Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltall
4,9 %
årlig gjeldsvekst for husholdningene
3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | 3. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
1Sesongjustert | |||||
Fordringer | 4 759 | 4 731 | 4 834 | 4 938 | 4 963 |
Gjeld | 3 644 | 3 705 | 3 725 | 3 810 | 3 825 |
Nettofordringer | 1 115 | 1 026 | 1 110 | 1 128 | 1 138 |
Nettofinansinvesteringer | -29 | -25 | 30 | 3 | -13 |
Andre endringer | 24 | -63 | 54 | 16 | 23 |
Gjeldsrate1 | 246,0 | 245,9 | 245,7 | 246,0 | 245,2 |
Gjeldsvekst (prosent)1 | 5,8 | 5,5 | 5,4 | 5,3 | 4,9 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.
3. kvartal 2019 | Ikke-finansielle foretak1 | Finansielle foretak | Offentlig forvaltning | Husholdninger og ideelle org. | Utlandet |
---|---|---|---|---|---|
1Inklusive avstemmingssektor | |||||
Nettofordringer | -4 450 810 | 179 893 | 11 500 607 | 1 307 490 | -8 537 180 |
Totale fordringer | 8 657 188 | 13 811 213 | 13 204 118 | 5 159 838 | 7 563 309 |
Sedler og mynt, o.l. | 3 934 | 25 088 | 1 274 | 31 023 | 19 381 |
Bankinnskudd | 804 758 | 1 058 480 | 369 716 | 1 399 705 | 1 547 781 |
Sertifikater og obligasjoner | 134 586 | 2 574 896 | 2 936 232 | 20 098 | 2 545 742 |
Utlån | 1 932 455 | 6 476 991 | 900 483 | 104 641 | 1 129 030 |
Egenkapitalinstrumenter | 4 303 127 | 1 956 242 | 8 410 911 | 1 215 407 | 1 717 836 |
Verdipapirfondsandeler | 80 072 | 1 164 270 | 18 239 | 226 729 | 132 834 |
Forsikringstekniske reserver | 132 895 | 28 564 | 115 594 | 1 697 615 | 29 371 |
Andre fordringer | 1 265 361 | 526 682 | 451 669 | 464 620 | 441 334 |
Total gjeld | 13 107 998 | 13 631 320 | 1 703 511 | 3 852 348 | 16 100 489 |
Sedler og mynt, o.l. | 0 | 59 595 | 0 | 0 | 21 105 |
Bankinnskudd | 0 | 4 334 870 | 0 | 0 | 845 570 |
Sertifikater og obligasjoner | 719 537 | 2 615 693 | 643 458 | 0 | 4 232 866 |
Lån | 4 083 444 | 964 309 | 784 732 | 3 690 729 | 1 020 386 |
Egenkapitalinstrumenter | 6 949 909 | 1 856 532 | 0 | 0 | 8 797 082 |
Verdipapirfondsandeler | 0 | 1 312 786 | 0 | 0 | 309 358 |
Forsikringstekniske reserver | 0 | 1 988 651 | 0 | 0 | 15 388 |
Annen gjeld | 1 355 108 | 498 884 | 275 321 | 161 619 | 858 734 |
Nettofinansinvesteringer, sum fire siste kvartaler | -72 298 | -16 118 | 248 213 | -3 932 | -155 865 |
Tabell 2
Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.
3. kvartal 2018 | 4. kvartal 2018 | 1. kvartal 2019 | 2. kvartal 2019 | 3. kvartal 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Nettofordringer | 1 114 735 | 1 026 097 | 1 109 516 | 1 127 623 | 1 138 146 |
Totale fordringer | 4 758 611 | 4 731 214 | 4 834 049 | 4 937 737 | 4 963 147 |
Sedler og mynt | 32 732 | 34 511 | 31 160 | 31 415 | 30 315 |
Bankinnskudd | 1 267 327 | 1 262 528 | 1 281 462 | 1 347 795 | 1 327 560 |
Sertifikater og obligasjoner | 10 093 | 10 038 | 11 470 | 11 479 | 12 126 |
Utlån | 103 157 | 103 347 | 103 481 | 103 650 | 104 641 |
Egenkapitalinstrumenter | 1 111 737 | 1 102 134 | 1 124 838 | 1 131 604 | 1 144 478 |
Verdipapirfondsandeler | 182 699 | 165 651 | 179 261 | 182 438 | 187 386 |
Forsikringstekniske reserver | 1 613 613 | 1 592 221 | 1 637 227 | 1 669 935 | 1 697 299 |
Andre fordringer | 437 253 | 460 784 | 465 150 | 459 421 | 459 342 |
Total gjeld | 3 643 876 | 3 705 117 | 3 724 533 | 3 810 114 | 3 825 001 |
Lån | 3 486 978 | 3 524 431 | 3 564 360 | 3 625 133 | 3 664 601 |
Annen gjeld | 156 898 | 180 686 | 160 173 | 184 981 | 160 400 |
Nettofinansinvesteringer | -29 337 | -25 304 | 29 719 | 2 605 | -12 713 |
Tabell 3
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.
3. kvartal 2019 | Debitorsektor | ||||
---|---|---|---|---|---|
Ikke-finansielle foretak1 | Finansielle foretak | Offentlig forvaltning | Husholdninger og ideelle org. | Utlandet | |
1Inklusive avstemmingssektor. | |||||
Kreditorsektor | |||||
Beholdninger | |||||
Ikke-finansielle foretak1 | 1 583 979 | 5 576 | 18 902 | 16 000 | 307 998 |
Finansielle foretak | 1 559 136 | 458 005 | 450 444 | 3 556 232 | 453 174 |
Offentlig forvaltning | 85 568 | 365 005 | 94 422 | 96 274 | 259 214 |
Husholdninger og ideelle org. | 89 000 | 14 068 | 1 573 | 0 | 0 |
Utlandet | 765 761 | 121 655 | 219 391 | 22 223 | 0 |
Transaksjoner | |||||
Ikke-finansielle foretak1 | 43 | 1 027 | 23 | 0 | 3 633 |
Finansielle foretak | 24 804 | 14 093 | 7 838 | 37 108 | 21 000 |
Offentlig forvaltning | 276 | -1 097 | 135 | 2 059 | -45 810 |
Husholdninger og ideelle org. | 0 | 992 | -1 | 0 | 0 |
Utlandet | 1 948 | -799 | -27 896 | 0 | 0 |
Tabell 4
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.
3. kvartal 2019 | Debitorsektor | |||
---|---|---|---|---|
Ikke-finansielle foretak1 | Finansielle foretak | Offentlig forvaltning | Utlandet | |
1Inklusive avstemmingssektor. | ||||
Kreditorsektor | ||||
Beholdninger | ||||
Ikke-finansielle foretak1 | 27 059 | 78 344 | 13 658 | 15 525 |
Finansielle foretak | 189 587 | 756 716 | 229 240 | 1 399 353 |
Offentlig forvaltning | 20 529 | 39 809 | 65 669 | 2 810 225 |
Husholdninger og ideelle org. | 3 801 | 7 786 | 748 | 7 763 |
Utlandet | 478 561 | 1 733 038 | 334 143 | 0 |
Transaksjoner | ||||
Ikke-finansielle foretak1 | -2 512 | -276 | -222 | -19 742 |
Finansielle foretak | -4 494 | 14 481 | -12 264 | 51 284 |
Offentlig forvaltning | -1 383 | -1 317 | 980 | -2 208 |
Husholdninger og ideelle org. | -624 | 100 | -67 | 809 |
Utlandet | 3 455 | 20 739 | 14 646 | 0 |
Tabell 5
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.
3. kvartal 2019 | Utstedersektor | ||
---|---|---|---|
Ikke-finansielle foretak1 | Finansielle foretak | Utlandet | |
1Inklusive avstemmingssektor. | |||
Eiersektor | |||
Beholdninger | |||
Ikke-finansielle foretak1 | 3 126 382 | 59 622 | 965 354 |
Finansielle foretak | 534 756 | 551 035 | 831 396 |
Offentlig forvaltning | 804 758 | 150 660 | 6 859 270 |
Husholdninger og ideelle org. | 839 957 | 256 420 | 59 453 |
Utlandet | 1 366 357 | 342 878 | 0 |
Transaksjoner | |||
Ikke-finansielle foretak1 | 1 177 | -1 154 | 17 180 |
Finansielle foretak | -3 717 | -1 025 | 4 428 |
Offentlig forvaltning | -3 454 | -1 020 | 41 815 |
Husholdninger og ideelle org. | 274 | 488 | 155 |
Utlandet | 7 458 | 4 157 | 0 |
Tabell 6
Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.
3. kvartal 2019 | Ikke-finansielle foretak1 | Finansielle foretak | Offentlig forvaltning | Husholdninger og ideelle org. | Sum norske sektorer |
---|---|---|---|---|---|
1Inklusive avstemmingssektor. | |||||
Nettofordringer | -993 596 | -70 890 | 9 395 204 | 206 462 | 8 537 180 |
Totale fordringer | 1 723 664 | 4 066 365 | 10 000 492 | 309 968 | 16 100 489 |
Sedler og mynt, o.l. | 0 | 21 105 | 0 | 0 | 21 105 |
Bankinnskudd | 21 244 | 801 083 | 13 875 | 9 368 | 845 570 |
Sertifikater og obligasjoner | 15 525 | 1 399 353 | 2 810 225 | 7 763 | 4 232 866 |
Utlån | 307 998 | 453 174 | 259 214 | 0 | 1 020 386 |
Egenkapitalinstrumenter | 1 038 687 | 837 536 | 6 861 406 | 59 453 | 8 797 082 |
Verdipapirfondsandeler | 1 033 | 283 033 | 760 | 24 532 | 309 358 |
Forsikringstekniske reserver | 0 | 15 388 | 0 | 0 | 15 388 |
Andre fordringer | 339 177 | 255 693 | 55 012 | 208 852 | 858 734 |
Total gjeld | 2 717 260 | 4 137 255 | 605 288 | 103 506 | 7 563 309 |
Sedler og mynt, o.l. | 0 | 19 381 | 0 | 0 | 19 381 |
Bankinnskudd | 0 | 1 547 781 | 0 | 0 | 1 547 781 |
Sertifikater og obligasjoner | 478 561 | 1 733 038 | 334 143 | 0 | 2 545 742 |
Lån | 765 761 | 121 655 | 219 391 | 22 223 | 1 129 030 |
Egenkapitalinstrumenter | 1 366 357 | 351 479 | 0 | 0 | 1 717 836 |
Verdipapirfondsandeler | 0 | 132 834 | 0 | 0 | 132 834 |
Forsikringstekniske reserver | 0 | 29 371 | 0 | 0 | 29 371 |
Annen gjeld | 106 581 | 201 716 | 51 754 | 81 283 | 441 334 |
Se alle tall fra denne statistikken
10788: Finansielle sektorregnskaper, etter sektor, finanspost og motsektor (mill. kr)
10706: Finansielle sektorregnskaper, etter sektor, finanspost og motsektor (mill. kr)
09477: Finansielle sektorregnskaper. Husholdningenes gjelds- og fordringsrater
11123: Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet (mill. kr)
Om statistikken
Statistikken gir en avstemt oversikt over de institusjonelle sektorenes finansielle eiendeler og gjeld til hverandre, samt endringer i disse størrelsene dekomponert i transaksjoner og omvurderinger.
Definisjoner
-
1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =
Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =
netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.
Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.
Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.
Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.
Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto
Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.
Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt
Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt
Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt
Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal 2017 beregnes som gjeld ved utgangen av dette kvartalet i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 i 2017. For siste observasjon av de publiserte ratene må disponibel inntekt som inngår i beregningen anslås for de to siste kvartalene da de ligger frem i tid.
Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden. Kalles også her årlig gjeldsvekst.
-
Nasjonalregnskapets kontoplan
Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.
Sektorklassifikasjon
Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.
Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
1 Total økonomien
Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonal eierskap eller organisasjonsform. Datterselskaper og filialer mv i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).
11 Ikke-finansielle foretak
Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.
Sektorer i finansregnskapet:
- Statlig eide ikke-finansielle foretak
- Kommunalt eide ikke-finansielle foretak
- Privat eide ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner
Avstemmingssektoren som viser forskjellen mellom debitor og kreditor informasjon er behandlet som en egen sektor. Avstemmingssektoren tas med under ikke-finansielle foretak i rapportene til Eurostat, OECD og BIS.
12 Finansielle foretak
Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteytning i tilknytning til dette (f eks banker og kredittforetak). Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).
Sektorer i finansregnskapet:
- Norges Bank
- Monetære finansinstitusjoner utenom sentralbanken
- Banker (forretnings- og sparebanker)
- Kredittforetak
- Pengemarkedsfond
- Andre finansielle foretak utenom forsikring
- Verdipapirfond utenom pengemarkedsfond
- Finansieringsselskaper
- Investeringsselskaper og aktive eiere/PE-fond
- Holdingsselskaper og finansielle hjelpeforetak
- Statlige låneinstitutter og statlige investeringsselskaper
- Forsikringsselskaper og pensjonskasser
- Livsforsikringsselskaper
- Skadeforsikringsselskaper
- Pensjonskasser
13 Offentlig forvaltning
Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.
Sektorer i finansregnskapet:
- Statsforvaltningen
- Kommuneforvaltningen
14 Husholdninger
Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag mv. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. I sektoren finner vi ´´konsumentene i økonomien´´. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Ettersom boliger i borettslag og boligsameier behandles som selveide boliger regnes borettslag mv med i husholdningene i nasjonalregnskapet.
15 Ideelle organisasjoner
Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.
2 Utlandet
Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:
- Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
- Fysiske personer som permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
- Utenlandske amabasadepersonell, ambasader og konsulater i Norge
Objektsklassifikasjonen
Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.
Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)
Hovedobjektet omfatter monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte gullbeholdningen i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004.
Objekter:
- Gull
- SDR
AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd
Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti.
Objekter:
- Sedler og skillemynt
- Innskudd
- Transaksjonsinnskudd
- Andre innskudd
AF3 Omsettelige gjeldspapirer
I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).
Objekter:
- Sertifikater
- Obligasjoner
AF4 Lån
Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.
Objekter;
- Kortsiktige lån
- Langsiktige lån
AF5 Aksjer og andeler
Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak.
Objekter;
- Aksjer
- Noterte aksjer
- Unoterte aksjer
- Egenkapitalbevis
- Kapitalinnskudd
- Verdipapirfondsandeler
AF6 Forsikringstekniske reserver
I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.
Objekter;
- Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantieordninger
- Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
- Opptjente pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
- Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring
AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner
Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner er foreløpig ikke tallfestet, men er tatt med i objekt 800 Andre fordringer / annen gjeld.
Objekter:
- Finansielle derivater
- Lønnstakeropsjoner
AF8 Andre fordringer / annen gjeld
Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld og skattefordringer / -gjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet. I andre fordringer / annen gjeld inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).
Objekter:
- Varekreditter
- Andre fordringer / annen gjeld
- Skattefordringer / skattegjeld
- Andre fordringer / annen gjeld utenom skattefordringer / skattegjeld
Administrative opplysninger
-
Seksjon for finansregnskap
-
Nasjonalt nivå
-
Finansregnskapet publiseres kvartalsvis. Første versjon av regnskapet for kvartal k er tilgjengelig omlag k + 80 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for år t innarbeidet om lag 2 år etter regnskapsårets utløp (år t + 2).
-
Eurostat, Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og Bank for International Settlement (BIS).
-
Ikke relevant.
Bakgrunn
-
Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.
Finansregnskapet ble i sin tid etablert av Norges Bank. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Findatr ble første gang publisert i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert databasesystem var operativt fra høsten 2003 og systemet skiftet samtidig navn til Finse. Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.
Finse er dagens system for finansregnskapet og inneholder tidsserier fra og med 4. kvartal 1995. Finansregnskapet er nå revidert for annen gang og resultatene fra hovedrevisjonen ble publisert i 3. desember 2014 med tidsserier til og med 2. kvartal 2014.
-
Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
-
Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 2008 og ESA 2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk med sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.
-
Ikke relevant.
-
Rådsforordning 549/2013 av 21 mai 2013 om det europeiske nasjonalregnskapssystemet (The European system of national and regional accounts in the European Union (Text with EEA relevance)).
Produksjon
-
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 2008 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.
Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.
Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.
- Transaksjoner
Endringer i beholdningene som oppstår når en sektor kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv (for eksempel ved låneopptak). Slike hendelser klassifiseres som transaksjoner og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (transaksjonskonti). Transaksjonene beskriver sektorenes investerings- og låneadferd i finans- og kredittmarkedene.
- Gevinster og tap
Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendringer, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer disse endringene i en egen kategori som tallfestes på egne konti i finansregnskapet (konti for gevinster og tap).
- Andre volumendringer
Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (volumendringskonti).
-
Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt ulike typer av registerstatistikk. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.
-
Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.
Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.
Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.
Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.
-
Beholdninger og transaksjoner sesongjusteres ikke i finansregnskapet. Ratene og gjeldsveksten publiseres som både justerte og ujusterte størrelser.
-
Ikke relevant
-
I Finse foreligger det sammenliknbare tall på kvartalsbasis tilbake til 4. kvartal 1995. I det gamle databasesystemet Findatr foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Nettofinansinvesteringene per sektor foreligger som årlige tidsserier i Findatr, med unntak for husholdningssektorens finansregnskap som har vært publisert kvartalsvis siden begynnelsen av 1990-tallet.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.
I finansregnskapet knytter det seg spesiell usikkerhet til tre fordrings- og gjeldsforhold. Det gjelder fordrings- og gjeldsforhold mellom husholdningene og private ikke-finansielle foretak samt husholdningenes og foretakenes fordringer overfor utlandet. I særlig grad bidrar fraværet av detaljert regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak til usikkerhet i tallfestingen av foretakenes fordrings- og gjeldsforhold overfor andre institusjonelle sektorer.
-
Revisjoner forekommer mellom de først publiserte tallene og senere publiserte tall for samme kvartal i Finse. De kvartalsvise datakildene foreligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene for offentlig sektor (off. forvaltning og off. eide ikke-finansielle foretak) trenger lengre bearbeidingstid. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene er beheftet med større usikkerhet enn tall fra senere publiserte versjoner av regnskapet som bygger på et fullstendig oppdatert datagrunnlag.
Analyser, artikler og publikasjoner

Historisk lav gjeldsvekst for husholdningene
Publisert 9. desember 2019Husholdningenes gjeldsvekst fortsetter å falle og er nå på det laveste nivået som noen gang er registrert i det finansielle sektorregnskapet. Regnskapet har tall for årlig gjeldsvekst tilbake til 4. kvartal 1996.
Les artikkelen
Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet
Publisert 20. juni 2016Det institusjonelle sektorregnskapet (ISR) gir en helhetlig statistisk beskrivelse av hovedsektorene i den norske økonomien.
Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet
Publisert 16. april 2012Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet
Les artikkelen
Hvordan ta ut tall fra tabell 10706 Finansielle sektorregnskaper
Publisert 23. juni 2015Alle dataseriene i finansielle sektorregnskaper har en sektor, en motsektor og en finanspost. Man kan velge om man vil ta ut serier for beholdninger, transaksjoner eller andre endringer.
Les artikkelen
Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld
Publisert 5. mars 2019Fra 1. kvartal 2012 til midten av 2018 har en gjennomsnittlig husholdning økt boliglånet med 42 prosent. I samme periode er renten husholdningene må betale, redusert fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden.
Les artikkelen
Opparbeidede pensjonsrettigheter er tre ganger større enn BNP
Publisert 4. mai 2018Husholdningene i Norge hadde ved utgangen av 2015 opparbeidet seg pensjonsrettigheter til en beregnet verdi på drøyt 9 300 milliarder kroner.
Les artikkelenFaktasider
Kontakt
-
Torbjørn Cock Rønning
-
Jon Ivar Røstadsand