1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse

Publisert:

Seksuell orientering ser ut til å ha betydning for personers livskvalitet. Skeive oppgir i større grad at de er mindre tilfreds med livet sammenliknet med befolkningen generelt, særlig når det gjelder egen økonomi og psykiske helse.

For første gang har SSB gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse som inkluderer spørsmål om både seksuell orientering og seksuell tiltrekning (se faktaboks). I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på forskjellene i livskvalitet mellom befolkningen i alt og lhb+-personer, også kalt skeive. Vi skal også se på om det er forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper skeive.

Livskvalitetsundersøkelsen, 2020 (se faktaboks) viser at skeive skårer dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenliknet med befolkningen i alt. På undersøkelsens overordnede spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt, oppgir 26 prosent av befolkningen at de er svært tilfredse og 22 prosent at de er lite tilfredse med livet. Blant skeive er andelen som er svært tilfreds med livet 21 prosent og 34 prosent er lite tilfreds med livet i alt.

Når vi ser nærmere på ulike livsområder, ser vi at forskjellene mellom skeive og befolkningen generelt er særlig store på tilfredshet med økonomisk situasjon og tilfredshet med psykisk helse, på opplevelse av mestring og opplevelse av mening med livet (se grafikk). Generelt er det slik at hvordan en vurderer sin subjektive livskvalitet er tett knyttet opp mot ens levekår (Engvik, 2020), noe vi skal se gjennomgående i denne artikkelen.

Seksuell orientering og seksuell tiltrekning

Seksuell orientering dreier seg om hvordan vi definerer oss selv med tanke på hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med, med andre ord hvorvidt en person oppfatter og opplever seg som heterofil, homofil, lesbisk, bifil eller noe annet. I undersøkelsen kunne respondentene, i tillegg til å oppgi sin seksuelle orientering, oppgi å være tiltrukket av ett kjønn, begge kjønn, annet eller ingen – det vil si deres seksuelle tiltrekning.

I denne artikkelen ser vi nærmere på seksuelle minoriteter, altså lesbiske (l), homofile (h), bifile (b) og personer som er seksuelt tiltrukket av alle kjønn eller annet kjønn (+) og samlet bruker vi forkortelsen lhb+ eller begrepet skeiv.

Begrepet som offisielt brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er lhbtiq. Dette omfatter alle personer som er lesbiske (l), homofile (h), bifile (b), transpersoner¹ (t), interkjønnpersoner/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling² (i), eller queer-personer (q). For utdypende informasjon om statistikk om kjønnsminoriteter, se faktaboks nederst i artikkelen.

¹Transperson: Personer som har utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert ved fødsel. Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt av det biologiske utgangspunktet, det motsatte av en transperson er en cis-person.

²Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling: Et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Disse karakteristikaene utgjør en sammensetning av kromosomer, hormoner, kjønnskjertler og/eller genitalier som bryter med en binær forståelse av kvinnelige og mannlige kropper.

Om Livskvalitetsundersøkelsen

Artikkelen er basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført av SSB for første gang i 2020. Dette er en undersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår, som tilfredshet med livet alt i alt, tilfredshet med psykisk og fysisk helse, bosted, fritid og økonomi, samt spørsmål om opplevelse av mening, mestring og engasjement, optimisme for fremtiden, sosiale relasjoner og tilstedeværelse av positive/negative følelser. I tillegg er det inkludert en rekke tradisjonelle levekårsspørsmål og påkoblet registerinformasjon.

Den nasjonale undersøkelsen om livskvalitet 2020 hadde et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over. Av de 40 000 personene svarte 17 432 personer (43,6 prosent) på hele undersøkelsen. I denne artikkelen har vi kun inkludert respondentene under 80 år ettersom utvalget er ganske skjevt blant de eldste der mange har problemer med å delta i en webundersøkelse. Særlig får dette store utslag når man ser på så små befolkningsgrupper, som i dette tilfellet. 17 024 personer i alderen 18-79 år deltok i undersøkelsen, som er en svarprosent på 45 prosent. Datainnsamlingen kan du lese mer om her: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitetsundersokelsen-2020 

Som del av spørsmålsbatteriet var det i tillegg inkludert tre spørsmål om respondentenes seksuelle orientering, seksuelle tiltrekning og kjønnsidentitet. På grunn av størrelsen på utvalget er det, for første gang, mulig å publisere nasjonalt representative tall etter personers seksuelle orientering og, potensielt i fremtiden, kjønnsidentitet.

Tabell 1. 10 indikatorer på subjektiv livskvalitet. Skeive og befolkningen i alt 18-79 år. Prosent

Til tabellen

7 prosent i befolkningen er skeive

Totalt kan vi regne 7 prosent av befolkningen mellom 18-79 år som lhb+ eller skeive. Vi har definert dette som personer som i undersøkelsen har svart:

  • at de regner seg selv for å være homofil eller lesbisk, bifil eller annet
  • at de er seksuelt tiltrukket av alle kjønn eller annet.

Seksuell orientering handler om hvordan vi definerer oss selv med tanke på hvem vi tiltrekkes av, forelsker oss i og ønsker å være sammen med. Etter heterofil (93 prosent) er det mest vanlig å ha annen seksuell orientering (2 prosent av befolkningen) eller være bifil (2 prosent). Mindre vanlig er det å regne seg som homofil eller lesbisk (1 prosent) (se tabell 2).

Tabell 2. Seksuell orientering i befolkningen, etter alder (18-79 år). Prosent

Til tabellen

Ser vi utelukkende på spørsmålet om seksuell tiltrekning er det totalt 2 prosent av befolkningen som oppgir at de har en annen seksuell tiltrekning. Det betyr at de har svart at de er tiltrukket av alle kjønn eller annet, men de fleste av disse regner seg også som enten lesbisk eller homofil, bifil eller annet og skilles ikke ut som separat gruppe videre i artikkelen.

Flest skeive blant unge

Det er mer vanlig å være skeiv blant yngre enn eldre. 35 prosent av alle voksne skeive er under 30 år. Bifile er en særlig ung gruppe, der nesten halvparten er under 30 år, men også homofile, lesbiske og dem som har en annen seksuell orientering er yngre sammenliknet med aldersfordelingen i befolkningen som helhet (se tabell 3).

Tabell 3. Aldersfordeling i befolkningen, etter seksuell orientering. 18-79 år

Til tabellen

Figur 2 viser andel skeive i hele befolkningen etter aldersgrupper. I aldersgruppene 18-24 år og 25-29 år er det 11 prosent som er skeive. Andelen skeive synker med økende alder, til 3 prosent i de to eldste aldergruppene. I de to yngste aldersgruppene er flertallet bifile, mens annen seksuell orientering er vanligst for personer over 30 år.

Figur 2. Andel skeive i befolkningen, etter alder (18-79 år)

Annen seksuell orientering Bifil Lesbisk eller homofil
Alle aldre 2.7 2.4 1.3
18-24 år 3.3 5.7 1.5
25-29 år 2.8 5.1 2.7
30-39 år 4.0 3.2 1.6
40-49 år 2.8 1.8 1.3
50-59 år 1.7 1.2 1.0
60-67 år 1.9 0.5 0.9
67-79 år 2.4 0.5 0.4

Rapporten «Livskvalitet i Norge» (Støren, Rønning og Gram, 2020) viste at unge generelt har dårligere livskvalitet enn eldre. Yngre har lavere utdanning (delvis fordi høyere utdanning ikke er oppnådd enda) og det er flere med lav inntekt. Eldre personer har bedre psykisk helse, tilhørighet til arbeid og bedre økonomi.

At skeive er en gruppe med større andel yngre bidrar til å forklare lavere livskvalitet sammenliknet med befolkningen i alt. Samtidig er det ikke en fullstendig forklaring, for skeive har dårligere livskvalitet enn andre i samme aldergruppe på samtlige indikatorer på livskvalitet, og selv når vi sammenlikner kun personer over 50 år opprettholder forskjellene seg, om enn noe nedskalert.

Dårligere økonomi blant skeive i alle aldersgrupper

Økonomisk frihet, trygghet og stabilitet har mye å si for personers livskvalitet og velferd (Støren, Rønning og Gram, 2020:55-57). Mange som er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon har også dårlig økonomi. God økonomi måles gjennom spørsmål om økonomisk romslighet, mulighet til å klare en uforutsett utgift, materielle mangler, og om en har opplevd alvorlige økonomiske problemer.

På alle disse indikatorene kommer skeive dårligere ut sammenliknet med befolkningen i alt. Nesten 50 prosent har materielle mangler, og nær 20 prosent har liten økonomisk romslighet, mot henholdsvis 26 og 9 prosent i befolkningen i alt. I tillegg er det nesten dobbelt så stort andel skeive som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift og som i løpet av de siste 12 månedene har hatt alvorlige økonomiske problemer.

Årsaken til at skeive har dårligere økonomi enn befolkningen generelt kan være mangesidig. Alders- og kjønnsfordeling spiller en rolle ved at en større andel yngre er lite tilfreds med økonomien, også når vi kun sammenlikner skeive. Samtidig ser vi at en større andel skeive sammenliknet med befolkningen i alt er lite tilfredse med økonomien innenfor alle aldersgrupper. Forskjellen mellom skeive og befolkningen i alt er størst i aldersgruppen 67-79 år og 50-59 år. En annen forklaring kan være at arbeidsledighet og uførhet er mer utbredt blant skeive. Senere analyser bør se mer på forskjeller i yrkes- og næringstilknytning.

Lesbiske og homofile er mest tilfredse med økonomien

Figur 3 viser at de fleste i den norske befolkningen er middels tilfreds med økonomien (43 prosent). Blant skeive oppgir derimot flertallet at de er lite tilfredse med økonomien (48 prosent) – noe som er 16 prosentpoeng mer enn i befolkningen i alt, der 32 prosent svarer det samme. Mer informasjon om inndelingen i lav-, middels- og høy tilfredshet finner du i rapporten Livskvalitet i Norge, 2020.)

Blant skeive skiller lesbiske og homofile seg positivt ut på mange av livskvalitetsindikatorene sammenliknet med bifile og personer med annen seksuell orientering. Tilfredshet med økonomi er en av disse. Figur 3 viser at lav økonomisk tilfredshet er mest utbredt blant bifile og personer med annen seksuell orientering (henholdsvis 52 og 49 prosent). Blant lesbiske og homofile er forskjellene til befolkningen mindre, 40 prosent er lite tilfreds med økonomien.

Forskjeller i økonomisk tilfredshet mellom ulike grupper skeive kan delvis forklares med alders- og kjønnsfordelingen i de ulike gruppene. Yngre har en svakere økonomi enn eldre og mange av de eldste skeive regner seg som lesbisk eller homofil, mens de yngre i større grad definerer seg seg som bifile eller med annen seksuell orientering.

Blant lesbiske og homofile er det også, som eneste gruppe blant skeive, en overvekt av menn (60 prosent). Generelt har menn høyere gjennomsnittsinntekt enn kvinner. Når vi sammenlikner gjennomsnittsinntekt til lesbiske, homofile, bifile og annen seksuell orientering etter kjønn, ser vi at gjennomsnittsinntekten blant homofile menn er høyest, men den er ikke høyere enn gjennomsnittsinntekten til alle menn i befolkningen.

Figur 3. Tilfredshet med økonomisk situasjon

Høy tilfredshet Middels tilfredshet Lav tilfredshet
Befolkningen i alt 25.1 42.5 32.4
Lhb+ 17.2 35.1 47.6
Lesbisk eller homofil 17.5 43.2 39.3
Bifil 16.3 31.8 51.9
Annen seksuell orientering 17.8 33.1 49.1

Psykiske plager mer utbredt blant skeive

Gjennom måleinstrumentet i undersøkelsen som tar sikte på å avdekke psykiske plager (HSCL-5) blir respondentene spurt om opplevde symptomer på angst og depresjon siste 14 dager. Ut i fra denne metoden finner vi at 36 prosent av skeive har hatt symptomer på psykiske plager. Til sammenlikning er andelen for befolkningen i alt 18 prosent.

Figur 4 viser at 38 prosent av alle skeive er lite tilfreds med sin psykiske helse. Det er 16 prosentpoeng mer enn i befolkningen generelt, der 22 prosent svarer det samme. Bifile er den gruppen der andelen som er lite tilfredse med psykisk helse er aller størst (42 prosent), deretter følger lesbiske og homofile (37 prosent) og personer med annen seksuell orientering (35 prosent). 

Figur 4. Tilfredshet med psykisk helse

Høy tilfredshet Middels tilfredshet Lav tilfredshet
Hele befolkningen 36.0 42.3 21.7
Lhb+ 25.4 36.9 37.7
Lesbisk eller homofil 24.6 38.1 37.3
Bifil 20.0 37.6 42.4
Annen seksuell orientering 31.0 34.4 34.6

Unge skeive enda mindre tilfredse med psykisk helse

I befolkningen i alt er det igjen de yngste som har lavest skår på tilfredshet med psykisk helse. En av tre i aldersgruppen 18-24 år svarer at de er lite tilfredse med sin psykiske helse, dobbelt så stor andel som blant personer i alderen 45-66 og 67-79 år (Støren, Rønning og Gram, 2020:21).

Samme tendens ser vi blant skeive, men nivåene på lav tilfredshet med livet er høyere i alle aldersgruppene. I aldersgruppen 18-24 år er det over halvparten som er lite tilfreds med sin psykiske helse (54 prosent), tilsvarende for den samme aldersgruppen i befolkningen er 34 prosent. Forskjellene mellom befolkningen i alt og skeive innad i aldersgruppene er større blant yngre enn blant eldre.

Aldersgruppen blant skeive der størst andel er svært tilfreds med sin psykiske helse er 60-67 åringer (37 prosent). I befolkningen i alt er det aldersgruppen 67-79 flest har høy tilfredshet med psykisk helse (47 prosent), etterfulgt av aldersgruppen 60-67 år (44 prosent).

Mening med livet og mestring

Mening og mestring er, i tillegg til økonomisk og psykisk tilfredshet, to livskvalitetsindikatorer som skeive skårer særlig dårlig på sammenliknet med befolkningen i alt. Mening og mestring handler om ulike aspekter av psykologisk fungering. Andre mål på dette som er inkludert i SSBs livskvalitetsundersøkelse er for eksempel optimisme og engasjement. Opplevelse av mestring, mening, engasjement og optimisme kan også ha en sammenheng med den psykiske helsen.

I hele befolkningen er det 22 prosent som opplever at det de gjør i livet er lite meningsfullt. For skeive er tilsvarende andel 36 prosent. I motsatt ende av skalaen er ikke forskjellen like stor med 17 prosent skeive og 23 prosent i befolkningen som opplever livet svært meningsfullt.

Opplevelse av mestring er også knyttet til hvordan en fungerer i det daglige, og til psykologisk fungering. Også her er det særlig forskjell mellom skeive og befolkningen blant dem som i liten grad opplever mestring, 33 prosent blant skeive og 21 prosent i befolkningen i alt. Også på opplevelse av engasjement og optimisme for fremtiden er det færre skeive som er tilfredse, men her er forskjellene mindre.

Ensomhet mer utbredt blant skeive

Sosiale relasjoner i form av kontakt, tilhørighet og støtte er svært viktig for god livskvalitet. I Livskvalitetsundersøkelsen er det stilt flere spørsmål om sosiale relasjoner, blant annet om kontakt med nære relasjoner (venner og familie), om ensomhet og om en har personer en kan regne med.

Når det gjelder å ha kontakt med nære relasjoner og om en har personer en kan regne med, er nivåene noe lavere blant skeive sammenliknet med befolkningen i alt, men forskjellene er ikke så store. Det er like stor andel, om lag 40 prosent, som har ukentlig kontakt med gode venner, men noe færre skeive som har jevnlig kontakt med familie, 42 prosent mot 49 prosent i befolkningen i alt.

At en jevnlig har kontakt med venner og familie er ikke ensbetydende med at en opplever å ha givende sosiale relasjoner. I et tilfredshetsperspektiv ser vi at skeive og befolkningen i alt skårer ulikt på spørsmål om hvordan de opplever sine sosiale relasjoner. Blant skeive er det 27 prosent som oppgir at de sosiale relasjonene de har er givende, mens i befolkningen er andelen 34 prosent. Dette er imidlertid en av de livskvalitetsindikatorene der forskjellen mellom befolkningen i alt og skeive er minst. I motsatt ende av skalaen finner vi at flere skeive enn befolkningen i alt opplever sine sosiale relasjoner som lite givende, henholdsvis 30 og 22 prosent. Andelen er størst blant personer med annen seksuell orientering (37 prosent).

Grad av tilfredshet med sosiale relasjoner kan ha en sammenheng med ensomhet. På spørsmål om en er plaget med ensomhet er forskjellene mellom skeive og befolkningen i alt stor. 26 prosent av skeive oppgir at de er mye plaget med ensomhet, over dobbelt så mange som i befolkningen i alt (12 prosent). Særlig er det bifile som er mye plaget av ensomhet (32 prosent), deretter lesbiske og homofile (24 prosent) og personer med annen seksuell orientering (21 prosent).

Noe som kan spille inn på grad av ensomhet er hvorvidt en lever i parforhold eller ikke. Det er færre skeive (67 prosent) sammenliknet med befolkningen i alt (75 prosent) som lever i parforhold. Betydningen av relasjonene en har kan ha en nær sammenheng med hvorvidt en bor sammen med noen og hvorvidt man opplever ensomhet. Det er særlig lesbiske og homofile (41 prosent) som lever alene eller som enslige forsørgere (i befolkningen i alt gjelder dette 19 prosent).

Statistikk om kjønnsminoriteter

Seksuell orientering og tiltrekning (som denne artikkelen har tatt for seg) og kjønnsidentitet er to uavhengige termer, men kan også være overlappende. Kjønnsidentitet er en persons opplevelse av å tilhøre en bestemt kjønnskategori og kan være noe annet enn det kjønnet en ble tildelt ved fødsel. Kjønnskategorien kan også være ikke-binær, det vil si at en verken identifiserer seg som mann eller kvinne. Personer som identifiserer seg med kjønnet de ble tildelt ved fødsel kalles cis-personer.

I Livskvalitetsundersøkelsen er spørsmålet «Hvilket kjønn identifiserer du deg som?» stilt til alle respondenter. Respondentene kunne svare «Mann», «Kvinne», «Annet» eller «Ønsker ikke svare». I tillegg gir opplysninger fra Folkeregisteret mulighet for å se på uoverensstemmelser mellom personers oppgitte kjønnsidentitet og juridiske kjønn. En kombinasjon av disse variablene kan potensielt utgjøre en viss andel transpersoner; de som selv identifiserer seg som noe annet enn mann eller kvinne og transpersoner som ikke har endret juridisk kjønn. Det ville ikke inkludert transpersoner som har endret juridisk kjønn i Folkeregisteret. Ingen respondenter har brukt betegnelsen transperson som selv.

Disse tallene er svært sensitive for over- og underestimering på grunn av den antatte størrelsen på befolkningsgruppen. På grunn et lavt antall svar på spørsmålet om kjønnsidentitet og potensielle feilkilder knyttet til å krysse uoverensstemmelse mellom oppgitt kjønn i spørreskjema og juridisk kjønn i folkeregisteret er usikkerheten knyttet til gruppesammensetningen og tallene store. Etter grundig testing er disse tallene ikke mulig å publisere med dagens datagrunnlag. Statistikkfeltet vil være under utvikling i årene fremover.

Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling var ikke inkludert i spørreskjema. Dette er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Les mer i Bufdirs lhbtiq-ordliste.

Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BufDir)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020) Bufdirs lhbtiq ordliste. Hentet fra: https://bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/#heading11874 (11.12.2020)

Engvik, Maria (2020). Livskvalitet i lavinntektsgrupper. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-i-lavinntektsgrupper (17.01.2021)

Pettersen, Anne-Marit og Støren, Kristina (2020) Livskvalitetsundersøkelsen 2020. Dokumentasjonsnotat. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitetsundersokelsen-2020

Statistisk sentralbyrå (2019). Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. Hentet fra: https://www.ssb.no/likekom/

Støren, Kristina, Rønning, Elisabeth og Gram, Karin H. (2020) Livskvalitet i Norge, 2020. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-i-norge-2020

Kontakt