Forskning og utvikling i instituttsektoren

Forskning og utvikling i instituttsektoren

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke

Statistikken lages hvert år og blir publisert i oktober året etter statistikkårets utløp (t+10 mnd.).

Rapportering til OECD og Eurostat

Mikrodata og informasjon om enheter og populasjon lagres permanent.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Formålet med FoU-undersøkelsen for instituttsektoren, se retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern på regjeringen.no.

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd (særlig NTNF og NAVF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem daværende forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde NIFU og dets forløpere ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. SSB har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer laget av OECD i den såkalte Frascati-manualen (oecd.org).

Sentrale brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak, læresteder, media mv. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Les om SSBs prinsipper for likebehandling av brukere her.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt. OECDs sektorinndeling består av:

• Higher education sector
• Government sector
• Business enterprise sector
• Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse er med i Business enterprise sector i internasjonal statistikk.

Business enterprise sector omfatter næringslivet, det vil si foretak med minst 10 sysselsatte (5 sysselsatte i oddetallsår), i tillegg inngår forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse forskningsinstituttene inngår i instituttsektoren i den norske sektorinndelingen for FoU-statistikk.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-kartleggingen av instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor, og som verken er klassifisert i næringslivet eller i universitets- og høgskolesektoren.

Instituttsektoren er heterogen både med hensyn til størrelse, formål, faglig innretning og i forhold til hvilke samfunnssektorer enhetene betjener. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i sektoren i FoU-statistikken. Datainnsamlingen foregår gjennom en egen spørreundersøkelse til helseforetakene.

Enhet

Undersøkelsesenheten er de enkelte instituttene eller institusjonene. Det enkelte helseforetaket er enheten for helseforetakene uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.

Utvalg

FoU-statistikken i instituttsektoren bygger på en totalundersøkelse.

De viktigste datakildene til FoU-statistikken i instituttsektoren er den årlige rapporteringen av nøkkeltall til Norges forskningsråd fra forskningsinstituttene som er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern, og spørreundersøkelse om FoU-aktiviteten til øvrige institusjoner.

Spørreundersøkelsen måler utgifter til FoU, hvordan FoU-aktiviteten er finansiert, samt fordeling av FoU-type, fag og tema og teknologiområder. Skjemaene blir sendt ut 2–4 måneder etter statistikkårets utløp. Se nærmere om innrapporteringen fra institutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Vi dekker helseforetakene uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus gjennom en egen måling for helseforetakene, og sammenstiller tallene med resultatene for resten av instituttsektoren.

Oppgavebyrde

Vi har ikke beregnet hvor lang tid oppgavegiverne har brukt til å fylle ut skjema.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Vi gjennomfører en mottakskontroll for alle skjemaer, og sjekker da om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil i de innrapporterte dataene. Deretter kontrollerer vi tallene mer detaljert mot tall fra tidligere undersøkelser, årsrapporter og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor oppgavegiver.

Beregninger

FoU-aktivitet ved museer beregnes på bakgrunn av antall personer i faglige stillinger.

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser, og SSB publiserer også tallene i løpende priser. For FoU-utgifter beregner vi også tall i faste priser. DeflatorenEn deflator er en indikator som brukes til å omregne en tallserie fra løpende priser (årets priser) til en tallserie av faste priser.Lukk er basert på prisindeksen for produksjon i næring 72 Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du finner tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene og den oppdateres i forbindelse med publisering av ny statistikk.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt. SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Resultatene fra FoU-statistikken blir publisert på et aggregert nivå slik at hver enkelt enhet ikke kan identifiseres.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963. Fra 1977 har undersøkelsene blitt utført annethvert år i Norge. Fra 2007 har undersøkelser for instituttsektoren blitt gjennomført årlig. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Enheter som inngår i instituttsektoren, har variert noe over tid som følge av omorganiseringer og flytting av enheter mellom de FoU-utførende sektorene. Blant større endringer i sektortilhørighet er det spesielt viktig å peke på at Uni Research AS ble flyttet til instituttsektoren fra universitets- og høgskolesektoren i 2009, og fra 2018 er foretaket en del av NORCE Norwegian Research Centre AS. I 2014 ble to samfunnsvitenskapelige institutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), innlemmet i Høgskolen i Oslo og Akershus, som fra 2018 av heter OsloMet – storbyuniversitetet. Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ble fusjonert inn ved samme lærested i 2016.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet. Statistikkens kvalitet avhenger av hvor gode anslag respondenter fra instituttene eller institusjonene kan gi ut fra skjønn og subjektive vurderinger om FoU-virksomheten ved egen enhet i løpet av det siste året. Videre er statistikkens kvalitet basert på kontroll og rutiner som utøves av oss som lager FoU-statistikkene; vår utforming av spørreskjemaer, design av utvalg og vedlikehold av den statistiske populasjonen, bruk av tilgjengelige registerdata og kunnskapen vår om FoU-systemet.

Svarprosenten er høy. Hvis oppgavegiver ikke besvarer skjemaet, blir dataene beregnet ut fra annen tilgjengelig informasjon.

Det har ikke vært større revisjoner av FoU-statistikken. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.