Landbrukseiendommer

Oppdatert: 6. september 2021

Endret:

Neste oppdatering: 9. juni 2022

Landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting
Landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting
2020
30 786

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom
Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom
Personer i NorgePersoner bosatt på landbrukseiendomLandbrukseiendommer i altLandbrukseiendommer med bolighusUbebodde landbrukseiendommer med bolighusØvrige landbrukseiendommer
2020
Hele landet5 367 580354 714180 087143 27130 78636 816
Kommunenes folketall1
Færre enn 2 500 innbyggere160 09140 05226 90620 5516 4366 355
2 500 - 4 999 innbyggere242 74850 26329 72823 5176 3366 211
5 000 - 9 999 innbyggere476 14073 44539 62231 6467 1877 976
10 000 - 24 999 innbyggere1 105 940108 90849 35140 1727 0669 179
25 000 innbyggere og over3 382 66182 04634 48027 3853 7617 095
1Basert på folketallet 1. januar for gjeldende år.
Standardtegn i tabeller
Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting
Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting1
Landbrukseiendommer i altBebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer (prosent)Landbrukseiendommer med boligbygningLandbrukseiendommer med boligbygning og bosettingLandbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent)Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer med boligbygg
2020
Hele landet180 087164 06791,1143 271112 48521,5354 714
Fylke
Viken24 29621 76089,619 41617 23211,260 852
Oslo14511982,1857610,6536
Innlandet29 52527 06391,724 05320 10616,461 651
Vestfold og Telemark12 54411 50691,710 1978 53016,327 424
Agder12 94311 49588,810 0867 42426,420 984
Rogaland10 2679 34391,08 2986 99615,726 862
Vestland22 41721 47795,819 26014 38425,344 857
Møre og Romsdal13 29312 49494,011 1728 90620,326 828
Trøndelag - Trööndelage20 72219 12892,316 93914 02117,248 076
Nordland - Nordlánnda18 19716 06988,312 8847 71440,119 210
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku15 73813 61386,510 8817 09634,817 434
Eier
Mann120 511112 56393,4100 90482 18318,6262 933
Kvinne46 77942 59291,036 95227 41125,881 071
Dødsbo/upersonlig/uoppgitt12 7978 91269,65 4152 89146,610 710
Eid jordbruksareal
0 - 4 dekar20 21712 86163,66 6493 82142,59 684
5 - 49 dekar97 86690 52592,578 33355 38129,3148 098
50 - 99 dekar28 71327 86697,126 44023 03012,974 236
100 - 199 dekar21 72221 35898,320 69719 4665,973 052
200 - 299 dekar6 9166 83698,86 6616 4143,727 151
300 - 499 dekar3 6173 59099,33 4913 4042,516 507
500 dekar og mer1 0361 03199,51 0009693,15 986
Produktivt skogareal
0-24 dekar51 36346 16089,939 70830 01524,487 129
25-99 dekar44 01438 51587,532 82124 75724,673 008
100-249 dekar33 97131 15891,727 52421 58921,667 403
250-499 dekar22 35021 04194,118 97415 50018,351 867
500-999 dekar15 66214 94795,413 55711 41515,839 767
1 000-1 999 dekar7 9097 59596,06 8505 92413,521 616
2 000-4 999 dekar3 5763 44996,42 9992 61412,810 201
5 000-19 999 dekar1 00997196,270459016,22 907
20 000 dekar eller mer23323199,11348139,6816
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
² Tallene for mann, kvinne og dødsbo ble rettet 4. november 2021.
Standardtegn i tabeller
Bygninger på landbrukseiendommer
Bygninger på landbrukseiendommer1
Bebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer med byggeaktivitet siste 10 år (prosent)Bygninger i altBygninger med SEFRAK-registrering (prosent)2 Boligbygninger i altDriftsbygningerSeterhus, skogskoier, naust mmØvrige bygninger
2020
Hele landet164 06718,3930 66021,6200 527437 55985 301207 273
Fylker
Viken21 76019,5139 11425,029 81772 1345 75631 407
Oslo11932,82 25023,63172211011 611
Innlandet27 06317,2182 72024,536 03196 03215 29835 359
Vestfold og Telemark11 50619,567 19924,514 40731 9503 23217 610
Agder11 49521,351 85328,212 22122 8283 26013 544
Rogaland9 34329,653 51211,413 06326 0893 14111 219
Vestland21 47717,4132 87225,427 12963 76519 55622 422
Møre og Romsdal12 49416,967 11027,314 69528 4839 38314 549
Trøndelag - Trööndelage19 12822,0111 96715,424 23855 14810 81621 765
Nordland - Nordlánnda16 06912,565 88110,915 45121 9458 03520 450
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku13 61311,356 18212,713 15818 9646 72317 337
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
2Omfatter bygninger som er oppført før 1900. I Finnmark er bygninger fra før 1945 registrert.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter tall for antall landbrukseiendommer, arealressurser, antall og type bygninger, bosetting på landbrukseiendommer samt eieropplysninger.

Landbrukseiendom

Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). Noen eiendommer følger ikke hovedregelen. Det gjelder f.eks. en del offentlig eide eiendommer som tilhører ulike forvaltningsområder.

Bygningstype

Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 249 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.

Byggeaktivitet siste 10 år

Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Matrikkelen. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger med igangsattdato for nybygg/tilbygg/ombygging i aktuell tiårsperiode.

Bosetting

En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.

Landbrukseiendommer

9. juni 2022

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke og kommune.

Årlig

Ikke relevant

Mikrodata blir tatt vare på i det ordinære datalagringssystemet i SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken omfatter også opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet.

Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Statistikken "Strukturen i skogbruket" omfatter landbrukseiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og statistikken "Strukturen i jordbruket" omfatter landbrukseiendommer med aktiv jordbruksdrift i egen regi.

Enhetene i statistikken "Strukturen i skogbruket" følger hovedregelen for hva som er en landbrukseiendom (se Definisjoner). Det medfører at antall eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal er noe lavere i skogstatistikken enn i statistikken for landbrukseiendommer.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Ikke relevant

Fram til og med 2010 omfattet statistikken alle landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal .

Fra og med 2012 bygger deler av statistikken på endret datagrunnlag. Matrikkelen, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digitalt eiendomskart. Dette har sammen med data fra Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag for arealer og eiendomsstruktur. Den kartbaserte informasjonen har ført til at vi har bedre kontroll med de ulike arealtypene på eiendommene. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Statistikkene for 2015, 2016 og 2017 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. 2018-statistikken bygger på ny utgave av GIS-analysen med data for 2018.

Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Matrikkelen, Virksomhets- og foretaksregisteret, Det sentrale folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900 og fredete bygninger samt SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter. Tall for bosetting er per 1. januar gjeldene år, mens eieropplysningene er per 31. desember gjeldene år.

Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Landbruksdirektoratet har forvaltningsansvaret.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiere, digitale eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kartverket er registereier.

SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og fredede bygninger.

Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt under 3.2.

Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.

Ikke relevant

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av enkelteiendommer.

Statistikken landbrukseiendommer ble første gang publisert i 2006. Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå. Det er ikke publisert tall for 2011. Det skyldes dels at ny metodikk for å bestemme populasjonen ble utviklet under Landbrukstelling 2010 og dels forsinkelse ved Bolig- og folketelling 2011 knyttet til adresser og bosetting.

Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator førte til en endring i andelen ubebodde eiendommer.

Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.

Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.

Et omfattende arbeid med oppdatering av gårdskart ble avsluttet i 2014. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Dette ajourføres årlig.

Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Matrikkelen, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Snaut 38 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier, mange av disse er ektefeller. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Fra og med 2015 er det foretatt en justering i de tilfellene der det er flere eiere og der eieren med størst eierandel er død. I slike tilfeller velges den av øvrige eiere som har størst eierandel som referanseeier. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.

Bygninger som er ført som meldingssak etter at Matrikkelen i 2008 ble tatt i bruk som erstatning for GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning), har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.

Fram til og med 2010 omfattet statistikken landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det nye GIS-baserte opplegget fra og med 2012 (se Produksjon) medførte en liten økning i totalt antall landbrukseiendommer. Datagrunnlaget for 2013 og 2014 bygger i stor grad på de samme arealoppgavene som for 2012, men med noen justeringer basert på nye eiendommer i Landbruksregisteret eller eiendommer som er fjernet fra registeret. Deling av landbrukseiendommer (tun/bebyggelse, landbruksarealer som selges til andre landbrukseiendommer) er vanskelig å fange opp. Det betyr at endringer i publiserte tall fra 2014 til 2015 også kan omfatte noen endinger som faktisk skjedde i perioden 2012-2013 eller 2013-2014. Tilsvarende vil gjelde for overgang fra 2015- data til nytt 2018-datagrunnlag.

Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.

De registrerte arealene i ulike registre kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med landbruksgrunneiendommer.

I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiendomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 10 000 personer på i alt ca 200 landbrukseiendommer.

Det gjenstår fremdeles en del kommuner som ikke har foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i Matrikkelen kan medføre manglende kopling av bosatte.

Den største feilkilden fra og med 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Matrikkelen. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I opplegget for landbrukseiendommene er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i datagrunnlaget fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommene. Restgruppen for 2015 av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 44 666 km2, hvorav 81,6 km2 var jordbruksareal og 1 752 km2 var produktivt skogareal. I alt 87 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell.

Ikke relevant





Kontakt