En befolkningsframskriving er en beregning av framtidens befolkning. Den forteller oss hvor stor befolkningen vil bli og hvordan den vil være sammensatt basert på et sett med demografiske forutsetninger. Dette er forutsetninger om fruktbarhet, levealder, flytting mellom kommuner og inn- og utvandring framover i tid.
Figuren viser de ulike komponentene i befolkningsframskrivingene – fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, med historisk utvikling og framskrivingen i tre alternativer. Hovedfiguren viser folketallet fra 1980 da vi var 4 millioner i Norge, til i dag hvor vi er 5,63 millioner og frem til 2060 da vi forventer å være ca. 6,3 millioner. Vi passerer 6 millioner i 2038 ifølge hovedalternativet.
Hva er en befolkningsframskriving?
En framskriving viser hva som skjer dersom forutsetningene blir realitet. SSBs forutsetninger i befolkningsframskrivingene er hovedsakelig fundert i historiske data. Som vi vet, kan framtiden ofte være forskjellig fra fortiden. For eksempel vil innvandringen av ukrainske flyktninger de siste årene, som ble spredt utover hele landet, kunne bety en for optimistisk befolkningsvekst for mange distriktskommuner i framskrivingene, hvis innvandringen framover kommer hovedsakelig til bykommuner.
Størsteparten av befolkningen som bor i Norge om fem eller ti år bor her allerede i dag. I 2027 vil de fleste av oss være ett år eldre, bo på samme sted, med mange av de samme demografiske kjennetegnene. Det vi er mer usikre på, er hvor mange barn som blir født, hvor lenge vi lever, og hvor mange som flytter til og fra landet. Innvandring regnes som den klart mest usikre delen. Det ble blant annet tydelig under Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da det siden den gang er bosatt over 85 000 ukrainere i Norge.
Målet med en befolkningsframskriving er å forstå hvordan befolkningen utvikler seg under forutsetninger for demografisk atferd for fremtiden. Den faktiske befolkningsutviklingen kan (og trolig vil) være annerledes, ettersom det er mulig å gjøre tiltak basert på framskrivingene som endrer utviklingen.
Slik beregner vi befolkningsutviklingen
SSB lager framskrivinger ved hjelp av to modeller. Den nasjonale modellen (BEFINN) framskriver folketallet i Norge etter ettårig alder og kjønn fram til år 2100, og skiller mellom innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Den regionale modellen (BEFREG) bruker forutsetningene fra den nasjonale modellen, og framskriver folketallet i alle fylker og kommuner etter alder og kjønn fram til 2050, og inkluderer innenlandsk flytting mellom kommunene. Fordi det er to modeller, vil ikke summen av befolkningen i alle kommuner eller fylker nødvendigvis være lik folketallet fra den nasjonale modellen.
Begge modellene bruker kohort-komponentmetoden: vi tar utgangspunkt i befolkningen ved årets begynnelse og legger på antakelser om fødte, døde, innvandring, utvandring og flytting for å regne ut neste års befolkning. Dette gjøres for hvert år fram til 2050 for kommunene eller 2100 nasjonalt.
Fordi framtiden er usikker, lager SSB flere ulike alternativer. Hvert alternativ beskrives med fire bokstaver – én for hver komponent – i rekkefølgen fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. M står for middels, L for lav, H for høy. Hovedalternativet (MMMM regionalt, MMM nasjonalt) bruker mellomnivået for alle komponentene.
Hovedresultater fra 2026-framskrivingene
Vi blir flere, men veksten avtar. Befolkningen øker fra rundt 5,6 millioner i 2026 til om lag 6,2 millioner i 2050 og videre til nesten 6,4 millioner i 2100. Fram til midten av 2040-tallet fødes det fortsatt flere enn det dør. Etter det får vi et fødselsunderskudd, og veksten drives av positiv nettoinnvandring.
Befolkningen blir tydelig eldre. Aldringen er det vi er mest sikre på: det er en trend i alle alternativene, også der vi forutsetter høy fruktbarhet og lav levealder. Allerede rundt 2032 vil det for første gang være flere over 65 år enn barn og unge under 20. I 2050 vil omtrent én av fem være 70 år eller eldre, og antall personer over 80 forventes å doble seg innen 2050.
Innvandrerbefolkningen vokser og blir eldre. Andelen innvandrere øker fra 17,5 prosent i 2026 til litt over 22 prosent i 2050. Gruppen av innvandrere som har bodd i Norge i over 15 år nesten tredobles, fra 361 700 i 2026 til godt over 900 000 i 2050.
Veksten er ujevnt fordelt. I 2026-framskrivingene forventes 224 av 357 kommuner å vokse fram mot 2050 – mest vokser bykommunene og deres naboer. Oslo alene anslås å få over 110 000 flere innbyggere, og Akershus er fylket med sterkest forventet vekst (20 prosent). Nordland er det eneste fylket som anslås å krympe (-3 prosent). Andelen som bor i de mest sentrale kommunene, de tre høyeste sentralitetsklassene, øker til 74 prosent i 2050. Aldringen er sterkest i distriktene.
Hvordan har tidligere framskrivinger truffet?
Folketallet i Norge er forutsigbart fra år til år og de fleste av oss er ett år eldre neste år og bor på samme sted. Det gjør at framskrivingene ofte treffer godt på kort sikt, men avviket vokser jo lenger fram i tid vi ser. I 2008 ble folkemengden i 2026 framskrevet til å være 5,67 millioner, i 2016 5,72 millioner og i 2024 var befolkningen framskrevet til 5,63 millioner. Faktisk folkemengde 1. januar 2026 var 5,63 millioner. Framskrivingene har altså historisk truffet relativt godt på total folkemengde på kort sikt. Andre komponenter, blant annet innvandring, har hatt lavere treffsikkerhet, ofte grunnet enkelthendelser som krig eller politiske vedtak, som kan endre bildet på kort tid.
Et annet eksempel er endringene i fruktbarheten. SFT falt tydelig fra 2009 til 2023, lavere enn tidligere framskrivinger hadde lagt til grunn. Framskrivingen fra 2024 har derimot lagt til grunn en litt for lav SFT for 2025. Usikkerheten på kommunenivå er naturligvis større enn for landet ved at den også omfatter flytting, som er vanskelig å forutsi.
Figuren viser folketallet i Norge fra 2010 og framskrevet for framskrivingene gjort i 2018, 2022, 2024 og 2026. Framskrivingen har lavere forventet vekst enn 2018-framskrivingen, men høyere vekst enn de andre årene.
Slik bruker du befolkningsframskrivingene
Framskrivingene er ment som et utgangspunkt – ikke en fasit. Brukere som kjenner lokale forhold, vil ofte ha kunnskap som ikke er innebygget i modellen: en planlagt utbygging, ny infrastruktur eller et nedleggingsvedtak. Slike forhold kan påvirker befolkningsutviklingen lokalt, men ikke SSBs befolkningsframskriving før de faktisk synes i statistikken. Noen unntak gjøres likevel, slik som forventet innvandring fra Ukraina i befolkningsframskrivingen 2022.
På SSBs nettsider finner du flere verktøy for å bruke tallene aktivt:
- Statistikkbanken har detaljerte tabeller med framskrevet folkemengde, fødte, døde, flytting og nettoinnvandring for hver kommune – som du kan justere selv ved å velge ulike alternativer eller endre tallene direkte.
- Visualiseringen lar deg sammenligne kommuner og velge mellom alle 15 alternativer, aldersgrupper, kjønn og år.
- Kommunekartet gir en visuell oversikt over befolkningsvekst, alderssammensetning, fruktbarhet og levealder for alle landets kommuner.
- For en mer detaljert gjennomgang av justeringer, se Slik bruker du de regionale befolkningsframskrivingene
