421714
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/lst/aar
421714
statistikk
2020-08-28T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
lst, Landsskogtakseringen, trevirke, tømmer, produktivt skogareal, stående kubikkmasse, tilvekst, bonitet, hogstklasser, gran, furu, løvtrærSkogbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Landsskogtakseringen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

978

millioner kubikkmeter tømmer i norske skoger

Stående kubikkmasse og årlig tilvekst. Volum under bark
1 000 kubikkmeterAndelProsentvis endringProsentvis endring
2018 - 20192010 - 2019
2019
Stående kubikkmasse
I alt978 4781000,416,2
Gran428 329440,115,8
Furu301 858310,713,7
Lauv248 291250,619,8
Årlig tilvekst
I alt24 186100-2,9-1,7
Gran12 84553-3,7-0,5
Furu5 45123-2,2-5,7
Lauv5 89024-1,9-0,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. 1 000 m³

Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. 1 000 m³
Stående kubikkmasseÅrlig tilvekst
I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
1993609 399279 968197 904131 52621 33711 0705 4984 769
1998651 688292 018218 305141 36421 94511 2195 8554 871
1999685 682304 081229 874151 72723 07611 6846 1635 229
2000697 998308 614233 949155 43623 48811 8586 2735 357
2002685 885306 527228 492150 86623 19712 1355 9525 109
2003704 487313 979235 030155 47823 99712 6276 0645 306
2004720 789323 213238 137159 43925 54013 7096 1515 680
2005735 610331 236241 730162 64425 67413 8686 0925 714
2006747 945336 201244 622167 12225 52613 7466 0105 769
2007764 952343 720249 201172 03125 26213 6445 9445 674
2008783 982352 558254 554176 87024 89713 4825 8575 559
2009822 569360 501260 521201 54724 83912 9695 7486 122
2010842 419369 747265 439207 23324 60612 9085 7835 915
2007-2011877 731379 823273 905224 00324 94213 0305 9785 935
2008-2012894 133387 844278 516227 77325 27413 2616 0715 942
2009-2013911 712396 891282 790232 03125 59813 5296 1175 952
2010-2014929 393407 100286 490235 80425 91113 8216 1155 975
2011-2015941 659412 984289 685238 98926 12013 9286 0986 095
2012-2016952 103417 955292 031242 11725 81913 7475 9206 152
2013-2017964 915424 433296 255244 22925 42113 6355 7196 068
2014-2018974 453427 798299 754246 90124 90613 3325 5726 003
2015-2019978 479428 329301 858248 29024 18612 8455 4505 889

Tabell 2 
Taksert areal fordelt på markslag og regioner . Km²

Taksert areal fordelt på markslag og regioner . Km²
2015-2019I altProduktiv skogmark1Trebevokst impedimentLauv- og furumyrStarr- og mosemyrAnnet areal2
1Omfatter også arealer over barskoggrensen
2Medregnet ferskvann
Takserte regioner i alt323 78282 78248 0729 05713 718170 153
Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark37 03219 4912 8311 5221 37011 818
Oppland, Buskerud og Vestfold42 25315 1234 4058681 78920 068
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder31 72911 9316 1737561 12611 743
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal57 74010 4537 6987841 36937 436
Trøndelag41 82310 9446 9572 3353 82417 763
Nordland og Troms64 59011 2749 3521 2261 90140 837
Finnmark48 6163 56710 6561 5662 33930 488

Tabell 3 
Produktivt skogareal fordelt på hogstklasse. 1 000 ha og prosent

Produktivt skogareal fordelt på hogstklasse. 1 000 ha og prosent1
1 000 ha
I altHogstklasse IHogstklasse IIHogstklasse IIIHogstklasse IVHogstklasse V
1Gjelder fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold. Bare disse fylkene er med i alle refererte takster. Omfatter fra og med takseringsperioden 2006-2010 også arealer over barskoggrensa.
2002-20063 368948027426731 056
2003-20073 378937937416791 072
2004-20083 391917897486791 084
2005-20093 519957847597301 151
2006-20103 513927797627141 166
2007-20113 510777677837021 180
2008-20123 507747627877111 174
2009-20133 500697457857141 187
2010-20143 499597407867181 196
2011-20153 483617257867181 193
2012-20163 488667117897181 203
2013-20173 483706877927331 201
2014-20183 473706857807371 202
2015-20193 461806737747391 195
Prosent
2002-2006100324222031
2003-2007100323222032
2004-2008100323222032
2005-2009100322212133
2006-2010100322222033
2007-2011100222222034
2008-2012100222222034
2009-2013100221222034
2010-2014100221222134
2011-2015100221232134
2012-2016100220232135
2013-2017100220232135
2014-2018100220222135
2015-2019100219222135

Tabell 4 
Stående kubikkmasse fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m³ under bark

Stående kubikkmasse fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m³ under bark
2015-2019I altStående kubikkmasse på produktivt skogarealStående kubikkmasse på andre markslag
I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
Hele landet978 479866 131401 815256 287208 028112 34826 51445 57140 262
Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark255 945238 888122 87185 02330 99417 0575 3037 4874 266
Oppland, Buskerud og Vestfold192 856173 71695 88145 73132 10419 1408 2985 1365 706
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder177 958154 89658 94361 02934 92323 0625 11112 8265 124
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal139 200121 65638 81739 29043 54917 5449367 7598 850
Trøndelag121 404103 68864 42717 51221 74917 7165 0848 2814 352
Nordland og Troms75 43063 61720 8755 42537 31711 8131 7822 6267 405
Finnmark15 6859 67002 2777 3936 01501 4564 559

Tabell 5 
Årlig tilvekst under bark fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m3

Årlig tilvekst under bark fordelt på markslag, treslag og regioner. 1 000 m3
I altÅrlig tilvekst på produktivt skogarealÅrlig tilvekst på andre markslag
I altGranFuruLauvI altGranFuruLauv
2015-2019
Hele landet24 18622 10512 3564 7564 9922 081489694897
Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark6 7596 4703 7991 8358362899110889
Oppland, Buskerud og Vestfold4 8194 4802 77581489133915277110
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder4 0543 6351 7611 118756419101210108
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal3 3122 9221 3915201 01239032112246
Trøndelag3 0872 8001 8612946452877911890
Nordland og Troms1 8491 6137691147302363441161
Finnmark30618406212312202994

Tabell 6 
Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. Prosent

Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. Prosent1
2015-2019Produktivt skogareal under barskoggrensaStående død vedLiggende død vedRikbarkstrærTrær med hengelavEldre lauvsuksesjonerGamle trærRik bakkevegetasjon
1Tilsvarer registreringen av viktige livsmiljøer for truede og sårbare arter (rødlistede arter) som blir gjort ved vanlig skogbruksplanlegging. Flere livsmiljøer kan være registrert innenfor samme område.
Hele landet100,02,517,40,23,01,52,33,3
Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark100,01,210,10,02,81,21,81,5
Oppland, Buskerud og Vestfold100,02,718,60,26,01,24,24,8
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder100,03,721,60,40,84,62,83,2
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal100,03,117,10,41,00,71,13,4
Trøndelag100,02,120,80,45,41,93,32,5
Nordland, Troms og Finnmark100,02,820,30,21,50,30,94,5

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over hvor mye tømmer det står i norske skoger og hvordan det utvikler seg over tid. Du finner også opplysninger om skogareal, produksjonsevne, treslagsfordeling og alder på skogen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Stående kubikkmasse

Totalt volum av stående skog under bark (eksklusiv bark). Omfatter trær med minst 5 cm diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken)

Bonitet

Et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke når den er bestokket med et treslag som passer for vekstforholdene på vedkommende sted. (Boniteten i H40-systemet angis ved trærnes overhøyde (gjennomsnittshøyden av de ti trærne per dekar med størst diameter) ved 40-årsalder i brysthøyde (1,3 meter over bakken).)

Hogstklasse

Hogstklassene beskriver skogens utviklingstrinn fra uforynget skog til gammel skog.

Årlig tilvekst i skog

Årlig brutto volumtilvekst eksklusiv bark i stående skog. 

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av produktivt skogareal etter bonitet (H40)

Klassifisering av produktivt skogareal etter hogstklasse

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Tallene publiseres på regionnivå. Finnmark inngår ikke i statistikken før perioden 2007-2011

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig. Landsskogtakseringen er lagt opp med et omdrev på fem år. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer.

Internasjonal rapportering

Resultater fra Landskogtakseringen blir brukt i flere internasjonale rapporteringer i regi av Norsk institutt for bioøkonomi.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet er langtidslagret i Landsskogtakseringens database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over ressursgrunnlaget i skogbruket når det gjelder produktivt skogareal, stående kubikkmasse, tilvekst, bonitet og hogstklasser.

Etter 1988 ble Landsskogtakseringen en del av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Fra 1. juli 2006 er den en del av Norsk institutt for jord og landskap, og fra 1. juli 2015 tilhører det Norsk institutt for bioøkonomi. Landsskogtakseringen gjennomførte den første fylkesvise takseringen i årene 1919-1930. I 1933 ble det gitt en landsoversikt over resultatene fra denne takseringen.

I perioden 1937-1956 ble fylkene på Østlandet, Agder-fylkene, Trøndelagsfylkene og deler av Nordland fylke taksert for annen gang.

I årene 1957-1964 ble Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag taksert for tredje gang.

I perioden 1964-1976 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke opp til Saltfjellet (Helgeland) taksert (den fjerde landstaksten). Nordre del av Nordland ble taksert særskilt i 1965. De endelige resultatene for perioden 1964-1976 er publisert i fylkesvise beretninger. Det er foretatt fylkesvise takseringer for vestlandsfylkene Rogaland (1980/1981), Hordaland (1982/83) og Møre og Romsdal (1980/1983).

I perioden 1982-1986 ble fylkene på Østlandet, Agder, Trøndelag og Nordland fylke taksert igjen. Nå ble også Troms fylke taksert (den femte landstaksten).

Sjette landstakst ble påbegynt i 1986 og fullført i 1993. Denne takseringen omfatter alle fylker unntatt Finnmark.

Enkelte kommuner i ytre strøk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland er ikke med i disse siste takseringene. Finnmark, som ikke er taksert, er ikke med i tabellene.

De permanente prøveflatene som ble etablert i 1986-93, er i sin helhet retaksert i perioden 1994-98. Fra 1994 er taksten i prinsippet kontinuerlig, slik at en alltid kan beregne et nytt resultat for regionene og hele landet ut fra de siste 5 års registreringer. Fra årene 1995-1999 foreligger det også mer detaljerte fylkestakster for Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Volumtall gjelder under bark (u.b.).

Tallene for 1933 er beregnet på grunnlag av Landsskogtakseringens første registrering. Tallene for 1967 er fra taksten i årene 1964-1967 supplert med beregninger i Statistisk sentralbyrå på grunnlag av Skogbrukstellingen 1967, for områder som ikke er med i taksten. Volum og tilvekst i 1986-1993 er framskrevet på grunnlag av Landsskogtakseringens fylkesvise takseringer i årene 1986 til 1993. Metoden for framskriving ble revidert mellom NOS Skogstatistikk 1994 og NOS Skogstatistikk 1995 for å få bedre samsvar med takstdata. For 1994-1998 og senere er Landsskogtakseringens tall oppgitt direkte.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne av Landsskogtakseringens data er den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Dataene gir et grunnlag for utformingen av skogpolitikken og en kontroll på effekten av virkemiddelbruken.

I de senere år har det vært en stadig økende etterspørsel etter nasjonal skogstatistikk fra internasjonale organer. For Norges del er Landsskogtakseringens data en sentral kilde ved slike rapporteringer. I forskningen har materialet vært brukt til for eksempel utvikling av beregningsmodeller som skal beskrive skoglig dynamikk.

Skognæringen er en viktig bruker av dataene, blant annet som bakgrunnsinformasjon til strategisk planlegging for treforedlings- og sagbruksindustri. I tillegg kommer utdanningsinstitusjoner, ulike fagmiljøer innen landbruk og miljø samt interesserte enkeltpersoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Produktiv skog er beregnet ut fra produksjonsevnen, men omfatter ikke produktive skogarealer som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk

Totalt produktivt skogareal blir også estimert av SSB ved utvalgsundersøkelser (Landbruksundersøkelsen 2004) og totaltellinger (Landbrukstelling 1989) og ved utnyttelse av data i Landbruksregisteret til Landbruksdirektoratet. Fra 2012 er produktivt skogareal basert på digitale kartdata fra Matrikkelen.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Fram til takstperioden 2007-2011 omfattet statistikken alle fylkene med unntak av Finnmark.  Fra og med takseringsperioden 2007-2011 inngår også Finnmark. I tilleg er arealer over barskoggrensa i tatt inn i statistikken fra perioden 2005-2009.

Datakilder og utvalg

Datagrunnlaget er Landsskogtakseringens prøveflatetakst. Landsskogtakseringens database inneholder en rekke parametere som beskriver skogarealenes egenskaper både når det gjelder økonomiske og miljømessige kvaliteter.

Det er laget et prøveflatenett med et forband på 3x3 kilometer. På disse prøveflatene blir målinger og registreringer av skog og vegetasjon foretatt. Utvalgsplanene har endret seg mye over tid. Til å begynne med ble et system med parallelle striper etablert i områdene en ville kartlegge. Innenfor disse stripene ble det foretatt målinger. I midten av 1950-årene ble dette stripe-utvalget erstattet med et systematisk prøveflatenett, et system som er benyttet siden. En har justert utvalgsplanen ved flere anledninger.

En viktig forskjell mellom perioden 1986-1993 og de tidligere takstperiodene var etableringen av permanente prøveflater. Et underutvalg av de eksisterende flatene ble merket, for å kunne gjøre målinger av eksakt det samme arealet i fremtidige undersøkelser. Det vil gi bedre muligheter for å avdekke endringer i skogens tilstand. De permanente flatene har blitt taksert på nytt etter et bestemt mønster. Takseringen et enkelt år vil heretter gi representative tall for landet.

Merkingen av flatene er gjort slik at det ikke skal være enkelt for forbipasserende å oppdage dem. De permanente flatene skal representere et tilfeldig utvalg av skogen i Norge, og skal ikke behandles annerledes enn annen skog. I alt 16 000 permanente flater er etablert, av dem er 10 500 lokalisert i produktiv skog og uproduktiv skog under barskoggrensen. I gjennomsnitt tilsvarer utvalgsarealet omkring 3 x 10 -5 av det takserbare arealet.

Datainnsamling, editering og beregninger

Landsskogtakseringens data er samlet inn fra prøveflater som er lagt ut i et systematisk nett. Over hele landet med unntak av Finnmark er det lagt ut permanente prøveflater i et forband på 3x3 km. I omdrevet som er i gang nå, blir det også lagt ut et prøveflatenett for Finnmark. Prøveflatene oppsøkes hvert 5. år og danner grunnlaget for skogstatistikk for hele landet. For å få et tilstrekkelig antall prøveflater til å presentere data på fylkesnivå, legges det ut et antall temporære prøveflater i de fylkene hvor det foretas en fylkestakst. Etter dagens opplegg vil det gå 15 år mellom hver gang et fylke takseres. I felt registreres en rekke data som beskriver arealet der prøveflata ligger (flatedata). Innenfor en sirkelflate på 250 m 2 måles og beskrives alle trær som er større enn 5 cm i brysthøydediameter (tredata). En rekke forskjellige data om skogen blir registrert på hver flate. Noen av dem beskriver arealtypen. Skogens utviklingsstadium, vegetasjonskartlegging, biologisk mangfold, utnyttelse av produksjonspotensiale, skogbehandling og skogfaglige inngrep som er gjort, er eksempler på noe av det som blir målt og estimert på feltene. Alle rådataene lagres i en database.

Før hver feltsesong gjennomføres det et kurs for feltarbeiderne, der bl.a. nye elementer blir gjennomgått. Feltarbeiderne får også besøk av kontorpersonalet en eller flere ganger i løpet av sesongen, for kontroll og oppklaring av mulige usikre punkter. Som regel er det også blitt gjennomført en kontrolltakst, hvor ca. 5 prosent av prøveflatene er blitt valgt ut og registrert en gang til av en uavhengig taksator.

Mindre presiseringer og korreksjoner av feltinstruksen foretas stort sett foran hver eneste sesong. Det er ellers lagt opp til at hovedrevisjoner gjennomføres hvert 5. år.

For å kunne omregne data fra prøveflatene til å gjelde for f. eks et fylke må arealfaktoren være kjent. Denne finnes ved å telle opp alle prøveflatene i fylket og dele antallet på fylkets areal. I et 3x3 km nett vil arealfaktoren være svært nær 9 km 2 eller 900 hektar. Det vil si at hver prøveflate representerer 900 hektar. For alle trærne som er målt beregnes det volum med og uten bark samt tilvekst. Ved å gange med arealfaktoren framkommer hvor mye hvert enkelt tre representerer i det aktuelle området. Ved å summere disse igjen vil man finne for eksempel samlet volum i området.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det blir ikke publisert data på eiendomsnivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Landskogtakseringen gjennomførte sine første fylkesvise takster fra 1919. Det vises ellers til punkt 2.2.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

De systematiske feilene skyldes feil eller usikkerheter ved måling, bedømming og registrering i felt, som slår ut i samme retning. En forsøker å gjøre disse feilene så små som mulig ved å trene feltmannskapet gjennom kurs og å drive kontrollmålinger. Som eksempel på feil i denne gruppen kan nevnes muligheten for endringer i det registrerte produktive skogarealet, som følge av at avgrensningen av takstområdet blir vurdert på en annen måte enn tidligere. Størrelsen av de systematiske feilene er normalt ikke mulig å kvantifisere.

Den tilfeldige feilen i resultatene skyldes at registreringen kun omfatter et begrenset utvalg av skogarealet og virkesressursene, samt tilfeldig målefeil. Et mål for den tilfeldige feilen er den såkalte middelfeilen, som er mulig å beregne. Middelfeilen avhenger av antallet prøveflater og variasjonen i registrert verdi av den variabelen en betrakter, for eksempel stående volum. Desto flere grupper en deler opp materialet i, jo større blir den relative middelfeilen.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB