Tettsteders befolkning og areal

Oppdatert: 12. desember 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som bor i tettsteder
Andel som bor i tettsteder
2023
82,98
%
Folkemengde og areal i tettsteder 1. januar
Folkemengde og areal i tettsteder 1. januar
20232022 -2023
FolkemengdeEndringEndring i prosent
Antall bosatte i tettsteder4 554 56269 3261,5
Antall bosatte i spredtbygde strøk928 566-4 598-0,5
Areal av tettsteder (km²)2 266,9916,050,71
Antall bosatte per km² i tettsteder2 009160,8
Andel bosatte i tettsteder, prosent82,980,300,4
Bosatte i de fem største tettstedene
Oslo1 082 57518 3401,7
Bergen269 5482 4310,9
Stavanger/Sandnes234 7573 0641,3
Trondheim196 9482 0881,1
Drammen122 95511 91910,7
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Folkemengde og areal i tettsteder over 50 000 innbyggere, etter kommune
    Folkemengde og areal i tettsteder over 50 000 innbyggere, etter kommune
    TettstedKommuneBosatteAreal av tettsted (km²)
    AntallAndel (%)MengdeAndel (%)
    OsloI alt1 082 575276,25
    Oslo705 64365,2129,9347,0
    Bærum128 51911,948,2417,5
    Asker71 3556,637,2513,5
    Lillestrøm61 4595,721,907,9
    Nordre Follo40 8763,814,855,4
    Lørenskog46 4524,312,844,6
    Rælingen14 8151,44,641,7
    Nittedal10 9091,04,901,8
    Lier2 5470,21,710,6
    BergenBergen269 54891,18
    Stavanger/SandnesI alt234 75780,20
    Stavanger135 51457,741,4851,7
    Sandnes65 96628,123,4229,2
    Sola23 0769,811,7814,7
    Randaberg10 2014,33,524,4
    TrondheimTrondheim - Tråante196 94859,29
    DrammenI alt122 95552,69
    Drammen94 53676,935,3167,0
    Lier13 76211,28,5516,2
    Øvre Eiker9 8848,06,4912,3
    Asker4 2253,42,073,9
    Holmestrand5480,40,280,5
    Fredrikstad/SarpsborgI alt120 33260,39
    Fredrikstad70 70058,835,7459,2
    Sarpsborg49 63241,224,6540,8
    Porsgrunn/SkienI alt95 76354,05
    Skien50 60752,826,6849,4
    Porsgrunn34 75436,321,0438,9
    Bamble10 40210,96,3311,7
    KristiansandKristiansand66 57625,12
    TønsbergI alt55 38726,31
    Tønsberg37 40867,515,9460,6
    Færder17 97932,510,3739,4
    ÅlesundI alt55 38628,88
    Ålesund46 31083,621,6875,1
    Sula9 07616,47,2024,9
    Standardtegn i tabeller
  • Andel bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk

  • Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Fylke
    Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Fylke
    2023
    Tettbygde strøkSpredtbygde strøkUkjentI altAndel bosatte i tettbygde strøk
    Viken1 137 939153 0041 2981 292 24188,1
    Oslo705 9451 6031 489709 03799,6
    Innlandet224 436149 025167373 62860,1
    Vestfold og Telemark356 18072 610311429 10183,0
    Agder252 83962 971241316 05180,0
    Rogaland436 88954 934527492 35088,7
    Vestland523 850121 799556646 20581,1
    Møre og Romsdal199 54768 577241268 36574,4
    Trøndelag - Trööndelage362 910115 068492478 47075,8
    Nordland - Nordlánnda173 96366 936185241 08472,2
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku180 06462 039349242 45274,3
    Standardtegn i tabeller
  • Nye og utgåtte tettsteder. 2023
    Nye og utgåtte tettsteder. 2023
    Tettnr. TettstedFolkemengdeAreal km²Kommunenr. KommuneKommentar
    0162 Nylende2080,143004 FredrikstadNytt tettsted
    0509 Bjerkeskaug2040,073019 VestbyNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    0524 Kjærnes3040,273021 ÅsNytt tettsted
    1122 Heradsbygd4360,903420 ElverumNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    1163 Drevsjø2910,473425 EngerdalNytt tettsted
    1613 Øyer4770,743440 ØyerNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    1723 Vang (Valdres)2340,263454 VangNytt tettsted
    2035 Nymoen2660,253007 RingerikeNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    3006 Jønnevall2010,143807 SkienNytt tettsted
    3642 Bykle2420,474222 BykleNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    4562 Røysland5240,401114 BjerkreimNytt tettsted
    5185 Glesnes3290,444626 ØygardenNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    5198 Vindenes6180,354626 ØygardenNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    6033 Gjerde2240,311514 SandeNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    6054 Dimna2530,161516 UlsteinNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    6114 Geiranger2150,341525 StrandaNytt tettsted
    6523 Sandstad2150,335056 HitraNytt tettsted
    7141 Bergsmo2130,425045 GrongNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    7504 Saltstraumen3680,341804 BodøNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    7771 Røstlandet3310,621856 RøstNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    8092 Skøelv3050,445419 SørreisaNytt tettsted. Har eksistert tidligere
    0013 Stikkaåsen3003 SarpsborgUtgått
    0587 Setskog3026 Aurskog-HølandUtgått
    0622 Leirsund3030 LillestrømUtgått
    0640 Hakadal3031 NittedalUtgått
    1645 Raufoss3407 GjøvikUtgått
    1645 Raufoss3443 Vestre TotenUtgått
    2004 Konnerud3005 DrammenUtgått
    2093 Geilolie3044 HolUtgått
    2626 Brunstad3804 SandefjordUtgått
    5031 Førde4612 SveioUtgått
    5603 Hestnes4644 LusterUtgått
    5734 Bergsida4651 StrynUtgått
    6049 Leikong1515 Herøy (Møre og Romsdal)Utgått
    6083 Sætrebakkane1520 ØrstaUtgått
    6195 Innfjorden1539 RaumaUtgått
    6371 Liabø5055 HeimUtgått
    7111 Sandvika5042 LierneUtgått
    7743 Ramsund5412 Dielddanuorri - TjeldsundUtgått
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for befolkning, areal og befolkningstetthet i tettsteder. Den dekker også antall innbyggere som bor tett og spredt i hver kommune og i hvert fylke.

SSBs tettstedsdefinisjon

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter, men for noen arealkrevende bygningstyper – som boligblokker, industribygg, kontor/forretningsbygg, skoler, sykehus osv. – kan avstanden økes til 200 meter. Tilgrensende bebygde og opparbeidede områder, som parker, idrettsanlegg og industriområder, skal være del av tettstedet. Husklynger med minst 5 næringsbygninger eller 5 boligbygninger tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Personer fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Standard for tettstedsinndeling

Standard klassifisering av tettstedene etter innbyggertall:

200 - 1 999 bosatte
2 000 - 19 999 bosatte
20 000 - 99 999 bosatte
100 000 eller flere bosatte

I publisering på Befolkning og areal i tettsteder og fra 1. januar 2008 på situasjonsfilen brukes klassifiseringen:

200-499 bosatte
500-999 bosatte
1 000-1 999 bosatte
2 000-19 999 bosatte,
20 000-99 999 bosatte
100 000 eller flere bosatte.

Regler for endring av tettstedsnummer og tettstedsnavn
Ved sammenslåing av 2 eller flere tettsteder får sammenslått tettsted alltid tettstedsnummeret til det største tettstedet. Ved sammenslåing av tettsteder under 10 000 innbyggere beholder man alltid kun tettstedsnavnet til største tettsted. Dersom et sammenslått tettsted får et innbyggertall på over 10 000 beholdes kun tettstedsnavnet til største tettsted dersom største tettsted har mer enn dobbel så stor befolkning som minste tettsted. Hvis største tettsted ikke har dobbelt så stor befolkning som minste tettsted gis det sammenslåtte tettstedet delt navn.

Reglene gjelder fra og med tettstedsavgrensningen 2013, og har ikke tilbakevirkende kraft.

Navn: Tettsteders befolkning og areal
Emne: Befolkning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for befolkningsstatistikk

Statistikken gir i tillegg til tall for det enkelte tettsted også tall for antall bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk fordelt på grunnkrets og kommune.

Årlig

Ingen.

Tettstedsnummer, tettstedsnavn, kode for tett/spredt, kode for tettstedsstørrelse og tettstedsareal blir lagret på individfilen over bosatte i Norge per 1. januar hvert år.

En fil med påført tett/spredt-kode for alle adresser ble tidligere overført til Kartverket for innlasting i GAB/Matrikkelen. Ved innføring av Matrikkelen tok man i Kartverket i bruk de digitale tettstedsgrensene (tettstedspolygonene) for å påføre tett-kode (tettstedsnummer og tettstedsnavn) på adressene i Matrikkelen. Kartverket tar en overlay mellom adressepunkt og tettstedsflatene.

Tettsted er en regional avgrensning som kan være med på å beskrive urbaniseringen i Norge. Skillet mellom bosettingsformene tettbygd og spredtbygd strøk brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Tettsted er en viss erstatning for et manglende statistisk bybegrep.

Begrepet tettsteder er brukt i SSB siden folketellingen i 1960. Med enkelte modifikasjoner er den definisjonen som da ble laget nyttet ved alle tellingene fra 1960.

I 2013 ble metoden lagt om for å kunne ta i bruk nye og mer detaljerte kartgrunnlag som da var blitt tilgjengelige. Tettstedsdefinisjonen lå imidlertid fast, og hovedtrekkene i metoden var de samme som tidligere, men med de nye datagrunnlagene kunne tettstedsgrensene tilpasses bedre til grensene for faktisk bebygde og opparbeidede arealer. Med metoden fra 1999 ble det dannet en randsone omkring tettstedene som i praksis ofte var ubebygd, og som kunne utgjøre et betydelig areal, særlig for små tettsteder. Metoden fra 2013 fanger opp bebygde og bosatte arealer mer effektivt, noe som gjenspeiles i nedgang i tettstedsareal, og økning i antall bosatte. Ved innføring av ny metode økte befolkningstettheten med 16 prosent. Det er forklart mer om dette bruddet i tidsserien i avsnittet «sammenlignbarhet over tid og sted»

Fra 1960 til 2001 er det blitt utarbeidet befolkningsstatistikk for tettsteder i forbindelse med folke- og boligtelling hvert tiende år.

Bosettingskart ble laget i samarbeid med Kartverket i 1960, 1970 og 1980.

Fra og med 1990 er statistikken utarbeidet pr. 1. januar hvert år. På www.ssb.no/geodata er det publisert tettstedsstatistikk siden 1999, og digitale tettstedsgrenser ligger her tilgjengelig for fri nedlasting fra og med årgang 2003 Befolkning og areal i tettsteder.

I tillegg publiseres tettsteder som en karttjeneste på i SSBs kartportal, og som nedlastbare kartdata i Geonorge.

Statistikken brukes i mange analyser som en viktig variabel for å forklare variasjoner i sosiale, miljømessige og demografiske forhold. Eksterne brukere er derfor særlig planleggingsetater og forskningsmiljøer. Opplysninger om bosettingsformene tett og spredt benyttes i mange av SSB sine statistikker og undersøkelser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

De internasjonale anbefalingene og definisjonene harmonerer bra med den norske definisjonen. Den viktigste forskjellen er avstandskriteriet mellom hus som i de internasjonale anbefalinger er satt til 200 meter, mens den norske har 50 meter som normalkriterium. I den nordiske definisjonen tillates skjønnsmessige avvik fra 200 meter grensen (både større og mindre maksimalavstand). Den norske definisjonen åpner for å øke fra 50 meter grensen skjønnsmessig i enkelttilfeller (Rapporter 1999/29).

I tillegg til befolkningsstatistikk for tettsteder, blir det også publisert arealstatistikk for tettstedene Arealbruk i tettsteder.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen.

Populasjonen er personer registrert bosatt i Norge. Observasjonsenheten er person.

Bygningspunkt fra Matrikkelen, bygningsomriss fra FKB, adressepunkt fra Matrikkelen med opplysninger om antall bosatte fra Det sentrale folkeregisteret. SSBs arealbrukskart, som igjen er sammensatt av en rekke kartgrunnlag, hovedsakelig fra FKB, N50 og Matrikkelen. Havflater basert på primærdata kystkontur fra Kartverket.Datakildene er Det sentrale folkeregister og Matrikkelen i Kartverket. Matrikkelen inneholder opplysninger om grunneiendommer, adresser og bygninger.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall personer med egenskapene tett og spredt.

Ingen.

Dersom tre eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og at dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellene avrundet eller prikket.

Siden 1960 har det vært visse endringer i definisjonen av tettsteder.

I perioden 1990 til 1998 har det blitt utarbeidet årlig tettstedsstatistikk som bygger på kommunenes egne registreringer i GAB-registeret/Matrikkelen.

For hvert år siden 1999 (med unntak av 2001 og 2010) har SSB foretatt en automatisk avgrensing av tettstedene. Ved hjelp av numerisk adresse, adresse-/bygningskoordinat og et geografisk informasjonssystem (GIS), blir bygninger og tilhørende befolkning gruppert sammen til tettsteder. Denne metoden å avgrense tettsteder på har sin styrke i at tettstedsgrenser bygger på strengt objektive kriterier, noe som gjør det mulig å sammenlikne statistikk over tid og mellom tettsteder.

Kvaliteten på statistikken vil til enhver tid være avhengig av hvor fullstendig og nøyaktig stedfestingen i registrene er.

Fra og med tettstedsstatistikken 2013 er det tatt i bruk en ny metode for tettstedsavgrensing. Metoden bruker SSB sin arealbruksavgrensing som viktigste datakilde. Den nye metoden vil gi en mer nøyaktig avgrensing, der yttergrensene til tettstedene i stor grad vil følge grensene til veier og bebygde elementer, f.eks. tomtegrenser. Endringen fører til at vi slipper den ubebygde randsonen omkring tettstedene. Det blir bufret på grunnlag av bygningenes grunnriss og ikke punkt som tidligere. Korrigering av feil i bufferavstand for enkelte bygningstyper har medført endringer i tettstedsgrensene. Metoden er dokumentert i et eget notat.

Selv om tettstedsdefinisjonen er den samme, vil den nye avgrensingsmetoden få konsekvenser for befolkningsstatistikk for tettsteder. Tall fra gammel og ny metode kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Feilkildene og usikkerheten i statistikken er først og fremst knyttet til registrene som brukes. Ved en kobling mellom Det sentrale folkeregister og Matrikkelen skal hver person få påført koordinat til bosted. Man er derfor avhengig av at koblingsnøkkelen (numeriske adresse) er lik i de to registrene. Selve utfyllingsgraden og kvaliteten på koordinatene i Matrikkelen er naturligvis også avgjørende.

For personer som etter koblingen mangler koordinat, søkes det i Matrikkelen etter andre kilder, som koordinat til bygning eller grunneiendom. Usikkerheten ved disse koordinatene er større enn der koordinatene blir påført direkte fra adresseregisteret.

Ingen.

Kontakt