438974
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/kvartal
438974
statistikk
2021-03-09T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Finansielle sektorregnskaper

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,9 %

årlig gjeldsvekst for husholdningene

Husholdningenes finansregnskap. Hovedstørrelser. Milliarder kroner og prosent
4. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
1Sesongjustert
Fordringer5 1425 0285 2795 3715 480
Gjeld3 9043 9234 0164 0304 099
Nettofordringer1 2381 1051 2631 3411 381
 
Nettofinansinvesteringer-2855258-24
Andre endringer87-1881337064
 
Gjeldsrate1235,8238,2240,3239,6239,3
Gjeldsvekst (prosent)14,94,94,74,84,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.

Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.
4. kvartal 2020Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor
 
Nettofordringer-4 860 204460 74412 592 6301 568 948-9 762 118
 
Totale fordringer9 274 70515 183 57614 652 6195 698 2668 348 186
Sedler og mynt, o.l.3 93423 22086932 26219 341
Bankinnskudd933 4901 116 116508 0181 519 1161 519 000
Sertifikater og obligasjoner201 9642 914 0883 047 27223 6662 714 455
Utlån2 107 1916 912 213958 744107 2281 436 097
Egenkapitalinstrumenter4 495 9552 212 5489 624 6391 412 6461 956 612
Verdipapirfondsandeler123 4311 367 50521 654273 318152 891
Forsikringstekniske reserver98 55828 540100 7761 808 16530 740
Andre fordringer1 311 090201 958383 518517 802288 695
 
Total gjeld14 134 90914 722 8322 059 9894 129 31818 110 304
Sedler og mynt, o.l.060 3470019 279
Bankinnskudd04 725 29100870 449
Sertifikater og obligasjoner851 1972 737 576783 26804 529 404
Lån4 431 8901 099 8381 009 0103 912 7431 067 992
Egenkapitalinstrumenter7 455 9201 982 2550010 264 225
Verdipapirfondsandeler01 484 00800454 791
Forsikringstekniske reserver02 050 0580016 721
Annen gjeld1 359 697231 752256 387216 002639 225
 
Nettofinansinvesteringer, sum fire siste kvartaler41 74351 030-100 16071 879-64 492

Tabell 2 
Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.

Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.
4. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20204. kvartal 2020
Nettofordringer1 238 1021 105 1101 263 2661 340 5901 380 577
 
Totale fordringer5 141 8115 028 0735 279 2125 370 8045 479 655
Sedler og mynt31 87429 52532 40531 97031 540
Bankinnskudd1 317 2361 361 8491 453 9841 441 1131 437 060
Sertifikater og obligasjoner11 65411 40913 85014 56816 385
Utlån106 985106 984107 081107 149107 228
Egenkapitalinstrumenter1 263 9231 155 0951 235 1221 276 6721 337 064
Verdipapirfondsandeler202 638172 747201 255217 056226 287
Forsikringstekniske reserver1 722 1821 694 7391 747 7621 790 0591 807 954
Andre fordringer481 491491 651483 722488 107512 194
 
Total gjeld3 903 7093 922 9634 015 9464 030 2144 099 078
Lån3 699 8293 736 0983 788 2893 839 5973 884 373
Annen gjeld203 585185 795227 124190 104214 375
 
Nettofinansinvesteringer-27 93555 34124 6587 776-24 462

Tabell 3 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.
4. kvartal 2020Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak11 756 383-6 64122 10115 252320 096
Finansielle foretak1 637 944578 286471 2623 773 618451 103
Offentlig forvaltning76 572387 40696 444101 529296 793
Husholdninger og ideelle org.91 13614 7621 33000
Utlandet869 855126 025417 87322 3440
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak19-14 4373110-11 074
Finansielle foretak15 99812 704-75044 898-22 988
Offentlig forvaltning-1 7344 24801 27956 278
Husholdninger og ideelle org.0122-4300
Utlandet-17 5901 062166 88400

Tabell 4 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.
4. kvartal 2020Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak125 84878 11116 66181 344
Finansielle foretak207 374873 965283 1291 549 620
Offentlig forvaltning27 08440 07294 2032 885 913
Husholdninger og ideelle org.3 3966 6621 08112 527
Utlandet587 4951 738 766388 1940
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak12 2092 0643 944-30 634
Finansielle foretak11 330-17 97012 25023 873
Offentlig forvaltning1 9992 12913 220135 679
Husholdninger og ideelle org.33-134832 610
Utlandet7 052-12 979-3 7400

Tabell 5 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.
4. kvartal 2020Utstedersektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Eiersektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak13 282 99868 055992 518
Finansielle foretak596 136585 086987 577
Offentlig forvaltning732 735160 0878 138 082
Husholdninger og ideelle org.1 019 179254 03972 317
Utlandet1 539 134407 9350
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak19 670-488-14 824
Finansielle foretak5 112716-7 992
Offentlig forvaltning4 533698-9 642
Husholdninger og ideelle org.2 387-1733 826
Utlandet-5 1682 9790

Tabell 6 
Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.

Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.
4. kvartal 2020Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Sum norske sektorer
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Nettofordringer-1 272 476256 24310 527 319251 0329 762 118
 
Totale fordringer1 843 6994 541 76411 364 300360 54118 110 304
Sedler og mynt, o.l.019 2790019 279
Bankinnskudd17 375824 21220 8278 035870 449
Sertifikater og obligasjoner81 3441 549 6202 885 91312 5274 529 404
Utlån320 096451 103296 79301 067 992
Egenkapitalinstrumenter1 055 882995 6228 140 40472 31710 264 225
Verdipapirfondsandeler33 470384 7373 38633 198454 791
Forsikringstekniske reserver016 7210016 721
Andre fordringer333 83959 31711 605234 464639 225
 
Total gjeld3 116 1754 285 521836 981109 5098 348 186
Sedler og mynt, o.l.019 3410019 341
Bankinnskudd01 519 000001 519 000
Sertifikater og obligasjoner587 4951 738 766388 19402 714 455
Lån869 855126 025417 87322 3441 436 097
Egenkapitalinstrumenter1 539 134417 478001 956 612
Verdipapirfondsandeler0152 89100152 891
Forsikringstekniske reserver030 7400030 740
Annen gjeld118 68260 03922 80987 165288 695

Om statistikken

Statistikken gir en avstemt oversikt over de institusjonelle sektorenes finansielle eiendeler og gjeld til hverandre, samt endringer i disse størrelsene dekomponert i transaksjoner og omvurderinger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt

Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal 2017 beregnes som gjeld ved utgangen av dette kvartalet i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 i 2017. For siste observasjon av de publiserte ratene må disponibel inntekt som inngår i beregningen anslås for de to siste kvartalene da de ligger frem i tid.

Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden. Kalles også her årlig gjeldsvekst.

Standard klassifikasjoner

Nasjonalregnskapets kontoplan

Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.

 

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

1 Total økonomien

Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonal eierskap eller organisasjonsform. Datterselskaper og filialer mv i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).

11 Ikke-finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statlig eide ikke-finansielle foretak
  • Kommunalt eide ikke-finansielle foretak
  • Privat eide ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner

Avstemmingssektoren som viser forskjellen mellom debitor og kreditor informasjon er behandlet som en egen sektor. Avstemmingssektoren tas med under ikke-finansielle foretak i rapportene til Eurostat, OECD og BIS.

12 Finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteytning i tilknytning til dette (f eks banker og kredittforetak). Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).

Sektorer i finansregnskapet:

  • Norges Bank
  • Monetære finansinstitusjoner utenom sentralbanken
  •     Banker (forretnings- og sparebanker)
  •     Kredittforetak
  •     Pengemarkedsfond
  • Andre finansielle foretak utenom forsikring
  •     Verdipapirfond utenom pengemarkedsfond
  •     Finansieringsselskaper
  •     Investeringsselskaper og aktive eiere/PE-fond 
  •     Holdingsselskaper og finansielle hjelpeforetak
  •     Statlige låneinstitutter og statlige investeringsselskaper
  • Forsikringsselskaper og pensjonskasser
  •     Livsforsikringsselskaper 
  •     Skadeforsikringsselskaper
  •     Pensjonskasser

13 Offentlig forvaltning

Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statsforvaltningen
  • Kommuneforvaltningen

14 Husholdninger

Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag mv. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. I sektoren finner vi ´´konsumentene i økonomien´´. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Ettersom boliger i borettslag og boligsameier behandles som selveide boliger regnes borettslag mv med i husholdningene i nasjonalregnskapet.

15 Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

2 Utlandet

Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:

  • Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
  • Fysiske personer som permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
  • Utenlandske amabasadepersonell, ambasader og konsulater i Norge

 

Objektsklassifikasjonen

Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)

Hovedobjektet omfatter monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte gullbeholdningen i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004.

Objekter:

  • Gull
  • SDR

AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti.

Objekter:

  • Sedler og skillemynt
  • Innskudd
  •     Transaksjonsinnskudd
  •     Andre innskudd

AF3 Omsettelige gjeldspapirer

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner.  Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).

Objekter:

  • Sertifikater
  • Obligasjoner

AF4 Lån

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, kredittkortlån og repolån mv. Langsiktige lån omfatter alle andre lån med og uten pant i bolig som for eksempel nedbetalingslån, rammelån og finansiell leasing.

Objekter;

  • Kortsiktige lån
  • Langsiktige lån

AF5 Aksjer og andeler

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak.

Objekter;

  • Aksjer
  •     Noterte aksjer
  •     Unoterte aksjer
  • Egenkapitalbevis
  • Kapitalinnskudd
  • Verdipapirfondsandeler

AF6 Forsikringstekniske reserver

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Objekter;

  • Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantieordninger
  • Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
  • Opptjente pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
  • Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring

AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner

Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner er foreløpig ikke tallfestet, men er tatt med i objekt 800 Andre fordringer / annen gjeld.

Objekter:

  • Finansielle derivater
  • Lønnstakeropsjoner

AF8 Andre fordringer / annen gjeld

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld og skattefordringer / -gjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet. I andre fordringer / annen gjeld inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Objekter:

  • Varekreditter
  • Andre fordringer / annen gjeld
  •     Skattefordringer / skattegjeld
  •     Andre fordringer / annen gjeld utenom skattefordringer / skattegjeld

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Finansregnskapet publiseres kvartalsvis. Første versjon av regnskapet for kvartal k er tilgjengelig omlag k + 80 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for år t innarbeidet om lag 2 år etter regnskapsårets utløp (år t + 2).

Internasjonal rapportering

Eurostat, Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og Bank for International Settlement (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.

Finansregnskapet ble i sin tid etablert av Norges Bank. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Findatr ble første gang publisert i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert databasesystem var operativt fra høsten 2003 og systemet skiftet samtidig navn til Finse. Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.

Finse er dagens system for finansregnskapet og inneholder tidsserier fra og med 4. kvartal 1995. Finansregnskapet er nå revidert for annen gang og resultatene fra hovedrevisjonen ble publisert i 3. desember 2014 med tidsserier til og med 2. kvartal 2014.  

Brukere og bruksområder

Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 2008 og ESA 2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk med sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Rådsforordning  549/2013 av 21 mai 2013 om det europeiske nasjonalregnskapssystemet (The European system of national and regional accounts in the European Union (Text with EEA relevance)).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 2008 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.

  • Transaksjoner

Endringer i beholdningene som oppstår når en sektor kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv (for eksempel ved låneopptak). Slike hendelser klassifiseres som transaksjoner og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (transaksjonskonti). Transaksjonene beskriver sektorenes investerings- og låneadferd i finans- og kredittmarkedene.

  • Gevinster og tap

Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendringer, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer disse endringene i en egen kategori som tallfestes på egne konti i finansregnskapet (konti for gevinster og tap).

  • Andre volumendringer

Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (volumendringskonti).

Datakilder og utvalg

Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt ulike typer av registerstatistikk. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.

Datainnsamling, editering og beregninger

Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.

Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.

Sesongjustering

Beholdninger og transaksjoner sesongjusteres ikke i finansregnskapet. Ratene og gjeldsveksten publiseres som både justerte og ujusterte størrelser.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

I Finse foreligger det sammenliknbare tall på kvartalsbasis tilbake til 4. kvartal 1995. I det gamle databasesystemet Findatr foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Nettofinansinvesteringene per sektor foreligger som årlige tidsserier i Findatr, med unntak for husholdningssektorens finansregnskap som har vært publisert kvartalsvis siden begynnelsen av 1990-tallet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

I finansregnskapet knytter det seg spesiell usikkerhet til tre fordrings- og gjeldsforhold. Det gjelder fordrings- og gjeldsforhold mellom husholdningene og private ikke-finansielle foretak samt husholdningenes og foretakenes fordringer overfor utlandet. I særlig grad bidrar fraværet av detaljert regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak til usikkerhet i tallfestingen av foretakenes fordrings- og gjeldsforhold overfor andre institusjonelle sektorer.

Revisjon

Revisjoner forekommer mellom de først publiserte tallene og senere publiserte tall for samme kvartal i Finse. De kvartalsvise datakildene foreligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene for offentlig sektor (off. forvaltning og off. eide ikke-finansielle foretak) trenger lengre bearbeidingstid. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene er beheftet med større usikkerhet enn tall fra senere publiserte versjoner av regnskapet som bygger på et fullstendig oppdatert datagrunnlag.

Analyser, artikler og publikasjoner

Stort fall i statsforvaltningens nettofinansinvesteringer

Stort fall i statsforvaltningens nettofinansinvesteringer

Publisert 9. mars 2021

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i 2020 var på -70 milliarder kroner, 336 milliarder kroner lavere enn i 2019. Husholdningenes nettofinansinvesteringer var samtidig på rekordhøye 63 milliarder kroner.

Les artikkelen
Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet

Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet

Publisert 20. juni 2016

Det institusjonelle sektorregnskapet (ISR) gir en helhetlig statistisk beskrivelse av hovedsektorene i den norske økonomien.

Les artikkelen
Begreper i nasjonalregnskapet

Begreper i nasjonalregnskapet

Publisert 16. april 2012

Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet

Les artikkelen
Hvordan ta ut tall fra tabell 10706 Finansielle sektorregnskaper

Hvordan ta ut tall fra tabell 10706 Finansielle sektorregnskaper

Publisert 23. juni 2015

Alle dataseriene i finansielle sektorregnskaper har en sektor, en motsektor og en finanspost. Man kan velge om man vil ta ut serier for beholdninger, transaksjoner eller andre endringer.

Les artikkelen
Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld

Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld

Publisert 5. mars 2019

Fra 1. kvartal 2012 til midten av 2018 har en gjennomsnittlig husholdning økt boliglånet med 42 prosent. I samme periode er renten husholdningene må betale, redusert fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden.

Les artikkelen
Opparbeidede pensjonsrettigheter er tre ganger større enn BNP

Opparbeidede pensjonsrettigheter er tre ganger større enn BNP

Publisert 4. mai 2018

Husholdningene i Norge hadde ved utgangen av 2015 opparbeidet seg pensjonsrettigheter til en beregnet verdi på drøyt 9 300 milliarder kroner.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB