Flytting

Ukrainske flyktninger preger flyttestatistikken for 2023 som for 2022, og aller mest i de minst sentrale delene av landet. Ukrainerne som kom i 2022 har nå hatt lengre tid på seg til å flytte innenfor Norge. Mange kommuner kan takke ukrainerne for positive flyttetall.

Hele 69 prosent av kohortene vi fulgte har vært innom en annen kommune enn den de bodde i som 15-åringer innen de ble 35 år gamle. Ifølge Folkeregisteret i hvert fall.

Et presist anslag på befolkningsstørrelsen er vesentlig for brukere av befolkningsstatistikk. I Norge, der befolkningsstatistikk er basert på et kontinuerlig oppdatert befolkningsregister har vi en god idé om hvor stor befolkningens størrelse er og hvordan den er sammensatt.

Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge bosettingsmønstre blant velferdskandidater som er oppvokst i Troms og Finnmark.

Folkeregisteret er datakilden for SSBs migrasjon- og flyttestatistikk. Folkeregisteret inneholder ikke opplysninger om hvorvidt flyttinger går til eller fra asylmottak. Utgangspunktet for arbeidet som her er gjort, er det som finnes av adresseopplysninger rundt asylsøkeres i perioden 2013-2022.

We document estimation results related to semi-log econometric models for scaled net domestic migration and commuting using panel data for 89 economic regions in Norway for the period 2001-2014.

Kohorter med ungdommer som var 15 år i perioden 1978-2002 blitt fulgt fram til 35-års alder. Vi har tatt utgangspunkt i en metode for analyse av flyttinger utviklet av Kjetil Sørlie (Sørlie, 2003).

Krig i Ukraina har gitt stor innvandring. Lokalt gir dette utslag i statistikken for kommunene.

Etter at korona ga en markert nedgang i innvandringene i 2020, kom det igjen betraktelig flere innvandrere i 2021, noe som har hjulpet på befolkningsutviklingen i mange kommuner. De fleste som flytter, flytter imidlertid innenfor landets grenser, og mange av dem flytter kort.

Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidatenes studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet.

Vi modellerer flyttestrømmer og pendling mellom 89 økonomiske regioner i Norge (NUTS 4) for individer i alderen 15-74 år og utnytter ‘makro’ paneldata for årene 2001-2014.

Personer med flyktningbakgrunn flytter i mindre grad enn tidligere fra der de blir bosatt og til andre steder av landet. De som blir bosatt i Oslo, er mest bofaste, mens det er større fraflytting fra de nordligste fylkene.

Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet er en historisk gjennomgang av Norges befolkning sett gjennom en befolkningstabell. Med utgangspunkt i en enkelt, men omfangsrik tabell, gjør forfatter Espen Søbye reisen gjennom Norges historie. Han vil gi et oversiktsbilde av den norske befolkningen gjennom tidene.