Befolkningsframskrivinger

Statistikk

Nasjonale befolkningsframskrivinger
Beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover mot 2100
Regionale befolkningsframskrivinger
Beregninger av hvordan befolkningen i Norges kommuner vil utvikle seg framover

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 21
  1. This document introduces a new microsimulation model for population projections that integrates the national and regional cohort-component models, BEFINN and BEFREG, thereby ensuring consistency with established projection systems.

  2. Rapporten undersøker demografiske utviklingstrekk i Norge og Sverige, med særlig søkelys på fire storbyområder: Oslo og omegn, Bergen, Stavanger og Sandnes og Stockholm og omegn.

  3. Formålet med denne rapporten er å belyse de humanitære behovene i eldrebefolkningen, og hvordan disse kan se ut i framtiden. En viktig problemstilling er også hvordan den offentlige eldreomsorgen ivaretar disse behovene, både nå og i et framtidsperspektiv.

  4. I de kommende tiårene viser de nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 lavere befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større, mer etablert og eldre innvandrer­befolkning enn i dag.

  5. De nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 viser fortsatt befolkningsvekst, men den vil bli lavere framover. Framtidens befolkning vil ha flere innvandrere og eldre.

  6. 226 av landets 357 kommuner er forventet å vokse fram mot 2050, ifølge framskrivingene. Det er de store bykommunene som vokser mest, med Oslo på topp med 100 000 flere personer. Folketallet er forventet å passere 6 millioner like etter 2040.

  7. Nye framskrivinger av befolkningen i norske kommuner ble denne gang laget med et bakteppe der det har vært sterk innvandring, særlig fra Ukraina. Det gjør at vi i hovedalternativet forventer særlig sterk befolkningsvekst på kort sikt, men også vekst på lengre sikt med lavere takt.

  8. Befolkningsframskrivinger er høyt etterspurt og brukes i forskning, markedsanalyse, offentlig politikk og planlegging. Framskrivinger beregnes hovedsakelig ved hjelp av kohort-komponentmetoden, som har flere gunstige egenskaper slik som gjennomsiktighet, at den er enkel i bruk og har tett kobling til demografisk teori.

  9. Ingen framskriving er 100 prosent treffsikker. For brukerne av SSBs befolkningsframskriving er det nyttig å få informasjon om hvor store feil en må regne med. I denne publiseringen har vi beregnet mål på usikkerheten. I de nasjonale befolkningsframskrivingene SSB publiserte 5. juli 2022 kan vi forvente med 80 prosent sannsynlighet at Norges befolkning vil være mellom 5,5 og 6,8 millioner i 2060.

  10. Ingen prognose er eksakt, og derfor er det viktig å kvantifisere prognoseusikkerheten. Det betyr at prognosemakere bør beregne to typer resultater: for det første punktprognoser, som er så nøyaktige som mulig, og for det andre de statistiske fordelingene rundt punktprognosene.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet befolkningsframskrivinger.