Flyttinger

Oppdatert: 26. april 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Innvandring til Norge
Innvandring til Norge
2020
38 075
personer

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker
Alle flyttinger, innenlandske og fra og til utlandet. Hele landet og fylker1
2020
InnflyttingerUtflyttingerNettoinnflytting
Alle flyttingerFra utlandetInnenlandskeAlle flyttingerTil utlandetInnenlandskeAlle flyttingerFra utlandetInnenlandske
Hele landet65 02315 32649 69766 85511 42655 429-1 8323 900-5 732
Viken46 6647 98638 67837 7546 38531 3698 9101 6017 309
Oslo42 0498 73133 31843 8567 78036 076-1 807951-2 758
Innlandet10 4221 8468 57610 3681 3908 97854456-402
Vestfold og Telemark13 0992 34810 75110 4901 3239 1672 6091 0251 584
Agder8 4111 6546 7577 2958736 4221 116781335
Rogaland10 6893 6737 01610 1082 2887 8205811 385-804
Vestland13 8583 9969 86213 3042 47510 8295541 521-967
Møre og Romsdal6 3361 4634 8736 2787445 53458719-661
Trøndelag - Trööndelage12 7092 9869 72311 4351 8599 5761 2741 127147
Nordland5 9491 4594 4906 6136145 999-664845-1 509
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku7 0221 9335 0898 3761 0137 363-1 354920-2 274
1Unntatt flyttinger mellom kommunene innenfor fylket
Standardtegn i tabeller
Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere
Innvandring og utvandring. I alt, norske og utenlandske statstborgere
Innflyttinger i altUtflyttinger i altNettoinnflytting i altNorske statsborgere, innflyttingerNorske statsborgere, utflyttingerUtenlandske statsborgere, innflyttingerUtenlandske statsborgere, utflyttinger
196815 35013 6441 7066 8487 5328 5026 112
196915 64113 5262 1156 5497 4219 0926 105
197017 38318 352-9697 55811 4189 8256 934
197119 29712 6826 6158 4027 45410 8955 228
197218 38813 9654 4237 9857 36610 4036 599
197317 38313 9393 4447 4908 2239 8935 716
197419 20914 2874 9227 6918 23811 5186 049
197519 55114 7824 7697 6317 97111 9206 811
197618 95514 0664 8896 9467 24212 0096 824
197719 40314 3695 0347 5747 28911 8297 080
197818 82514 8513 9746 6427 22712 1837 624
197917 83115 0852 7466 6187 46611 2137 619
198018 77614 7054 0716 9437 41711 8337 288
198119 69814 5225 1766 6377 27013 0617 252
198220 46814 7285 7406 4787 51013 9907 218
198320 06315 7784 2856 9737 82313 0907 955
198419 68815 9273 7616 8518 31012 8377 617
198521 85815 6306 2286 9528 10814 9067 522
198624 19616 7457 4517 6628 32116 5348 424
198731 14917 38013 7697 3568 78923 7938 591
198829 96419 82110 1436 92310 50123 0419 320
198925 84727 300-1 4537 46316 73718 38410 563
199025 49423 7841 7109 80014 01615 6949 768
199126 28318 2388 04510 2099 88116 0748 357
199226 74316 8019 9429 5818 74417 1628 057
199331 71118 90312 8089 4168 45222 29510 451
199426 91119 4757 4369 0449 89217 8679 583
199525 67819 3126 3669 19610 32016 4828 992
199626 40720 5905 8179 21110 55817 19610 032
199731 95721 25710 7009 93111 22322 02610 034
199836 70422 88113 8239 95710 87626 74712 005
199941 84122 84218 9999 61110 15232 23012 690
200036 54226 8549 6888 75711 92327 78514 931
200134 26426 3097 9558 85211 09325 41215 216
200240 12222 94817 1749 33410 67530 78812 273
200335 95724 67211 2859 17010 32726 78714 345
200436 48223 27113 2118 6189 41527 86413 856
200540 14821 70918 4398 7939 08131 35512 628
200645 77622 05323 7238 3519 56337 42512 490
200761 77422 12239 6528 2768 79853 49813 324
200866 96123 61543 3468 1408 45758 82115 158
200965 18626 54938 6378 5048 16856 68218 381
201073 85231 50642 3468 7879 01065 06522 496
201179 49832 46647 0328 7399 58370 75922 883
201278 57031 22747 3438 5589 92970 01221 298
201375 78935 71640 0738 85510 68066 93425 036
201470 03031 87538 1558 6018 55561 42923 320
201567 27637 47429 8028 20810 09059 06825 844
201666 80040 72426 0768 2929 99458 50830 730
201758 19236 84321 3498 41810 22049 77426 623
201852 48534 38218 1038 0799 85644 40624 526
201952 15326 82625 3277 5839 25644 57017 570
202038 07526 74411 3317 2576 88430 81819 860
Standardtegn i tabeller
Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt
Innenlandske flyttinger. Mellom kommuner i alt
I altPer 1000 av middelfolkemengden
2011226 36145,7
2012230 34345,9
2013234 79546,2
2014237 86146,3
2015245 73547,3
2016241 36246,1
2017248 52847,1
2018244 35346,0
2019245 46745,9
2020247 25746,0
Standardtegn i tabeller
Innenlandske flyttinger
Innenlandske flyttinger1 2
FlyttingerFlyttinger per 1 000 av middelfolkemengden
20202020
Mellom kommuner247 25746,0
Mellom fylker139 13325,9
Mellom seks landsdeler (2020-)89 63016,7
1Oslo og Viken er her regnet som ett fylke.
2Landsdeler: Oslo og Viken; Innlandet; Agder og Sør-Østlandet (Agder, og Vestfold og Telemark); Vestlandet (Rogaland, Vestland, og Møre og Romsdal); Trøndelag; Nord-Norge (Nordland, og Troms og Finnmark).
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser innvandringen til og utvandringen fra Norge, samt flytting innen og mellom norske kommuner.

Bosatt

Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er endret flere ganger, sist 1.10.1998.

Noen hovedpunkter fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosatt i Norge

Personer som kommer fra land utenfor Norden blir regnet som bosatt i Norge når de tar opphold med den hensikt å bli i landet i minst 6 måneder. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til land utenfor Norden. Ved flytting fra Norge til et annet nordisk land gjelder ikke alltid 6-månedersregelen, da landene har ulike tidsgrenser og bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989. Denne avtalen avløste en liknende avtale fra 5. desember 1968.. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordisk land gjelder altså 6-månedersregelen.

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, og som ved utreisen var folkeregistrert i en norsk kommune, skal fremdeles regnes som bosatt i denne kommunen, og flytting til og fra disse områdene kommer ikke med i flyttestatistikken. Norsk personale ved norsk diplomati og konsulatvesen og norsk militært personell som blir beordret til tjeneste i utlandet blir regnet som bosatt i Norge. Det samme gjelder husstandene deres. Utenlandsk personale ved utenlandsk diplomati og konsulatvesen og utenlandsk personell tilknytt NATO blir ikke regnet som bosatte i Norge. Det samme gjelder husstandene deres.

Hovedregelen for hvor i Norge en skal regnes som bosatt

Der han/hun har sin regelmessige døgnhvile. Dersom døgnhvilen vekselsvis blir tatt på to eller flere steder, skal en person regnes som bosatt der han/hun etter en samlet vurdering kan sies å ha sitt mest faste tilholdssted. Ektefeller med felles hjem og personer som har felles hjem med barna sine, blir regnet som bosatte i dette hjemmet uten hensyn til hvor døgnhvilen blir tatt. Enslige personer som tar utdanning i en annen kommune skal som hovedregel fremdeles bli regnet som bosatt der de bodde før utdanningen startet (foreldrenes bosted). Tilsvarende registreringsprinsipp gjelder også for vernepliktige under førstegangstjeneste, sivilarbeidere, personer i fengsel og personer innlagt på sykehus. Personer som er innlagt eller plasserte i andre institusjoner eller i privat pleie, blir som hovedregel regnet som bosatt der oppholdet er tenkt å vare, eller viser seg å vare, i minst 6 måneder. Fra og med mars 1987 til og med januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte i landet - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke ble ferdig behandlet. Før og etter denne perioden har kun asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert som bosatte.

Innflyttinger, utflyttinger

Flyttinger kan være innen en kommune, mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med.

Nettoinnflytting

Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger.

Rate

Begivenheter i en periode dividert med folkemengde. Perioden er som oftest 1 år. I perioder på 5 år publiseres tabellene med gjennomsnitt for 5-årsperioden. Eks. Innenlandske flyttinger etter femårsaldersgrupper pr. 1000 middelfolkemengde i samme aldersgrupper.

Sentralitet

Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune. Fra og med 2018 ble det innført en ny standard for sentralitet, og denne ble revidert i 2020. Indeksen er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, og har verdier mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000. Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunen har verdier ned mot 300.

Navn: Flyttinger

Emne: Befolkning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for befolkningsstatistikk

Land, landsdel, fylke og kommune.

Årlig

Rapportering til FN og Eurostat

Fil på individnivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

De historiske dataene om flyttinger gjelder bare utvandring til andre verdensdeler ("oversjøiske land") for årene 1825-1965. Årlige totaltall for utvandrede er gitt i Historisk statistikk. Fra 1951 fikk vi en mer omfattende statistikk over flytting. Opprettelsen av folkeregistrene gjorde det mulig for Statistisk sentralbyrå å utarbeide statistikk over flyttinger, både mellom norske kommuner og til og fra utlandet. Flytting er definert som skifte av bosted. Flytting innen kommunen er med i statistikken for første gang i 1999. Tidligere er flyttinger innen kommunen ikke med. Statistikken over flyttinger er generelt noe mindre pålitelig enn statistikken over andre befolkningsendringer. På grunn av manglende rapportering blir særlig tallene for flytting til utlandet for lave.

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som forskningsmiljø innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er ett av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

I statistikken Folkemengde og befolkningsendringar finnes kvartalsvise tall for flyttinger, men med færre variabler enn i denne statistikken. Landbakgrunn, fra- og tilflyttingsland, kjønn, alder og siviltilstand er kun er tilgjengelig i statistikkbanktabellene tilhørende den årlige flyttestatistikken du nå er inne på.

Flyttinger inngår i befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden.

Flyttestatistikken som blant annet gir flyttinger til/fra Norge av utenlandske statsborgere i løpet av ett år kan ha innvirkning på tallet på tildelinger av norske statsborgerskap sju år seinere.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle flyttinger registrert i løpet av året mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. En person som flytter flere ganger i kalenderåret, regnes med tilsvarende antall ganger. Flyttinger innenfor kommunene er med i statistikken for første gang i 1999.

Fra 1998 omfatter statistikken i all hovedsak flyttinger som faktisk hendte i løpet av året. Flyttinger fra årene før 1998 er regnet med i 1998-tallene dersom meldingen kom i tidsrommet 1. mars 1998 til og med 29. februar 2000, det vil si for sent til å bli med i 1997-statistikken eller tidligere årganger.

I perioden 1985-1997 omfattet statistikken flyttinger som faktisk hadde skjedd i året og i tillegg bare flyttinger fra det foregående året, dvs. de som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken.

Flyttestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregisteret (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregisteret (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrerer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som registrerer alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Fra 2005 ble arbeidsmåten i folkeregistra endret, og det ble 97 større registerenheter som dekker registreringen for flere kommuner i hvert fylke. Fra 2008 ble det opprettet noen få regionkontor som tok over registreringen. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Melding om innenlandske flyttinger er basert på felles meldeplikt til folkeregisteret og posten. Flyttinger fra og til utlandet er basert på meldeplikt til folkeregisteret i innflyttingskommunen, ved flytting til utlandet er det meldeplikt til fraflyttingskommunen. Melding om flytting skal gis av flytteren selv innen 8 dager etter at flyttingen fant sted. Dette gjelder også ved flytting fra utlandet til en norsk kommune. Personer som forlater landet har plikt til å varsle utflyttingskommunen. Flytting, så vel fra som til utlandet skal meldes dersom personen "har til hensikt" at oppholdet skal vare i minst 6 måneder.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregisteret gjøres delvis ved folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Fra januar 1998 er meldinger (elektroniske kopier) blitt overført daglig fra DSF til SSB, tidligere var det månedlige overføringer. Før mai 1995 tok SSB imot meldingene på magnetbånd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Problemet med små tall under 3 løses på to måter, enten ved å undertrykke tallene i tabellene, eller ved å tilfeldig avrunde små tall uten å ødelegge viktige marginaler. Det siste gjøres ved at alle tall under 3 enten settes lik 0 eller 3, og i tillegg justeres andre tall minst mulig slik at bestemte egenskaper bevares i den opprinnelige tabellen. Det kan bety at summene i rader og kolonner bevares når små tall avrundes.

Siden det for årene 1960, 1970 og 1980 er en opphopning av flyttinger, er sammenlignbarheten ikke fullt så god i disse årene som i de øvrige årene. I 1998 ble omfanget av hvilke flyttinger som blir tatt med endret, dette førte til en økning på utvandringer som kan ha betydning for sammenlignbarheten.

Dersom statistikken sammenlignes på regionale nivåer over tid skal en være oppmerksom dersom det har vært sammenslåinger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

Flyttetallene for de første årene meldingsrutinene var i bruk er de mest usikre. Tallene for årene 1960 og 1970 omfatter en rekke flyttinger over kommunegrensene som fant sted i foregående tiårsperiode, men som ikke ble oppdaget og registrert før folkeregistrene ble kontrollert mot folketellingene i henholdsvis 1960 og 1970. Dessuten viste det seg at en del personer som stod registrert som bosatte i Norge ved folketellingene, hadde flyttet fra landet. Dette er forklaringen på en markert økning i tallet på flyttinger disse to årene. En noe tilsvarende, men mindre opphopning av innenlandske flyttinger synes å gjelde 1980. Det høyere tallet dette året skyldes trolig at flyttinger som fant sted tidligere år, ble meldt/registrert i 1980 selv om folketellingen var kontrollkilde.

Fra mars 1987 til januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke var ferdigbehandlet. Før og etter denne perioden hadde bare asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert. Personer som flytter fra landet uten å melde utflytting har også i de seinere årene vært en viktig feilkilde. Undersøkelser i 1993 medførte at folkeregistrene utregistrerte nær 3 000 utlendinger som tidligere hadde forlatt Norge uten å melde flytting. Oslo ble mest berørt av denne utregistreringen (1 600 personer). En del av denne utflyttingen skulle vært fordelt over flere år. Også i 1994, 1995, 1997 og 1998 ble det gjort slik utregistrering. I 1998 ble det utregistrert nærmere 1 100 personer som hadde forlatt Norge før 1997. Disse er med i tallet på utvandringer for 1998. Siden 2012 har Skattedirektoratet hatt omfattende utregistering av personer som har flyttet fra landet uten å melde fra.

Registerfeil: Kvaliteten på meldingene er generelt svært god, selv om utvandringsstallene har vært noe lave på grunn av manglende rapportering.

Trass i tiltak for å utregistrere personer som har reist fra landet uten å melde fra, vil det alltid være en del som står registrert som bosatte i Norge uten å være det lenger. På den annen side er det, (utenom asylsøkere som venter på oppholdstillatelse), til enhver tid et ukjent antall personer som oppholder seg ulovlig i landet, og som derfor ikke er med i folketallet. Siden registreringsproblemene drar i hver sin retning, kan de i antall til en viss grad oppveie hverandre.

Ikke relevant




Kontakt

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42

Vilni Verner Holst Bloch

vilni.verner.holst.bloch@ssb.no

40 81 14 18

Oppdrag befolkningsstatistikk

befolkning@ssb.no