070
Møre og Romsdal9 86613 05749
Sør-Trøndelag38263
Nord-Trøndelag3 3735 58240
Nordland5 67711 42647
Troms Romsa5 04910 09461
Finnmark Finnmarku5 0404 45258

Tabell 5 
Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning (funksjon 750). 1 000 kroner

Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning (funksjon 750). 1 000 kroner
Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifter
I altI altPer innbygger. Kroner
2015269 118447 97686
2016269 833469 69689
2017315 061524 67599
 
2017
Fylkeskommune
Østfold20 37336 774124
Akershus20 35738 99464
Oslo000
Hedmark14 40423 449119
Oppland19 94430 227159
Buskerud28 41037 748134
Vestfold10 56425 791104
Telemark28 68032 854189
Aust-Agder6 47916 176138
Vest-Agder15 75936 459195
Rogaland18 60636 20776
Hordaland37 40657 381110
Sogn og Fjordane22 61236 235329
Møre og Romsdal15 80824 34591
Sør-Trøndelag12 88418 13057
Nord-Trøndelag10 03114 835108
Nordland18 53334 510142
Troms Romsa7 87813 64282
Finnmark Finnmarku6 33310 918143

Om statistikken

Statistikken beskriver ressursbruk og kommunal tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv, og myndighetsutøvelse ved byggesaker i sårbare områder, motorferdsel i utmark og (fylkes)kommunal kulturminneforvaltning. Energibruk, energiutgifter og utslipp fra (fylkes)kommunale bygg dekkes også.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Plan- og bygningsloven - Lov som har til formål og legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. En vesentlig del av det offentliges funksjoner i forbindelse med loven er delegert kommunene.

Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.

Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

Sentrale begreper i statistikken:

Reguleringsplan - Med reguleringsplan forstås i loven, en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune innenfor den ramme §§ 25 og 26 i plan- og bygningsloven angir.

Bebyggelsesplan - Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging.

Spesialområde - Er områder som omfatter reguleringsplaner og bebyggelsesplaner med hjemmel i PBL § 25, nr. 6: "Områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares".

LNF/LNFR-områder - Med LNF/LNFR områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsområder og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune og statlige fagorganer som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Oppmålingsforretning - Et møte på stedet (tomt, eiendom) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer oppmålingsforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter møtet sørger bestyrer for kartfesting av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse (se for øvrig forvaltningslovens § 11.a).

Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.

Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En enhet i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for oppnå mest mulig like vilkår.

Standard klassifikasjoner

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå (inndelingen er oppdatert i 2006, se Langørgen m.fl.: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå ).

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Regionalt nivå i tabellene vil være hele landet, fylke eller ulike standard kommunegrupperinger (i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk ).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Koordinert med KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner økte gradvis fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen fysisk planlegging og tilrettelegging samt kommunenes innsats og tilbud innen kulturminnevern og nærmiljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, påklagelser og innsigelser.

Fylkeskommunen har gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Statistikkområdet ble etablert gjennom KOSTRA. Data knyttet til fysisk planlegging og nærmiljøinnsats hentes derfor først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen. Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for tjenestefunksjonene. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er under utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Likebehandling av brukere

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

Sammenheng med annen statistikk

 

Lovhjemmel

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd

For publisering av statistikk: Statistikkloven, § 2.2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt. Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet. Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler som publiseres som Statistikk-artikler. I denne statistikkpubliseringen brukes også andre standard regionale inndelinger etter behov i hht. NOS C513: Regionale inndelinger. En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk .

Datakilder og utvalg

  • Tjenestedata, kommuner (KOSTRA-skjema 20)
  • Tjenestedata fylkeskommune (KOSTRA-skjema 51)

Skjema finnes her: http://www.ssb.no/kostra/innrapp.html

  • Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering

o Funksjon 303 Kart og oppmåling (Funksjon 301, 302 og 303 var fram til 2005 samlet på en funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging).

o Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser

o Funksjon 305 Eierseksjonering

o Funksjon 335 Rekreasjon i tettsteder

o Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv

o Funksjon 365 Kulturminnevern

  • Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

o Funksjon 716 Friluftsliv

o Funksjon 750 Kulturminnevern

(Funksjonsforklaringene finnes her: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen/id551573/)

  • Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

o Kystlinje utenfor tettsteder

o Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)

o Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren

o Naturbase hos Miljødirektoratet - kartlagte naturtyper

Utvalg er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner, men det har hittil vært noe frafall i rapporteringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

For tabeller som publiseres i sammenheng med Statistikkartikler basert på KOSTRA-rapporteringen korrigeres det for frafall etter metode beskrevet i Solheim (2003): Foreløpige landstall i KOSTRA. Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler, Notater 2003/46, Statistisk sentralbyrå. I denne metoden tas det hensyn til kommunegrupperingen ved korrigering av frafall.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. Statistikkpubliseringer (Statistikkartikler og tabeller i statistikkbanken) gjelder fra og med 2001 da alle kommunene og fylkeskommunene hadde blitt med i KOSTRA. Det har siden 2001 vært justeringer og utvidelser i skjema som gjør at ikke alle tidsserier kan starte i 2001. Eventuelle brudd i tidsserier vil framgå i fotnoter til tabellene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars. For skjema 20 er frafallet i størrelsesorden 20-30 prosent 15. mars og 5-10 prosent 15. juni målt i antall kommuner.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB