Overdragelser av landbrukseiendommer

Navn: Overdragelser av landbrukseiendommer
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke og regioner inndelt etter sentralitet.

Årlig.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å vise omfanget og utviklingen av tinglyste overdragelser av landbrukseiendommer. Overdragelser av landbrukseiendommer er i stor grad regulert gjennom lovverket, og en stor andel er eiendomsoverdragelser mellom familiemedlemmer. Landbrukseiendommene varierer mye i størrelse (jordbruksareal, produktivt skogareal og andre arealkategorier), standard på bebyggelse og beliggenhet.

Statistikken ble publisert første gang i 2000 og er publisert årlig fra 2006. Fram til og med 2010 var Landbruksregisteret utgangspunktet for om eiendommen var en landbrukseiendom. I 2011 ble ikke statistikken publisert, og fra 2012 blir det også hentet inn opplysninger om eiendommer og arealer fra digitalt eiendomskart og arealressurskart som supplement til Landbruksregisteret.

De viktigste brukerne er offentlige etater og næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken bygger på landbrukseiendommer som hentes fra statistikken "Landbrukseiendommer".

I den kvartalsvise statistikken over tinglyst eiendomsomsetning blir det også publisert tall for omsetning av landbrukseiendommer, men da er bare de omsetningene der det på skjøtet er angitt landbruk som formål, spesifisert.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Landbrukseiendommer.

Ikke relevant

Statistikken for omsetning av landbrukseiendommer bygger på eiendommer hentet fra statistikken "Landbrukseiendommer". Landbrukseiendommene koples mot tinglyste omsetninger av fast eiendom for aktuell årgang, hentet fra Grunnboka til Kartverket.

En landbrukseiendom kan omfatte en eller flere grunneiendommer innen en kommune. Hver grunneiendom er identifisert ved hjelp av et kommune-, gårds-, bruks- og festenummer, og en av grunneiendommene, gjerne den med tunet/bebyggelsen, er valgt som hovednummer for landbrukseiendommen. En tinglyst omsetning kan også omfatte en eller flere grunneiendommer, og den laveste nummerkombinasjonen av kommune-, gårds-, bruks- og festenummer er valgt som hovednummer for omsetningen. Samme eiendom kan dermed få ulike hovednummer i de to registrene.

Landbrukseiendommene koples først mot omsetningene etter hovednummeret. Deretter blir det foretatt en ny kopling for resteiendommene via alle grunneiendommer som inngår i en landbrukseiendom. Dersom grunneiendomskoblingen er kodet med "landbruk" som formål på skjøteblanketten, eller at grunneiendommen er kodet med landbruk som "bruk av grunn", blir det regnet som omsetning av landbrukseiendom.

Med tinglyst omsetning menes ikke bare et reelt salg av eiendom. Foruten vanlig fritt salg og tvangsauksjon inngår også gaveoverføring, ekspropriasjon, skifteoppgjør, uskiftebevilling og annen hjemmelsoverføring. Samme landbrukseiendom kan være overdratt flere ganger i løpet av ett år.

Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Grunnboka, Matrikkelen (inkl. digitale eiendomskart og grunneiendoms-, adresse-, og bygningsregisteret "GAB") , arealressurskart og Folkeregisteret.

Landbruksregisteret blir forvaltet av Landbruksdirektoratet og er kunderegisteret til direktoratet. Det omfatter informasjon om landbrukseiendommer, grunneiendommer, personer og foretak og koblingsnøkler mellom de ulike enhetene.

Kartverket har ansvaret for oppdatering av Grunnboka med hensyn til salg, heftelser og pantsettelse i fast eiendom. Opplysningene fra Grunnboka kobles sammen med opplysninger fra Matrikkelen.

Statistikken bygger på registre og har ingen egen datainnsamling.

Under arbeidet med å sammenstille datagrunnlaget blir det foretatt en rekke kontroller knytta til kopling av registre, verdien på ulike variabler etc. Dublettkontroller, manuell kontroll av omsetninger med stor omsetningsverdi, koding av enheter ut fra ulike kriterier og test på datakombinasjoner som er ulogiske, blir foretatt fortløpende under arbeidet med datagrunnlaget.

For landbrukseiendommer er det relativt få omsetninger med kjøpesum over 20 millioner kroner, og antallet vil variere fra år til år. Dette kan medføre store variasjoner i gjennomsnittsverdi fra et år til det neste, spesielt på fylkesnivå. Fra og med 2009 er det gjort endringer ved publisering av gjennomsnittlige omsetningsverdier. Alle omsetninger med kjøpesum større enn 20 millioner og som ikke har formål landbruk tas i utgangspunktet ikke med i gjennomsnittsberegningen. Hver enkelt av disse omsetningene blir manuelt vurdert. Fra og med 2013 er grensen økt til 30 millioner kroner. Dette omfatter årlig fra 1 til 10 omsetninger. "Bolig"-omsetninger over 30 millioner kroner for mindre eiendommer omfatter stort sett omsetninger med areal til utbyggingsformål. Det blir også korrigert for omsetninger som kun omfatter deler av en eiendom, omsetninger der bebygd omsetning er knytta til en ubebygd landbrukseiendom og der en omsetning omfatter grunneiendom i mer enn en kommune. Disse begrensningene gjelder kun ved beregning av gjennomsnittlige kjøpesummer.

For årene 2006, 2007 og 2008 er det gjort tilsvarende korrigeringer.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken er utarbeidet årlig tilbake til 2000. Informasjon om bebyggelse og bosetting på landbrukseiendommene omfatter 2000 og årlig fra og med 2006. Statistikken tok t.o.m. 2010 utgangspunkt i alle landbrukseiendommer oppført i Landbruksregisteret med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. For perioden 2000-2005 er det registeret per januar som er benyttet, mens det for 2006 og seinere er registeret per desember som er utgangspunktet.

På grunn av problemer med datagrunnlaget ble det ikke utarbeidet statistikk for 2011. Fra og med 2012 bygger statistikken på et endret datagrunnlag. Matrikkelen, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digtitalt eiendomskart. Dette har sammen med Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken for 2016 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. For kommende år vil det bli gjennomført årlige GIS-analyser for vedlikehold av eiendomspopulasjonen og arealressursene.

Landbrukseiendommer omfatter betydelige areal- og bygningsressurser, med og uten næringsaktivitet. Endringer eller forslag til endringer i lovverk og sentrale og lokale forskrifter kan påvirke omsetningsverdien og tidspunktet for når en landbrukseiendom blir overdratt til ny eier. Endringer spesielt i konsesjonslov, odelslov, jordlov, naturvernlov, plan- og bygningslov og skattelov kan føre til betydelige endringer i rammebetingelser for bosetting, næringsaktivitet og annen aktivitet på landbrukseiendommene.

I perioden 2000-2009 er konsesjonsloven endret tre ganger. I 2001 ble arealgrensen for konsesjonsfri omsetning av bebygd eiendom hevet fra 5 til 20 dekar totalt eiendomsareal. I desember 2003 ble arealgrensen hevet til 100 dekar og der ikke mer enn 20 dekar av arealet er fulldyrket. Ved endring i juli 2009 ble arealgrensen på 100 dekar beholdt, mens grensen for jordbruksareal ble endret til ikke mer enn 25 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord.

Siste lovendring i 2017 omfattet en rekke endringer i konsesjonslov, jordlov og odelslov mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.) Bl.a. ble arealgrensene for konsesjonsplikt hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, og arealgrense for skog ble fjernet. Videre ble priskontroll på rene skogeiendommer og bebygde skogeiendommer på mer enn 500 dekar fjernet. De fleste endringene gjaldt fra 1. september 2017. Fjerning av priskontroll på rene skogeiendommer kan føre til en betydelig økning i prisen på slike eiendommer.

Feil kan oppstå ved manglende eller feilaktig innlegging av data i registrene som statistikken bygger på. Feil kan også oppstå under sammenkopling av datakildene, for eksempel på grunn av ulike tidspunkt for oppdatering av registerinformasjon i registrene.

Det er frivillig å tinglyse en eiendomsomsetning, men en regner med at så godt som alle omsetninger blir tinglyst.

Det er også grunn til å tro at en del mindre landbrukseiendommer kan mangle eller ha mangelfulle opplysninger i Landbruksregisteret.

En regner at registerdataene er av god kvalitet, men feilklassifisering kan forekomme. Det gjelder også klassifisering etter arealstørrelse og type omsetning. Mangelfulle oppgaver i Landbruksregisteret over uproduktive arealer medførte at det ikke var mulig å klassifisere eiendomsoverdragelsene etter eiendommenes totale areal for årene før 2012.

Andre feil om omsetninger innenfor familien

For 2009 er det for første gang foretatt kontroll der en ved hjelp av Folkeregisteret ser om kjøper og selger er i familie med hverandre. Fødselsnummer ble innført i 1964. Også en del personer som døde før 1964 har fått tildelt fødselsnummer. Jo eldre personene er, jo dårligere vil linken mellom foreldre og barn være. Som familie ved våre kontroller regnes ektefelle, barn, foreldre, søsken, besteforeldre og søsken til foreldre. Manglene som er beskrevet ovenfor, betyr at det i en del tilfeller er vanskelig å kontrollere kjøper i forhold til om selger er søsken av foreldre. For de øvrige gruppene betyr dette svært lite.

En omsetning kan ha mer enn en kjøper og mer enn en selger. Her er det kontrollert kun for en kjøper og en selger, dvs. at en har valgt den som har størst eierandel, ved like eierandeler den eldste. Ca 70 prosent av omsetningene har en kjøper, 20 prosent har to kjøpere (for eksempel ektefeller/samboere) og 10 prosent tre eller flere kjøpere. Det siste gjelder særlig for skifteoppgjør.

Ikke relevant