Investeringstall for fjernvarme

Investeringstall for fjernvarme for 2022 ble publisert 31. oktober 2023, statistikkbanktabell 04729.

Fjernvarme og fjernkjøling

Oppdatert: 12. mai 2023

Neste oppdatering: 13. mai 2024

Fjernvarme levert til forbruker
Fjernvarme levert til forbruker
2022
6 300
GWh
Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
2022Andel i prosentProsentvis endring fra året før
Fjernvarme levert til forbruker (GWh)6 300100,0-5,6
¬ Husholdninger1 65226,2-3,7
¬ Industri m.m98215,6-6,9
¬ Bygg og anlegg1482,313,0
¬ Tjenesteyting3 42754,4-5,7
Annet1 901,4-34,8
Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)119,329,4
Investeringer i alt (1 000 kr)1 696 39915,0
1Jordbruk, avløp og renovasjon, eget forbruk i fjervarmeverk mv.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Fjernvarmebalanse. GWh
    Fjernvarmebalanse. GWh1
    2013201420152016201720182019202020212022
    Bruttoproduksjon av varmt vann og damp5 8165 5706 0006 4096 6896 9497 1496 6377 8997 543
    ¬ Levert til produksjon av elektrisitet464473484436471404480474448472
    Nettoproduksjon av fjernvarme5 3515 0975 5165 9736 2186 5456 6696 1637 4507 071
    ¬ Tap i fordelingsnett593569623671676738735735778771
    Levert til forbruker2 3 4 7594 5274 8935 3025 5435 8085 9345 4286 6726 300
    ¬ Husholdninger1 0831 0001 0371 2121 3651 4081 5481 4671 7161 652
    ¬ Industri m.m5816168478708548017657961 055982
    ¬ Bygg og anlegg........65117130114131148
    ¬ Tjenesteyting3 0952 9123 0083 2213 1813 3973 3932 9513 6333 427
    Annet4 ........78859710113890
    Memo: Avkjølt mot luft7051 004828907981870832945844966
    1Svalbard er fra 2022 inkludert i statistikken tilbake 1996, men har ikke vært med tidligere. Dette påvirker flere av tallene bakover i tid.
    2Innholder også fjernvarme levert til bedrifter i eget foretak.
    3Det en endring i forbruksgruppene fra 2017, og tallene er derfor ikke helt sammenlignbare fra 2016 til 2017.
    4Jordbruk, olje og gassutvinning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og eget forbruk til damp/fjernvarmeproduksjon
    Standardtegn i tabeller
  • Tekniske og økonomiske hovedtall
    Tekniske og økonomiske hovedtall
    2013201420152016201720182019202020212022
    Antall fjernvarmebedrifter9294100108............
    Salgsinntekter (1 000 kr)2 721 8482 564 3522 718 6733 351 2823 677 9964 500 4204 703 5373 149 0596 153 8507 516 128
    Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)59,258,558,063,566,777,579,358,092,2119,3
    ¬ Husholdninger (ekskl. moms) (øre/kWh)59,859,657,366,569,681,681,155,9100,8109,7
    ¬ Industri m.m (ekskl. moms) (øre/kWh)31,433,737,843,538,442,645,938,344,956,7
    ¬ Tjenesteyting (ekskl. moms) (øre/kWh)61,561,160,467,873,583,985,664,1101,7141,3
    Lengde på distribusjonsnett (km)1 634,11 766,41 842,01 897,81 905,01 909,41 957,12 008,02 024,22 173,8
    Investeringer i alt (1 000 kr)1 366 1961 466 6171 481 5741 539 0501 253 3751 206 0601 368 9731 386 5681 474 9261 696 399
    Investeringer i produksjonsanlegg (1 000 kr)721 946944 938996 846849 999660 883574 433594 803634 996678 380812 551
    Investeringer i distribusjonsanlegg (1 000 kr)590 813401 640382 627655 019495 245553 180701 939701 269710 842657 353
    Andre investeringer (1 000 kr)53 437120 039102 10134 03297 24678 44872 23250 30485 704226 495
    Investeringstall for fjernvarme for 2021 ble publisert 3. oktober.
    Standardtegn i tabeller
  • Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
    Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
    2013201420152016201720182019202020212022
    I alt6 904,06 679,47 277,87 640,37 737,18 226,78 259,17 767,49 205,88 809,8
    Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer164,2106,899,6112,470,165,849,724,288,5108,9
    Bark, flis og tre1 1 573,41 522,01 879,62 104,12 133,32 354,52 509,42 211,13 074,93 039,6
    Biooljer79,038,035,256,540,190,069,534,3215,5277,6
    Avfall3 559,33 554,43 835,93 724,63 831,43 972,93 966,33 904,43 987,23 944,7
    Elektrisitet884,3823,6842,4965,0976,0952,5868,3953,21 032,9715,3
    Spillvarme206,4200,7181,1184,0178,8198,0212,0209,9277,0266,1
    Fossil gass2 227,1190,1177,2251,3255,7312,8298,3158,5277,0177,8
    Biogass3 24,549,128,738,227,140,048,844,241,247,3
    Kull185,8194,8198,0204,2224,5240,2236,9227,6211,6232,5
    Memo: Ikke utnyttet avfall841,11 199,61 031,01 101,81 136,21 070,4984,81 115,1924,81 076,2
    1Bioolje var inkludert i tallene for bark, flis og tre frem til og med 2012.
    2Naturgass, LPG og masovngass.
    3Biogass omfatter også deponigass. Biogass er inkludert i "fossil gass" for årene før 2010.
    Tallet for bruk av avfall og «Memo-ikke utnyttet avfall» ble korrigert for 2021 den 30.05.2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh
    Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh1
    2013201420152016201720182019202020212022
    Netto produksjon i alt5 351,55 096,55 515,95 972,76 218,46 545,16 669,06 163,17 450,37 070,8
    Avfallsforbrenning2 265,12 494,32 675,52 755,32 923,42 942,62 998,52 927,43 102,83 036,6
    Oljekjeler105,077,472,766,455,355,841,020,774,585,0
    Kullanlegg64,665,461,563,167,969,774,475,690,176,0
    Flisfyringsanlegg2 1 072,1873,31 086,81 236,51 312,81 481,81 613,31 319,51 894,01 965,0
    Biooljeanlegg67,234,231,750,836,181,065,330,6201,0262,2
    Elektrokjeler765,9669,1673,1784,4788,6752,0646,4731,7781,3509,2
    Varmepumpeanlegg521,1467,0542,8574,2602,3643,3694,5663,5735,6669,8
    Fossil gass3 238,2171,3161,0234,1231,4285,3279,2143,4256,0158,7
    Biogass46,143,629,723,921,935,644,540,538,042,3
    Spillvarme206,4200,7181,1184,0178,8198,0212,0209,9277,0266,1
    1Svalbard er nå inkludert i statistikken, tilbake til 1996
    2Biooljeanlegg var inkludert i tallene for flisfyringsanlegg til og med 2012
    3Naturgass, LPG og masovngass.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling, samt tekniske og økonomiske hovedtall som blant annet salgsinntekter.

Fjernvarme

Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne, og benyttes bl.a. til oppvarming og varmt tappevann. Varmen kan produseres ved blant annet avfallsforbrenning, spillvarme, flis, kull, gass, olje, elektrisitet og varmepumper.

Fjernvarmeanlegg

Et varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW.

Kraftvarmeanlegg

Anlegg som produserer både fjernvarme og elektrisitet.

Fjernkjøling

Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne. Fjernkjøling produseres ved bruk av for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, spillkjøling, frikjøling eller absorpsjonskjøling.

Fjernkjøleanlegg

Et kjøleanlegg som via et rørsystem leverer kjøling til eksterne kunder fra en kjølesentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.

Bruttoproduksjon av fjernvarme

Dette omfatter produksjon av fjernvarme, damp og elektrisitetsproduksjon i fjernvarme- og kraftvarmeverk. Tidligere ble varme fra avfallsforbrenningsanlegg mv. som be avkjølt mot luft også inkludert i dette begrepet, men dette er nå tatt ut av bruttobegrepet for alle årene tilbake til 1983. (se "Sammenlignbarhet over tid og sted")

Inndeling etter forbruksgrupper: Forbruksgruppene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på Standard for næringsgruppering (SN2007)

Husholdninger - Omfatter også borettslag

Industri m.m

  • 05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift og utvinning
  • 10-33 Industri

Bygg og anlegg

  • 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet

Tjenesteyting

  • 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
  • 49-53 Transport og lagring
  • 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
  • 58-63 Informasjon og kommunikasjon
  • 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
  • 68 Omsetning og drift av fast eiendom
  • 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
  • 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
  • 85 Undervisning
  • 86-88 Helse- og sosialtjenester
  • 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
  • 94-96 Annen tjenesteyting
  • 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
  • 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Annet

  • 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske
  • 06, 09.1 Utvinning av olje og gass
  • 35 Elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
  • 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

Forbruksgruppene i statistikken er basert på Standard for næringsgruppering (SN07), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter.

Energiproduktene i statistikken er basert på Klassifikasjoner og kodelister.

Navn: Fjernvarme og fjernkjøling
Emne: Energi og industri

13. mai 2024

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt

Årlig

SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner

  • Eurostat (EU's statistikkontor)
  • IEA (International Energy Agency).

FN får også en kopi av de årlige rapporteringene.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB

Undersøkelsen ble startet opp i 1983. Før den tid var fjernvarme svært lite utbredt. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge fjernvarmevirksomheten i Norge. Datagrunnlaget er informasjon som innhentes fra foretak i Norge som produserer fjernvarme med det formål at det skal distribueres/selges videre til sluttbrukere utenom foretaket/virksomheten. Det utarbeides og publiseres statistikk for bl.a. total produksjon, forbruk i ulike sektorer, brenselsforbruk i produksjonsprosessen, samt tekniske og økonomiske hovedtall som investeringer, inntekter osv.

Statistikken benyttes i bl.a. Olje- og energidepartementet, samt av personer som jobber med energirelaterte emner. Det benyttes også ved internasjonal rapportering av energistatistikk til Eurostat og IEA/OECD. Statistikken brukes internt i SSB, blant annet til å utarbeide tall for årlig nasjonalregnskap. De økonomiske tallene benyttes også i økonomiske beregninger i Seksjon for næringslivets konjunkturer og i Seksjon for næringslivets strukturer. De fysiske mengdetallene inngår i annen energistatistikk, som i energiregnskapet og i energibalansen for Norge, som igjen brukes i Statistikk for utslipp til luft.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Nasjonalregnskapet benytter verditall fra fjernvarmestatistikken i sine beregninger, mens de fysiske mengdetallene fra fjernvarmestatistikken brukes i energibalanse og energiregnskap og i utslippsberegninger.

Nettoproduksjonstallene i fjernvarmestatistikken er delvis sammenlignbare med tall som Norsk Fjernvarme henter inn, og publiserer i Fjernkontrollen . En forskjell er at SSB har med flere fjernvarmeverk i statistikken, og at det brukes noe ulike begreper og kategorier for energiprodukter. Dette er nærmere forklart på Fjernkontrollen sine nettsider.

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette skjer i medhold av gitte konsesjoner, lov om produksjon, omforming, overføring omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.06.1990 nr 50 i tillegg til energilovforskriften av 7.12.1990 nr 959.

Samtidig utvikler, utarbeider og formidler SSB statistikken med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no)

Området er dekket av forordningene for strukturstatistikk (EU-regulering nr. 58/97) og energistatistikk (1099/2008).

Populasjonen i fjernvarmestatistikken omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.

Anlegg under 1 MW, som for eksempel midlertidige anlegg, skal tas med i rapporteringen dersom den totale effekten for alle anlegg samlet i foretaket er over 1 MW, og / eller de inngår i foretakets totaloversikter for fjernvarme.

Innsamlingsenhet er i all hovedsak foretak, det vil si at foretaket rapporterer samlet for fjernvarmevirksomhetene i foretaket.

Industribedrifter eller andre virksomheter som produserer varme kun til eget bruk, er ikke med.

Det innhentes opplysninger på et skjema i Altinn, om blant annet produksjon og forbruk av fjernvarme, samt tekniske og økonomiske hovedtall fra alle fjernvarmeverk.

Statistikken er en totaltelling. Nye enheter fanges opp blant annet ved bruk av VoF (virksomhets- og foretaksregister). VoF er SSB sitt sentrale register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Fjernvarmedataene samles inn på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Skjema er tidligere blitt sendt inn via Altinn vedleggsløsning hvert år. Fra og med datainnhenting fra 2017, så rapporteres fjernvarmedata direkte i Altinn-skjema, og data hentes inn på foretaksnivå i stedet for på virksomhetsnivå.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det er lagt inn automatiske kontroller i Altinn skjemaet som skal fylles ut, så oppgavegiver selv kan rette feil. Det gjøres også en god del automatiske kontroller på innkomne data. Dataene sammenlignes mot tidligere oppgitte data for å sjekke om noen data kan være uteglemt, og at det ikke er store avvik fra det som er oppgitt før. Dataene som er rapportert på de ulike postene i skjemaet sjekkes mot hverandre for å se om de er konsistente. Ved åpenbare feil, uoverensstemmelser mellom postene eller mangelfullt utfylte skjemaer, kontaktes oppgavegiveren. Investeringstall sammenlignes mot tall fra foretakets årsrapport. Siden årsrapportene er klare først på høsten, så publiseres investeringstall senere enn de andre tallene.

De ferdig editerte tallene presenteres samlet med totaltall for alle verkene, og med veid gjennomsnitt for priser. Det foretas ingen sesongjusteringer.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det finnes sammenlignbare tall fra og med 1983. Den tilgjengelige informasjonen er noe mindre detaljert for årene før 1986.

Det er en økning i avfallsmengden brukt i fjernvarmeverk fra 2009 til 2010 som delvis kan tilskrives at faktoren for energiinnhold i avfallet er endret. Frem til 2009 er faktoren 10,5 Terajoule per 1000 tonn avfall benyttet, mens denne er endret til 11,5 fra og med 2010. Dette påvirker ikke avfallsmengden i tonn, men det påvirker avfallsmengden målt i energienheter som Terajoule og GWh. Endringen er basert på resultater fra en rapport utgitt av Norsk Vassdrags- og energidirektorat: "Fornybarandel i avfall til norske forbrenningsanlegg", 2011 av Jarle Marthinsen, Mepex Consult AS.

I publiseringen våren 2017 ble begrepet "bruttoproduksjon av fjernvarme" endret for alle årene bakover i tid. Tidligere ble varme som avkjøles mot luft inkludert, mens dette nå er tatt ut av bruttobegrepet. "Avkjølt mot luft" er i hovedsak varme fra avfallsforbrenning som av forskjellige grunner avkjøles uten å utnyttes som fjernvarme. Et eksempel er når avfall brennes på sommeren, mens varmebehovet er lavere. Årsaken til at dette nå er tatt ut av bruttobegrepet er at det ikke utnyttes til energiformål. En annen endring foretatt i 2017 er at det korresponderende avfallet som forbrennes uten at varmen utnyttes, er trukket ut fra brenselsforbruk i fjernvarmeproduksjonen, i statistikken tilbake til 1983. Siden dette er varme som potensielt kunne vært utnyttet, har vi valgt å vise dette som tilleggsinformasjon i form av "memo"-poster i tabellene. Beregningen av avfallsforbruket som skal trekkes ut er basert på mengden «avkjølt mot luft» og forholdet mellom avfallsforbruk og total varmeproduksjon i avfallsforbrenningsanlegg for de enkelte fjernvarmeverkene.

I 2022 ble kraftvarmeverket på Svalbard inkludert i totaltallene, for alle årganger tilbake til 1996. Tidligere har tall for Svalbard kun blitt nevnt i fotnoter til tabellene.

Dekningsfeil

Undersøkelsen skal være fulltelling, det vil si at alle relevante enheter er med. Dekningsfeil kan oppstå dersom ikke alle relevante fjernvarmeverk blir identifisert, og dermed at noen mangler. SSB mottar imidlertid utfylt skjema fra stort sett alle som er med i undersøkelsen.

Måle og bearbeidingsfeil

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse måle- og bearbeidingsfeil. Innsamlings og målefeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil kan også oppstå, for eksempel som følge av feilvurderinger ved editering av data, eller tastefeil. Automatiske kontroller av data avdekker imidlertid de fleste av både måle- og bearbeidingsfeil.

Enkelte fjernvarmeverk har ikke fullstendig informasjon om alle dataene det spørres etter i skjemaet, som f.eks. energiforbruk, produksjon, tap i fordelingsnett og fordeling av leveranser til ulike typer sluttbrukere. I slike tilfeller gjøres det beregninger eller det brukes noe skjønn, fortrinnsvis av oppgavegiver.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Tallene i fjernvarmestatistikken revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.

Kontakt