Koronaflytting og andre flyttinger i 2020

Det første koronaåret ble et spesielt år også i flyttestatistikken. Nedgangen i innvandring fra 2019 var hele 14.000, til det laveste nivået siden 2004. De innenlandske flyttingene var langt mer normale i omfang, med en liten økning fra 2019, men med noen koronarelaterte endringer.

Flyttingene mellom fylkene nesten som normalt

Flyttestrømmene mellom fylkene skiller seg ikke mye fra det det vi har sett de senere år. Viken er fylket som har desidert størst netto innflytting, fulgt av nabofylket Vestfold og Telemark.

Ellers er det kun Agder og Trøndelag som har et beskjedent flytteoverskudd. Innlandet, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal opprettholder folketallet på grunn av innvandring, mens tre fylker har hatt større samlet utflytting enn innflytting. Disse fylkene har altså et flytteunderskudd, tross innvandring. To av dem er Nordland og Troms og Finnmark. I tillegg er det Oslo.

Uvanlig stor utflytting fra Oslo

At ikke Oslo hadde større nettoinnvandring enn innenlands flytteunderskudd, er uvant. Sist det skjedde var i 2000. Den uvanlig høye utflyttingen fra Oslo 4. kvartal i 2020 bidro sterkt til dette. Det har vært spekulert i om korona har skylden for denne markerte økningen i utflytting på slutten av året. Siden livet for tiden er lettere og mer normalt de fleste andre steder i landet enn i Oslo, og det har vist seg mulig for mange å utføre sitt arbeid fra hjemme – uansett hvor det ligger.

De fire mest folkerike kommunene etter Oslo – Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum – hadde også større innenlands utflytting i fjerde kvartal 2020 enn samme kvartal i 2019. Økningen var likevel bare halvparten så stor som i Oslo, 14-17 prosent, mot 36 prosent i Oslo. En mulig forklaring kan være at korona kan ha fått noen til å forlate også disse kommunene, men ikke i samme omfang som i Oslo.

Koronaflyttinger?

Hvordan har det så vært med den generelle flytteaktiviteten i 2020? Flytter folk mer eller mindre i krisetider? På grunn av kommunereformen er det ikke så enkelt å svare på dette. Med færre og større kommuner nå enn før, er det forventet færre flyttinger mellom kommuner etter reformen, da en del av flyttingene som tidligere gikk mellom kommuner nå er flyttinger innenfor kommuner.

Flyttestatistikken viser imidlertid bare små forskjeller mellom 2020 og årene før, noe som tyder på at flytteaktiviteten har økt noe i 2020, spesielt på slutten av året.

Færre innvandringer og uendret antall utvandringer

Mens antall innvandringer sank betraktelig i 2020, var antall utvandringer på nivå med 2019. Av landene som vanligvis har størst innvandring til Norge har nedgangen i nettoinnvandring vært størst fra India (-980) og Filippinene (-970). Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2.250 til 2.010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer. Samtidig økte nettoinnvandringen noe fra Sverige (+540), Jordan (+410) og Storbritannia (+330). Hovedgrunnen til økningen i nettoinnvandringen fra Sverige var at utvandringen til Sverige sank med 770 fra året før.

Flytting og sentralisering

Tabell 1. Flytting mellom kommuner etter fra-sentralitet og til-sentralitet. 2020 Prosent

Til tabellen

De som flytter fra en av de mest sentrale kommune flytter gjerne til en annen sentral kommune. Slik er det også andre veien. Det er forholdsvis få som flytter fra de minst sentrale kommunene til de mest sentrale. Tabellen sier at det er mer sannsynlig at en som flytter fra Røst flytter til Bodø (sentralitet 3) enn til Oslo. En som flytter fra Bodø vil mer sannsynlig flytte til Oslo enn til en eller annen utkantkommune.

Sentralisering også innenfor kommunene

Flyttinger mellom kommuner er i sum sentraliserende. Samtidig er det flere som flytter innenfor kommuner enn mellom kommuner. Det har for øvrig ikke vært noen endring i nivået på disse flyttingene i 2020. Også flyttinger innenfor kommunene bidrar til å endre hvor sentralt folk bor, men på ganske ulike måter rundt om i landet.

Forskjellene mellom sentralitetsklassene viser at det er helt ulike mekanismer i sving i sentrale og mindre sentrale kommuner. I de mest sentrale kommunene går flyttestrømmene ut fra sentrum. Samtidig er det stadig påfyll i sentrum utenfra, både fra andre kommuner og fra utlandet.

I den andre enden av skalaen er bildet helt motsatt. De mindre sentrale kommunene har gjerne et større spenn i sentralitet, fra isolerte øysamfunn uten veiforbindelse, til kommunesenteret. Og hovedtrenden er at utkantene i kommunene tynnes ut, mens befolkningen i økende grad samles i og rundt kommunesenteret.